Bilder, illustrasjoner, satire, tegneserier og andre visuelle kilder kan si mye om historiske hendelser, religiøse forhold og konflikter i samfunnet. Fag som norsk, historie og samfunnsfag blir ofte sett på som teksttunge fag og forskningsdisipliner - kan visuelle kilder brukes oftere? Vi ønsker å vise eksempler på hvordan tegning og fotografi kan trekkes inn i undervisning, og på den måten inspirere elever til å fordype seg i egne prosjekter med alternative tilnærminger. Vi sikter mot praktisk rettede foredrag og gode diskusjoner

Det blir servering av et lett måltid, samt kaffe og te. Deltagelse er gratis, men skolene må selv dekke reiseutgifter.

Seminaret arrangeres av Holbergprisen i skolen og Fritt Ord-konkurransen for elever i videregående skole.

Påmelding her, innen 1. Februar

PROGRAM

Tegninger i klasserommet

Har vi plass til å bruke tegneserier i et allerede teksttungt klasserom? Er tegneserien forbeholdt gutter med svak lesekompetanse? Det er på tide med en myteavklaring og diskusjon rundt tegneseriens plass i klasserommet, mener Ingeborg Øvern. Hun viser hvordan tegneserier kan brukes som lesestrategi og fortellingsverktøy i norsk og andre fag. Gjennom presentasjon og etterfølgende workshop skal vi sammen utforske det uoppdagede potensialet i bruk av tegneserier i undervisningen. Utgivelser av Joe Sacco, Art Spigelman, Marta Breen og Steffen Kverneland blir presentert og diskutert.

Om skildring av flyktningetematikk gjennom tegning og animasjon

Tårnet (2018) er en helaftens animasjonsfilm som handler om 11 år gamle Wardi, som er fjerde generasjons flyktning. Wardi og hennes oldefar Sidi bor sammen i et fire etasjer høyt tårn i en flyktningleir i Beirut. Skaperen av filmen Tårnet forteller om hvordan et komplekst historisk materiale kan formidles gjennom animasjonfilm.

Fokus kino viser filmen Tårnet kl 18:00 samme kveld, med etterfølgende panelsamtale mellom Mats Grorud reprentant for med Palestinakomiteen i Tromsø, en tidligere flyktning og en representant fra Tromsø filmfestival.

Spill som digitale ekskursjoner

Spillmediet er mye mer enn Fortnite, Fifa og Super Mario. Mediet assosieres hos de fleste med fritid, lek og underholdning, men har også potensial som verktøy for læring i skolen. Samspillet mellom lyd, grafikk og interaktivitet byr på en nærhet til opplevelser utover det tradisjonelle medier gir.

I dette foredraget viser Aleksander Husøy hvordan spill kan brukes til å ta med elever på digitale ekskursjoner som gir nærhet til situasjoner langt utenfor deres egen virkelighet. Ved hjelp av spillene My: Child Lebensborn, This War of Mine og Papers Please vil han demonstrere hvordan elever kan oppleve en oppvekst som tyskerbarn i etterkrigstidens Norge, føle på håpløsheten av å være sivil i en by under beleiring og avgjøre skjebnene til mennesker på flukt.

Hva er poenget med antikkens Rom?

Ikke bare grusomheter

Se video av foredraget her:

Hør podcast her:

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ynskjer velkommen og styreleiar for Holbergprisen, Sigmund Grønmo, kunngjer årets prisvinnarar. Under markeringa vil vi få høyre utsegner frå fagkomitéene for dei to prisane.

Det blir musikkinnslag og vi serverer gratis frukost og kaffi i foajén.

Arrangementet direktesendast her på sida. Streamingvindu leggast inn når arrangementet nærmar seg.

Nils Klim-komitéen møtest den 21. januar, på Kunglega Vetenskapsakademien i Stockholm for å drøfte årets nominasjonar. Med kandidatar av gjennomgåande høg kvalitet og og svært forskjellige akademiske bakgrunnar, har dei fem komitémedlemmane hatt ei krevjande jobb i å utpeike ein Nils Klim-prisvinnar for 2019. På møtet blei dei samde om si innstilling, som vil bli lagt fram for Holbergstyret i byrjinga av februar. Kunngjeringa for Holbergprisen 2019 og Nils Klim-prisen 2019 finn stad den 14. mars, kl. 09:00, på Media City Bergen. Arrangementet er ope for alle interesserte og blir direkteoverført på Holbergprisens nettsider.

Nils Klim-komitéen

For å sikre at alle nominasjonane blir gjenstand for grundig og rettvis vurdering er Nils Klim-komitéen sett saman med tanke på å sikre størst mogleg fagleg og geografisk breidde. Dei fem komitémedlemmane kjem frå kvart sitt nordiske land, og er alle anerkjende forskarar innan eit av fagfelta som prisen dekkjer. Kvart komitémedlem blir i utgangspunktet valt inn for ein periode på 3 år, med høve for gjenval.

Nyvalt leiar for komitéen er Tone Sverdrup, professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Dette var også første møtet for Dorthe Staunæs, som har tatt over etter Frans Gregersen som Danmarks representant i komiteen. Staunæs er professor i sosialpsykologi ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), AUs avdeling for uddannelsesvidenskab i Emdrup.

Keskitalo heldt innlegg om klimaberedskap

Samme kveld som komitémøtet var tidlegare prisvinnar Carina Keskitalo invitert til å halde eit fagleg innlegg på Kunglega Vetenskapsakademien. Keskitalo er professor i samanliknande politikk ved institutt ved Universitetet i Umeå og vann Nils Klim-prisen i 2007. Keskitalo heldt innlegg om utfordringar knytt til implementering av tiltak for tilpassing til klimaendringar, blant anna med bakgrunn frå si rolle som vitskapleg rådgivar for EU i samband med saker relatert til klimapolitikk. Ho påpeika at vellukka gjennomføring av klimatiltak blant anna føreset samarbeid på tvers av mange sektorar og organisasjonar i samfunnet, og at det samfunnsvitskaplege perspektivet har synt seg å vere svært nyttig for å synleggjere utfordringane som ligg i institusjonell kompleksitet, i samband med klimapolitisk arbeid.

Nominer ein kandidat til Nils Klim-prisen 2020

Alle vitskapeleg tilsette ved universitet, akademi eller andre forskningsinstitusjonar kan nominere kandidatar til Nils Klim-prisen. Nominasjonsskjemaet for 2020 er no opna. Fristen for å nominere kandidatar er den 15. juni kvart år. Aktuelle kandidatar til Nils Klim-prisen er yngre nordiske forskarar under 35 år innan fagfelta humaniora, samfunnsfag, juss og teologi.

Det er lagt opp til ein serie gratis foredrag og andre arrangement med årets Holbergprisvinnar, Nils Klim-prisvinnar og prominente gjestar frå inn- og utland. Sett av datoane alt no. Meir detaljert informasjon om kvar programpost blir lagt til etter at prisvinnarane er kunngjort, den 14. mars.

3. juni, måndag

The Nils Klim-seminaret

Fagseminar med innlegg frå årets Nils Klim-prisvinnar og panlediskusjon med inviterte gjestar.

Stad: Ikkje bestemt. Kunngjerast seinare.
Tid: 11:00–13:00

Meisterklasse med Holbergprisvinnaren 

Fem doktorgradsstipendiatar, ein frå kvart av dei nordiske landa, er valgt ut til å delta i ein eksklusiv meisterklasse med årets Holbergprisvinnar.

Stad: Ikkje bestemt. Kunngjerast seinare.
Tid: 14:00–16:00
 

4. juni, tysdag

Holbergsymposiet 

Fire prominente gjestar er inviterte til å halde gjesteforelesingar på Holbergsymposiet, som haldast til ære for årets prisvinnar. Prisvinnar vel eit overordna tema for programmet.

Stad: Universitetsaulaen
Tid: 09:00–13:00

The Holberg Lecture

Forelesning ved årets Holbegprisvinnar

Stad: Universitetsaulaen
Tid: 14.00–15.00

Holbergaften

Ein uformell samtale mellom årets Holbergprisvinnar og Nils Klim-prisvinnar omkring deira erfaringar, forskning, og tankar om samtid og framtid.

Stad: Litteraturhuset i Bergen
Tid: 18:00–19:30

5. juni, onsdag

Prisutdeling
Holbergprisen i skolen

Kunngjering og prisutdelingsseremoni for Holbergprisen i skolen. Årets holbergprisvinnar står for utdelinga av diplomar, saman med forsknings- og høgare utdanningsminister, Iselin Nybø.

Stad: Bergen Katedralskole, Kong Oscars gate 36
Tid: 10.30–11.30

Prisutdeling
Holbergprisen og Nils Klim-prisen

H.K.H. Kronprins Haakon og forsknings- og høgare utdanningsminister, Iselin Nybø, deler ut Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Prisutdelingsseremonien og den påfølgjande mottakinga er berre open for inviterte gjester.

Stad: Universitetsaulaen i Bergen
Tid: 14:00–15:00 (Alle gjestar må vere på plass i salen seinast 13:45)
 

6. juni, torsdag (Oslo)

Holberg Laureate Live

Møt årets Holbergprisvinnar i uformell samtale med ein fagfelle.

Stad: Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29
Tid: 18.00–19:15

Paul Gilroy er en av de mest fengslene og nyskapende aktørene i dagens akademiske verden. Hans arbeider har påvirket, og i noen tilfeller, omformet flere forskningsfelt, inkludert kulturstudier, kritisk raseteori, sosiologi, historie, antropologi og afro-amerikanske studier. Han er en fremragende forsker på modernitetens mot-historie, så vel som på forholdet mellom modernitet, over-utvikling og underutvikling i den sorte atlantiske verden. Gilroy setter stadig agendaen for undersøkelser og studier, ikke bare innenfor disse fagområdene, men også når det gjelder rollen rase- og etniske hierarkier spiller i kolonialiseringsprosesser og nasjonsbygging; utvekslingen og sirkulasjonen i diasporiske relasjoner, samt de sosiale formasjonene og kulturene som disse generer. Med boken There Ain’t no Black in the Union Jack fra 1987 markerte Paul Gilroy seg som en ledende intellektuell innenfor studier av rasekultur i Storbritannia. Denne teksten har senere fått status som en klassiker, med sin utlegning av rasismens innfløkte virkefelt og av antirasismens vitale kulturer.

I 1993 introduserte Gilroy en nettverksmodell for kultur med utgivelsen av The Black Atlantic: Modernity and Double Consciousness. Boken er en transformerende studie av diaspora i dagens humaniora og samfunnsvitenskap, og den har blitt et landemerke i det sene 20. århundres tenkning omkring kultur. Samtidig lanserte The Black Atlantic et alternativ til essensialistiske forståelser av identitet ved å avdekke hvordan rase, nasjon og etnisitet er kulturelt konstituert. Hans tredje hovedverk, Against Race fra 2000 markerer et skille i vektleggingen, fra rasismekulturer hen mot spørsmålet om rase per se. Gilroy vendte tilbake til spørsmål som han hadde reist i The Black Atlantic med sin banebrytende bok, Darker than Blue: On the Moral Economies of Black Atlantic Cultures fra 2010. Her videreutvikler og fornyer han Du Bois’ og andre sorte intellektuelles studier. Gilroy fortsetter å utfordre tenkning omring rase og fremsetter stadig alternative modeller for menneskelig sameksistens.

Med sine Tanner-forelsninger fra 2014, befester Gilroy sitt renommé som en original tenker og offentlig intellektuell som er fryktløs og frittalende i spørsmål om rase og rasisme. Han er en nyansert fortolker av sort estetikk og har bidratt med banebrytende forskning på populærmusikk og kulturuttrykk på tvers av the Black Atlantic. Han har medvirket til viktige filmproduksjoner og har kurert fotoprosjekter sammen med internasjonalt anerkjente kunstnere og filmskapere.

Gilroy er en modig, inspirerende og transformativ forsker, og hans arbeider berører mange av vår tids mest presserende spørsmål.

På vegne av Holbergkomitéen,

Dame Hazel Genn, komitéleder

Uttalelse fra fagkomitéen

Nils Klim-komitéen har besluttet å anbefale dosent Finnur Dellsén ved Institutt for filosofi, Islands universitet, som årets vinner av Nils Klim-prisen. Finnur Dellsén er en fremragende og original filosof. Til tross for sin unge alder er han i front innenfor sine forskningsfelt, med et imponerende antall publikasjoner i velrennomerte internasjonale tidsskrifter.

I 2014 fullførte Finnur Dellsén sin phd-grad ved University of North Carolina-Chapel Hill, med en avhandling med tittelen Epistemology of Science: Acceptance, Explanation, and Realism. Dellsén har i sin forskning primært fokusert på epistemologi og vitenskapsfilosofi. Han forfølger særlig et knippe spørsmål knyttet til den vitenskapelige realismens epistemiske status: Problemet med å redegjøre for rivaliserende forklaringer i forbindelse med slutninger til beste forklaring; distinksjonen mellom det å akseptere en vitenskapelig teori og det å tro på den; og hvorvidt alle vitenskapelige forklaringer er kausale. Videre viser Dellsén hvordan aksept av en vitenskapelig teori fra et realist-perspektiv er avhengig av sosiale og historiske faktorer, som for eksempel strukturen i vitenskapelige fellesskap, vitenskapelig dogmatisme og den tiden som har gått siden teorien ble akseptert. I sine senere arbeider forfølger Dellsén spørsmålet om hva som utgjør vitenskapelig fremskritt, og han argumenterer for at fremskritt burde bli forstått som økt vitenskapelig forståelse, i stedet for økt kunnskap. Dellsén hevder på en overbevisende måte at distinksjonen mellom kunnskap og forståelse ligger i det faktum at forståelse, i motsetning til kunnskap, hverken krever tro eller begrunnelse. Gjennom denne argumentasjonsrekken vil han sannsynligvis flytte epistemologiens primære fokus hen mot betingelsene for forståelse og hva aksept av vitenskapelige forklaringer innebærer.

Finnur Dellsén skriver om svært komplekse filosofiske spørsmål på en klar og presis måte. Han henter ofte eksempler fra dagliglivet for å klargjøre sine argumenter, samtidig som han tar i bruk et teknisk språk og formal logikk til å underbygge dem. Han er grundig både i sin analyse av argumentene og i sin vurdering av alternative forklaringer.  Komitéen er imponert over den originale, innsiktsfulle og presise måten Dellsén utfører sitt filosofiske arbeid på.

På vegne av Nils Klim-komitéen,

Tone Sverdrup, komitéleder

Kunngjøringsseremonien ble holdt på Media City Bergen. Hovedtalere var Holbergprisens styreleder professor Sigmund Grønmo og rektor ved Universitet i Bergen Dag Rune Olsen.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris verdt kr. 6 millioner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Paul Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London og er en av Storbritannias mest kjente nåværende forskere og intellektuelle. Han får Holbergprisen for den betydning hans arbeid har hatt for en rekke fagfelt, inkludert kulturstudier, kritiske rasestudier, sosiologi, historie, antropologi og afro-amerikanske studier.

Både Holbergprisen og Nils Klim-prisen overrekkes under en seremoni i Universitetsaulaen ved Universitetet Bergen den 5. juni.

Uredd anti-rasist

Både som kulturforsker og samfunnsdebattant er Gilroy kjent for å være uredd i sin motstand mot alle former for rasisme. Han har utforsket de politiske sidene ved å bevege seg hinsides rasetekningen, som han utfordrer slik den utspiller seg både i hvite og sorte militante miljøer. Samtidig fremhever han mulighetene for en sameksistens som ikke er basert på etnisitet eller rasekategorier.

Gilroy er også en nyansert fortolker av sort estetikk og har både forsket på og aktivt støttet opp om artister, skribenter og intellektuelle i afro-atlantiske miljøer.

«Min forskning tar for seg det tankeunderskudd som gjør at ikke alle mennesker får ta del i samme grad av menneskelighet,» sier Gilroy. «Jeg har fokusert på hvordan påståtte raseforskjeller skaper en
forestilling om noe undermenneskelig, og har prøvd å utvide betydningen av humanisme til å få et mer akseptabelt moralsk og politisk innhold,» forklarer han. «For meg er kritikk av rasisme og rasetenkning veien til en klarere, dypere forståelse av menneskeheten og dens omdiskuterte vesen.»

Undergraves demokratiet?

Med boken There Ain’t no Black in the Union Jack (1987) etablerte Gilroy seg som en av de fremste forskerne på rasistiske kulturer i Storbritannia. Her beskriver han hvordan sort historie er en integrert, men ofte fortiet, del av britisk historie. Gilroy mottok i 1994 en American Book Award for The Black Atlantic: Modernity and Double Consciousness (1993). Her introduseres en nettverksmodell for kultur, og Gilroy argumenterer for hvordan rase, nasjon og etnisitet er kulturelt konstituerte størrelser.

I Against Race (2000) argumenterer Gilroy for at de beste trekkene ved det moderne demokrati står i fare for å undergraves av rasetenkningens inndeling av menneskeheten i ulike identitetsgrupper basert på hudfarge. I 2010 kom Darker than Blue: On the Moral Economies of Black Atlantic Cultures, hvor Gilroy videreutvikler og fornyer W. E. B. Du Bois’ studier, særlig gjennom felleskapsmodeller som ikke baserer seg på rasetenkning.

«Paul Gilroy er en modig, inspirerende og transformativ forsker, og hans arbeider berører mange av vår tids mest presserende spørsmål»

-  Leder av Holbergkomitéen professor Dame Hazel Genn

Nils Klim-prisen til ung islandsk-svensk filosof

Vinneren av Nils Klim-prisen ble også kunngjort i dag. Denne prisen er på NOK 500.000 og tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder.

Nils Klim-prisen går i år til den islandsk-svenske filosofen Finnur Dellsén for hans forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi. Dellsén er dosent ved Islands universitet, Institutt for filosofi. Han har også en delstilling i Norge som førsteamanuensis II ved Høgskolen i Innlandet.

«Vitenskap handler om å finne fakta, men ikke alle fakta er likeverdige,» sier Dellsén om sin forskning. «Noen fakta avslører hvordan ting henger sammen, slik en effekt henger sammen med en årsak, og dermed lar oss forutsi, forklare og virkelig forstå verden rundt oss.» «I min forskning har jeg forsøkt å vise hvordan og hvorfor denne typen fakta er spesielle,» forklarer prisvinneren. «Jeg har også argumentert for hvordan avdekking av slike fakta forutsetter at vi er forberedt på å leve med den usikkerhet som nødvendigvis følger med utformingen av store teorier,» sier han.

Uenighet er viktig

Dellsén har arbeidet mye med offentlighetens forståelse av vitenskap og med uenighet i forskningsmiljøene. «Jeg har tatt til orde for at vi må være åpne om det faktum at forskere ofte er uenige, noe som er en konsekvens av en sunn skepsis,» sier han. «For mye konsensus mellom forskere kan være uheldig og gi oss en grunn til å være skeptiske overfor det de er enige om. Derfor er ulike perspektiver, et intellektuelt mangfold, viktig for vitenskapene, akkurat slik det er for samfunnet», sier Dellsén.

«Til tross for sin unge alder er Dellsén i front innenfor sine forskningsfelt, med et imponerende antall publikasjoner i velrennomerte internasjonale tidsskrifter. Han skriver om svært komplekse filosofiske spørsmål på en klar og presis måte, og han er grundig både i sin analyse av argumentene og i sin vurdering av alternative forklaringer. Komitéen er imponert over den originale, innsiktsfulle og presise måten Dellsén utfører sitt filosofiske arbeid på.» 

-  Professor Tone Sverdrup, leder av Nils Klim-komitéen

Som et ledd i forberedelsene til Holberguken ser vi nå etter en frivilligkoordinator til teamet vårt. Holbergsekretariatet er fra før av seks faste ansatte. Oppgavene til medarbeideren innebærer å være bindeleddet mellom sekretariatet og de frivillige, samt å koordinere alt arbeidet med de frivillige på en mest mulig effektiv måte slik at de støtter opp om en vellykket gjennomføring av Holberguken. Frivilligkoordinator vil ha ansvar for en gruppe på 8-10 frivillige.

Arbeidsperioden vil være fra 1. mai til 15. juni 2019. Den totale arbeidsmengden i perioden vil være på ca. 100 timer, med en gradvis økning i arbeidsoppgaver og intensitet frem mot selve Holberguken 3. til 5. juni 2019.  Frivilligkoordinator kan selv være med å sette arbeidstiden, med utgangspunkt i ca. 8 timer i uken, på dagtid. I perioder rundt arrangementsavvikling i slutten av mai – begynnelsen av juni-  må det påregnes noe kveldsjobbing. 

Stillingen er timelønnet etter lønnstrinn 33.

Du vil samarbeide tett med resten av sekretariatet, og det er viktig at du er fleksibel, effektiv og kan jobbe selvstendig.

Vi kan tilby:

• Stor grad av fleksibilitet.
• Hyggelig arbeidsplass med trivelige kolleger.
• Erfaring fra en dynamisk og faglig interessant organisasjon.

Søknad og CV sendes leveres innen 1. april ved å fylle ut dette skjemaet:

Søknadsskjema - Frivilligkoordinator 2019

Kontaktinformasjon

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til Solveig Stornes på epost: Solveig.stornes@holbergprisen.no.

Asgeir Barlaup fra Langhaugen vgs. tok sammen med Sunniva Strømskog og Hilde Råen andreplassen i Holbergprisen i skolen i 2012 med forskningsrapporten “Digitalisering av skolen.” I rapporten så de blant annet nærmere på hvordan elevene ved Nordahl Grieg vgs. mestret overgangen analoge hjelpemidler til digitale hjelpemidler og undervisning. Elevene som deltar viser ofte til at deltakelse i skoleprosjektet er en god forberedelse til senere studium, og vi tok derfor en prat med Barlaup for å se hvilke refleksjoner han har gjort seg rundt egen deltakelse og tiden etterpå. 

Hva har du drevet med siden du vant Holbergprisen i skolen, og hva driver du med nå for tiden?  

For tiden studerer jeg internasjonal politikk ved Fletcher School, Tufts University i Boston. Jeg har tidligere vært praktikant i UD og jobbet i Direktoratet for Forvaltning og IKT. Etter VGS tok jeg en bachelorgrad i sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen. 

  I løpet av deltagelsen i Holbergprisen i skolen, tilegnet du deg kunnskap eller lærte deg ferdigheter som du benytter deg av i dag?  

Ja, massevis. Det begynner å bli en stund siden jeg var med i konkurransen, men det var uten tvil svært lærerikt å bli kastet ut i et så omfattende prosjekt. Samfunnsvitenskapelig metode og evnen til å skrive godt er egenskaper som er ettertraktet i arbeidslivet. I tillegg opparbeider man seg jo en større arbeidskapasitet. Jeg husker at vi tilbrakte mange sene kvelder på Langhaugen for å bli ferdig med prosjektet i tide. 

Hva betydde deltagelse i Holbergprisen for deg?  

Det var en fin måte å bli eksponert for universitetsmiljøet i Bergen og for de internasjonale forskerne som deltok i programmet under finaleuken. Jeg husker det var en hektisk periode. Jeg tror man sitter igjen med en følelse av å bli tatt på alvor og at man belønnes for å yte litt ekstra. 

Opplevde du at deltagelse i prosjektet Holbergprisen i skolen var annerledes enn den vanlige skolehverdagen og gav andre muligheter, f.eks. med tanke på bruk av forskning som arbeidsmåte?

Vi jobbet med prosjektet over lengre tid, så det ble nok mer intensivt enn noe enkelt skolefag. Det gav oss også muligheter til å anvende kunnskapen vi lærte oss i klasserommet, f.eks. ved å designe et forskningsopplegg som vi benyttet for å hente inn dataene til prosjektet vårt. Sånn sett minner det jo kanskje litt om å skrive en bacheloroppgave. 

Har du gode tips til tema for elevene som skal skrive i år? 

Temaet må vel være noe elevene har et personlig forhold til og som de lett blir engasjert av - det er jo tross alt de som skal legge ned alt arbeidet. Samtidig tenker jeg at priskomiteen er på utkikk etter noe som er av betydning for samfunnet forøvrig. Et godt tema må nok ha litt av begge deler. Men det går jo også an å tenkte litt utenfor boksen. Jeg husker for eksempel at en av prisvinnerne det året jeg deltok analyserte personlige brev skrevet av hennes familie under den industrielle revolusjonen. Dette la grunnlaget for en veldig original oppgave.

I Holbergprisen i skolen ønsker vi at flere elever skal få muligheten til å fordype seg i forskning og faglige problemstillinger de selv er interesserte i. Fra 2018 er tallet på deltakerskoler økt til 20, og på den måten får flere elever muligheten. Det blir ny søknadsrunde høsten 2019 med frist 01.oktober 2019. Dersom du ønsker å gi elevene dine denne muligheten, kan du finne informasjon om søknad her. 

Holbergprisen utlyser to stipender for journalister som ønsker å være tilstede under Holberguken og intervjue årets prisvinnere, henholdsvis holbergprisvinner Paul Gilroy og Nils Klim-prisvinner Finnur Dellsén. Journalistene som blir valgt ut, vil inviteres på alle Holbergukens arrangementer, inkludert prisutdelingen og Holbergprisbanketten. For mer informasjon, se Holbergprisens engelske nettsider.

Nordiske doktorgradsstipendiatar kan no søke om å delta i meisterklasse med holbergprisvinnar Paul Gilroy måndag den 3. juni, kl. 14.00-16.00. Utgifter til transport og opphald vil bli dekt av Holbergprisen, og dei som får plass vil òg få tilbud om å delta som gjestar på det offisielle programmet under Holbergveka 3.-5. juni. Søknadsfrist 1. mai.

Multikulturalisme eller melankoli

Temaet for årets meisterklasse er "Multiculturalism of Melancholia" Sjå engelsk versjon av denne sida for nærare omtale. 

Om Paul Gilroy

Paul Gilroy er ein britisk kulturvitar som opp gjennom karrieren har hatt stor betrydning innan ei rekke akademiske forskningsfelt, som blant anna kulturstudiar, kritisk raseteori, sosiologi, historie og sosialantropologi. Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London, og blant dei mest velkjende offentlege intellektuelle i Storbritannia i dag.

Førebuing

Som deltakar vil du bli bedt om å førebu eit innlegg på 5-7 minutt relatert til hovudtemaet. Utover kjennskap med tekstane oppgitt som relevant lesning under, ber vi òg om at detakarane førebur spørsmål og kommentarar til Professor Paul Gilroy på førehand. Diskusjonen kjem til å føregå på engelsk.

Relevant lesning:

• Claire Risbeth and Ben Rogaly: “Sitting ouside: conviviality, self-care and the design of benches in urban public space”. Transactions of the Institute of British Geographers. London: John Wiley & Sons Ltd. on behalf of Royal Geographical Society,  2017.
• Emma Jackson: “Valuing the bowling alley: Contestations over the preservation of spaces of everyday urban multiculture in London.” The Sociological Review, Vol 67 (1), 2019: 79-94.
• Malcolm James: “Diaspora as Ethnographic Method: Decolonial Reflections on Researching Urban Multi-culture in Outer East London.” Young, Vol 24 (1), 2016: 222-237.
• Les Back & Shamster Sinha: “Multicultural Convivality in the Midst of Racism’s Ruins.” Journal of Intercultural Studies, Vol. 37 (5), 2016: 517-532.
• Dennis Dworkin: “Paul Gilroy and the cultural politics of decline”. Rethinking History, Vol 13 (4), 2009: 521-539.
• Suzanne Hall 2(012): “The Politics of Nearness”. In City, Street and Citizen: The Measure of the Ordinary. London: Routledge, pp. 95-109.
• Sivamohan Valluvan: “Conviviality and Multuculture: A Post-integration Sociology of Multi-ethnic Interaction.” Young, Vol 24 (3), 2016: 204-221.

Korleis sende søknad

Du kan søke om å delta ved å fylle ut skjemaet under. I skjemaet vil du bli spurt om å skrive eit kort motivasjonsbrev og legge ved CV og kontaktinformasjon. Søknadsfristen er 1. mai, 2019.

Søk her: Meisterklasse 2019

Om du har spørsmål til arrangementet, søknadsskjemaet eller praktiske ting, er du velkommen til å ta kontakt med prosjektleiar Holbergsekretariatet på adressa info@holbergprisen.no.

Send søknad

Søknadsfristen er den 1. mai, 2019. Spørsmål til utlysningen eller hva arbeidet som frivillig innebærer, kan rettes til: info@holbergprisen.no. 

Det økte antallet deltakere gjør for en ekstra hard konkurranse om førsteplassen, og etter å ha jobbet hardt frem mot innleveringsfristen kan 667 deltakere endelig ta et velfortjent pust i bakken. Deres 56 prosjekter er nå overlatt til prisens fagjury som skal bestemme seg for én vinner, andre- og tredjeplass.

- Vi er veldig glade for å ha fått inn så mange forskingsprosjekter, sier førstekonsulent i Holbergprisen, Birger Berge.

Innvielse i forskningens verden

Berge forklarer at flere lærere og elever er positive til den økte forståelsen av forskning man tilegner seg under konkurransen. Mange av deltakerne har aldri fordypet seg i forskning, og i hvert fall ikke metode og forskningsetikk, før de deltar i Holbergprisen i skolen, og tilbakemeldingene fra deltakerne viser at deltakelsen bærer frukter. 

- Etter prosjektet kan elevene ofte «lese» forskning bedre, og kan også være kritisk innstilt til hvordan forskning presenteres i media. Er det f.eks. slik at «Nynorsk gjør deg smartere?», eller handler det om hvordan man leser forskningsprosjektet og hvilke resultat man henter ut og presenterer? Sier Berge.

Det er likevel ikke bare profesjonell forskning som leses og siteres av deltakerne. 

- En morsom utvikling er også at mange av forskningsprosjektene på ulikt vis refererer til tidligere forskningsrapporter i Holbergprisen i skolen, sier Berge.

Tar utgangspunkt i eget liv

- Vi tenker at dette viser en samfunnsutvikling der individet står sterkt, og andelen forskningsrapporter hos skolene som fokuserer på psykisk helse viser dette. Vi oppmuntrer til at elevene skal forske på samfunnsrelevante og samfunnskritiske emner, og oppgavene om psykisk helse tar ofte opp i seg større tematikker som metoo, alkohol- og rusbruk osv, sier Berge.

Han håper de kritiske brillene deltakerne lærer seg å ta på under konkurransen, kan komme til nytte i elevens møte med samfunnet rundt seg.

- Vi håper likevel at elevene, uansett vinkling på prosjektet de har gjennomført, har lært seg å se kritisk på samfunnet rundt seg og den stadige informasjonsstrømmen de møtes av.

Årets oppgaver:

Program for symposiet

9:00 Velkomst ved professor emeritus Sigmund Grønmo, Leder for Holbergprisens styre
9:03 Introduksjon av Holbergprisvinner Paul Gilroy ved professor Ellen Mortensen, faglig leder for Holbergprisen og ordstyrer for arrangementet.
9:10 Introduksjon av temaet for årets Holbergsymposium ved professor Paul Gilroy

9:25 Del 1:
"Sensitive Skin" ved Temi Odumosu, Postdoktor i kunsthistorie ved Malmö universitet og kurator.
"The Long March of Racial Nationalisms: Left Complicities and Convivial Margins" ved Sivamohan Valluvan, førsteamanusenis i sosiologi ved University of Warwick

10:30 Kaffepause

10:50 Del 2:
"Wires, Kerosene, Data" ved Katherine Mckittrick, førsteamanuensis i kjønnsstudier ved Queen's University in Kingston, Ontario.
"From Black Humanism to Afrofeminist Journeys" ved Lidia Curti, kulturkritiker og æresprofessor i Engelsk ved University of Naples Orientale.

12:00 Paneldiskusjon med Holbergprisvinner Paul Gilroy og symposiumdeltakerne.
13:00  Det blir servert en  lett lunsj bak i Aulaen for de blant publikum som også ønsker å få med seg Holbergforelesningen senere på dag.

For en nærmere beskrivelse: Se våre engelske nettsider.

Mer informasjon om arrangementet finner du på våre engelske nettsider.

Innledere:

Finnur Dellsén, Nils Klim-prisvinner 2019, dosent i filosofi ved Islands universitet og professor II ved Høgskolen i Innlandet. Dellsén spesialiserer seg innenfor vitenskapsfilosofi, epistemologi, logikk og metaetikk. 

Liam Kofi Bright, Førsteamanuensis ved insitutt for filosofi, logikk og vitenskaplig metode ved London School of Economics.

Hanne Andersen, professor i vitenskapsfilosofi og instituttleder ved Institutt for Natrufagenes Didaktik ved Københanvs Universitet.

K. Brad Wray, førsteamanuensis ved Aarhus Universitet, med særlig forskningsfokus på vitenskapsfilosofi og epistemologi.

Ole Hjortland er ordstyrer for arrangementet. Hjortland er førsteamanuensis ved institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen og eksternt medlem av Munich Center for Mathematical Philosophy.

Les beskrivelse av arrangementet på den engelske arrangementsiden.

Paul Gilroy er Professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King's College London. Han mottar Holbergprisen i 2019 for sin forskning innenfor kulturvitenskap, kritisk raseteori, litteraturvitenskap og beslektede fagfelt.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og kjent både i Norge og utlandet for sin forskning med fokus på etnisitet, nasjonalisme og globalisering.

• Claire Risbeth and Ben Rogaly: “Sitting ouside: conviviality, self-care and the design of benches in urban public space”. Transactions of the Institute of British Geographers. London: John Wiley & Sons Ltd. on behalf of Royal Geographical Society, 2017.
• Emma Jackson: “Valuing the bowling alley: Contestations over the preservation of spaces of everyday urban multiculture in London.” The Sociological Review, Vol 67 (1), 2019: 79-94.
• Malcolm James: “Diaspora as Ethnographic Method: Decolonial Reflections on Researching Urban Multi-culture in Outer East London.” Young, Vol 24 (1), 2016: 222-237.
• Les Back & Shamster Sinha: “Multicultural Convivality in the Midst of Racism’s Ruins.” Journal of Intercultural Studies, Vol. 37 (5), 2016: 517-532.
• Dennis Dworkin: “Paul Gilroy and the cultural politics of decline”. Rethinking History, Vol 13 (4), 2009: 521-539.
• Suzanne Hall: “The Politics of Nearness”. In City, Street and Citizen: The Measure of the Ordinary. London: Routledge, 2012: 95-109.
• Sivamohan Valluvan: “Conviviality and Multuculture: A Post-integration Sociology of Multi-ethnic Interaction.” Young, Vol 24 (3), 2016: 204-221.

For meir informasjon om temaet for årets Meisterklasse, sjå dei engelske nettsidene.

Prisutdelingsseremonien er et lukket arrangement, men de som er interesserte kan se direktesending fra universitetesaulaen på denne siden.

Gjester til arrangementet bes om å registere seg ved ankomst og innta sine plasser senest klokken 13.45

Etter prisudelingsseremonien inviteres alle gjester til å delta på en kort mottagelse i Christie Café.

Paul Gilroy mottar Holbergprisen i 2019 for sin vidtspennende forskning innen kulturvitenskap, kritisk raseteori, litteraturvitenskap og beslektede fagfelt.

Se den engelske arrangementsiden for en nærmere beskrivesle av tema for forelesningen.