Den britiske kulturforskeren Paul Gilroy mottar i år Holbergprisen for sin banebrytende forskning innenfor blant annet kritiske rasestudier og postkolonialisme. Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London og en av Storbritannias mest kjente nåværende forskere og intellektuelle.

Nils Klim-prisen tildeles den islandske filosofen Finnur Dellsén for hans forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi. Dellsén er dosent ved Islands universitet, Institutt for filosofi.

Den 4. juni møtes de to prisvinnerne til en samtale hvor vi får innblikk i deres bakgrunn og forskning. Samtalen vil blant annet berøre universitetenes rolle i samfunnsdebatten og hva det vil si å være en ekspert.

Intervjuer er Ole Thomassen Hjortland, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen.

- Det er internasjonale tegn som tyder på at enkelte grupper i demokratiske samfunn har mistet noe av tilliten til de som styrer, og at demokratiet som styringsform utfordres. Det er veldig viktig å ikke ta demokratiet for gitt, men å fortsette å utvikle det og holde det i hevd, sier Sveinung Arnesen.

Arnesen forsker innen felta politisk adferd og demokratiteori, og han har vært involvert i flere prosjekter. Som postdoktor var han med på å starte opp Norsk Medborgerpanel, sammen med initiativtaker Elisabeth Ivarsflaten. Her ser man på nordmenns holdninger til viktige samfunnsspørsmål gjennom internettbaserte undersøkelser. Informasjonen som samles inn blir ofte brukt blant annet i vitenskapelige publikasjoner og media. Arbeidet har krevd mye fleksibilitet fra forskeren.

- I en slik startfase må man være villig til å ta i et tak der det trengs, så jeg hadde mange ulike oppgaver som dreiet seg om alt fra å rekruttere deltakere, koordinere forskningsgruppenes initiativer, gjennomføre spørreundersøkelser, representere Norsk medborgerpanel utad og å representere Norge i det europeiske samarbeidet mellom universitetsbaserte surveypaneler, sier Arnesen.

Han er fortsatt involvert i Medborgerpanelet som koordinator og medlem i ledergruppen for forskningsenhetene, men jobber nå ved forskningsinstituttet NORCE.  Her forskes det innen blant annet samfunn, energi, klima og teknologi.

Folket og demokratiet

- Hvilke prosjekter jobber du med nå?

- Jeg jobber med flere prosjekter, og ønsker å trekke fram to. Det første er PROLEG-prosjektet. Her studerer vi hvilke politiske beslutningsprosesser folk oppfatter som legitime, det vil hva som skal til for at innbyggerne føyer seg etter politiske beslutninger. Vi har i prosjektet blant annet sett på folkeavstemninger og deres rolle i demokratiet. Vi finner at folk flest mener folkeavstemninger bør følges, men dersom det er et knapt flertall eller valgdeltakelsen er lav, så er det mye mindre støtte til at politikerne skal føye seg etter resultatet av folkeavstemningen. Vi ser også at «taperne» av en folkeavstemning har mindre sans for at politikerne bruker den til å ta avgjørelser, og ekstra vanskelig blir det dersom taperne må leve med en dramatisk endring som følge av folkeavstemningen, noe dagens Brexit-debatt er et eksempel på.

- I det andre prosjektet jeg ønsker å fortelle om skal vi samarbeide med Bergen kommune om å etablere det såkalte «Byborgerpanelet». Dette panelet består av et tilfeldig invitert utvalg av innbyggere i Bergen som skal si sin mening om en bestemt sak som bystyrepolitikerne har bedt dem om råd fra. Det finnes en rekke slike initiativer i europeiske byer og på andre kontinenter, hvor målet er å styrke båndet mellom de styrende og de styrte. Vi antar at vanlige folk i en rekke tilfeller har verdifulle innspill til mer etablerte politikere, og som kan gjøre at de politiske beslutningene treffer bedre og oppfattes som mer legitime av befolkningen. Samtidig kan det være en nyttig øvelse for innbyggerne å få kjenne på ansvaret og dilemmaene som politikerne står overfor når de tar politiske avgjørelser. En sentral del av prosjektet består i å måle i hvilken grad innbyggerinvolvering av denne typen skaper høyere aksept for enkeltbeslutninger og tillit til det politiske systemet som sådan.

I tillegg til forskningen underviser Arnesen i metodebruk i samfunnsforskning. Her veileder han masterstudenter i det de gjennomfører eksperiment ved Universitetet i Bergen. - Vi følger dem i forskningsprosessen som starter med en idé, via design og datainnsamling, og fram til en ferdig forskningsrapport som presenterer analyseresultater og diskuterer dem i lys av statsvitenskapelig teori, forteller Arnesen.

Elevforskning for fremtiden

Kunnskap om metode vil komme godt med som fagjurymedlem for Holbergprisen i skolen. Her vil Arnesen, sammen med tre andre fagpersoner fra universitets- og høyskolesektoren, vurdere de innsendte forskingsrapportene og kåre de tre beste bidragene. I tillegg bestemmer juryen hvem som mottar lærerprisen for beste undervisningsopplegg.

 - Hva kommer du til å se etter i elevenes forskningsoppgaver?

- Min rolle er hovedsakelig å vurdere det metodiske elementet i oppgavene. Kort fortalt handler det om samsvaret mellom forskningsspørsmålet som stilles og strategien som utvikles og gjennomføres for å kunne svare best mulig på det spørsmålet.

- Hvilke perspektiv er viktig for elevene å ta opp i forskningen sin i dag?

- Jeg vil trekke fram et sentralt metodisk prinsipp som et viktig perspektiv for elevene å ta med seg inn i forskningsprosessen, og det er etterprøvbarhet. Det er viktig at forskernes motiver ikke kan stilles i tvil, og spesielt gjelder dette når tematikken omhandler politisk polariserte saker. Påstander som kan verifiseres av en kritisk utenforstående leser har høyere kredibilitet, og vil derfor få større gjennomslag i forskningsverdenen og samfunnet for øvrig.

At det er behov for forskning innen feltet politisk adferd og demokratiteori er Arnesen ikke i tvil om. Han viser til at det er gjort mye god forskning på området, både normativ og empirisk, men at det er mer igjen å lære. - Det som inntil nylig har manglet er eksperimentelle studier på mikronivå som hjelper oss å forstå årsakssammenhenger, for eksempel om hvordan demokratiets legitimitet påvirkes av måten beslutningene fattes på, og hvor godt ulike grupper av innbyggere opplever å bli representert i prosessen, sier Arnesen.

Kommende samfunnsutfordringer og behovet for mer forskning er også en av grunnene til at han vil introdusere elevene for dette gjennom Holbergprisen i Skolen.

- For at samfunnet vårt skal utvikle seg i positiv retning trenger vi at kommende generasjoner blir best mulig skodd til å møte framtidige samfunnsutfordringer. Det blir de ved å bli eksponert for forskning. I forskningen lærer man seg både å stille presise spørsmål og strukturerte framgangsmåter for å få svar på disse spørsmålene, forteller Arnesen.

- Hva ser du frem til i jobben som fagjurymedlem for Holbergprisen i skolen?

- Jeg ser fram til å lese om hva som opptar ungdommen i dag. Jeg gleder meg til å bli beriket med nye perspektiver som jeg kanskje ikke selv har tenkt på. Og så er jeg spent på å se hvordan elevene løser forskningsoppgavene de setter seg fore.

I dag kunngjøres de årets tre finalistene i Holbergprisen i skolens forskningskonkurranse. I år er det 20 skoler som har deltatt, noe som er en økning fra 12 skoler i fjor.

Nærmere 700 elever har jobbet med sine prosjekter, og hver skole har sendt inn tre av disse, etter en intern konkurranse. I år har det blitt sendt inn 56 besvarelser, og fagjuryen har nå utpekt de tre beste.

Årets tre finalister er (i alfabetisk rekkefølge):

• Kirkenes videregående skole, med prosjektet: "Åndeverdenen i den moderne verden". Gjennomført av: Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen.
• Kongsberg videregående skole, med prosjektet: "Han som talte Rome midt i mot". Gjennomført av: Andreas Bredrup Gjerde.
• Oslo by steinerskole, med prosjektet: "Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo". Gjennomført av: Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud.

De tre finalistprosjektene har vært gjennomført i fagene historie, religion og etikk, samt teknologi og forskning.

Fra Roma til Varanger

Prosjektet "Åndeverdenen i den moderne verden" tar for seg noidekunsten i moderne tid, og i hvilken grad den har bevart tradisjonene fra opprinnelig samisk sjamanisme og religion.

"Han som talte Roma midt i mot" drøfter konflikten mellom kongemakt og kirkemakt under borgerkrigstiden i Norge og spør hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdson fra tronen.

Det tredje prosjektet, " Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo", tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om østkant-navnene har en høyere status enn vestkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall kan gjenspeiles i dette.

Holbergprisvinneren overrekker diplomer

Onsdag 5. juni kl. 10.30. kunngjør kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hvem som får 1., 2. og 3. premie, på henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Seremonien finner sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole. Finalistene vil motta sine diplomer av årets holbergprisvinner Paul Gilroy.

Høyt nivå og stor faglig spredning

«Juryen er imponert over nivået på besvarelsene, og er også fornøyde med at oppgavene kommer fra flere ulike fag og disipliner, som samfunnsgeografi, historie, norsk, religion og kulturvitenskap,» sier juryleder Mette Anderson. «Det er også positivt at humanistiske fag igjen er godt representert etter noen år med samfunnsvitenskapelig dominans, blant annet med flere spennende historieprosjekter.»

Årets temaer spenner vidt og dekker blant annet seksuell trakassering i russetiden, abort, rasisme, samisk revitalisering, adopsjon og identitet, skolepress og psykisk helse, holdninger til homofili og fraværsgrensen i den videregående skolen.

«Det er spennende at flere av årets oppgaver har gått tilbake i historien», sier Anderson. «Dette viser at elevene er bevisste på hvordan historiekunnskap skapes og formidles, at de griper fatt i allmenne fortolkinger og går inn i eksisterende materiale med nye perspektiver.»

Lærerpris til Blindern videregående skole

Holbergprisen i skolen ønsker også å anerkjenne den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene. Derfor deles det hvert år ut en lærerpris på kr. 20.000. Prisen deles ut på bakgrunn av rapporter fra deltagende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene.

«Lærerapportene vitner om at det gjøres et svært godt pedagogisk arbeid i skolene i forbindelse med deltagelsen, og at prisen brukes til å styrke elevenes fremtidige kompetanse,» sier Anderson. «Lærerne gjør gode fagdidaktiske vurderinger i de innleverte rapportene og viser at de forholder seg analytisk til kommende læreplan.»

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

Fagjuryen

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen er satt sammen av fagpersoner fra norske universiteter og høgskoler. I tillegg er det alltid én lærerrepresentant i juryen.

Fagjuryen har i 2019 bestått av juryleder Mette Andersson, professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo; Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet; Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø; Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; samt og Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE og førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.

Det er gått eitt år sidan Heggen vgs. i Harstad sendte inn søknad til Holbergprisen i skolen. Årets skuleprisvinnarar, Adele Ellingsen-Grønningsæther, Emilie Jensen og Elin Haugum har fått oppleve mykje i løpet av dette året. Frå at dei gjennom ei tilfeldig samtale kom fram til at dei ønskja å forske på bruken av engelske ord og uttrykk i norsk daglegtale, har dei i løpet av eit hektisk skuleår gjennomført eit sterkt forskningsprosjekt. I prosjektet såg dei nærare på kva samanheng det var mogleg å identifisere mellom norske ungdommars norskkunnskapar og haldningar til det norske språket, samt korleis samanhengen var mellom hyppig bruk av engelske medium og engelskkunnskapar.

Skuleprisvinnarane imponerer

Elevane arbeidde med prosjektet nesten eit heilt skuleår, frå oktober til april. Dei løyste utfordringar med val av kjelder og metode og ulike feilkjelder - som at dei fekk færre resondentar på undersøkinga si enn planlagt - på ein god måte. Resultatet vart ein framifrå forskingsrapport med fleire interessante funn. Det er ein tradisjon i Holbergprisen i skolen at årets skuleprisvinnarar har framlegg på Forskningsdagane UNG. Nytt av året var eit eige arrangement knytt til skuleprosvinnarane, der målet er å oppmode, syne og verdsette ung forsking. I år fekk arrangementet namnet "Ung forsking og norsk språkutvikling," og blei arrangert av Holbergprisen i skolen i samarbeid med Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) ved Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Bergen (UiB). Her møtte skuleprisvinnarane studentar og forskarar på nordisk til samtale om prosess, metode og tematikk - med utgangspunkt i deira eige forskingsprosjekt. 

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, opna arrangementet. Han trakk fram viktigheita av samarbeid mellom etablerte fagmiljø og ung forsking. Det er tydeleg at prosjektet til årets skuleprosvinnarar vekkjer interesse både hos studentar og tilsette, og mange møtte opp for å høyre tankane deira om språkutvikling, og om erfaringane deira med deltaking i Holbergprisen i skolen. Under arrangementet trakk Agnete Nesse, professor i nordisk språk, fram at særleg eitt av funna til elevane var sjeldan kost: Dei fann at mange gutar les betre engelsk enn jenter, nettopp fordi dei nyttar mykje tid på engelskspråkklege dataspel. Dette er sjeldan i norsk skuleforsking av i dag, der ein stort sett finn at jenter gjer det betre enn gutar på nær sagt alle områder. 

Døyr norsk "basically" ut?

Under LLE-arrangementet blei det også diskutert om norsk faktisk "basically" held på å døy ut. Elevane fann at norsk kan erstattast skriftleg og munnleg på fleire arenaer, og at dette på lang sikt kan bety store utfordringar for det norske skrift- og talespråket, og til slutt føre til at det døyr ut. Dette blei både utfordra og stadfesta av fagmiljøet ved nordisk, som viste til at mange språk har døydd ut historisk, men også den betydelege tilpassingsevna eit språk har. 

Elevane synte med all tydelegheit at elevforsking kan gje verdifulle innspel til sentrale forskingsmiljø. Så sterkt er prosjektet, at ordstyrar og professor i nordisk språkvitskap, Gunnstein Akselberg omtalte prosjektet som eit potensielt referanseverk som både studentar og fagpersonar kan ha nytte av å lese i og hente inspirasjon frå. Arrangementet på LLE markerer på mange måtar eit sluttpunkt for skuleprisvinnarane. Etter ein periode med framføringar, medieoppslag, heider og ære, fortset dei no den travle skulegangen sin ei ny og stor erfaring rikare. 

Framleis tid til å søke! 

Elevane har skildra prosessen både som utfordrande og lærerik, og ikkje minst inspirerande. Sekretariatet vonar at både lærarar og elevar som har lyst på nyte utfordringar og moglegheiter gri sjansen og sender inn ein søknad. Det er framleis tid, og vi tek i mot søknadar fram til midnatt måndag 1.10! Ta sjansen og søk, så får kanskje akkurat din skule og klasse høve til å forske på eit tema de verkeleg engasjerer dykk i. Er de så heldige at det vert vinnarane av skuleprisen 2019, vil de ha ei spanande til føre dykk, slik skuleprosvinnarane 2018 har hatt. 

Det er ny rekord i talet på søkarskular til årets Holbergprisen i skolen, og alle landets regionar er representert i søkarmassen. Frå 2018 støttar Kunnskapsdepartementet Holbergprisen med ei øyremerka løyving slik at talet på deltakarskular gradvis kan aukast frå 12 til 20 innan 2020. Søknadsrekorden og den auka løyvinga frå Kunnskapsdepartementet har gjort det mogleg å auke til 20 deltakarskular allereie i år. “Vi er glade for det store talet på søknadar i år, og særleg gledeleg er det at det er så mange nye skular som har valt å søke,” uttaler juryleiar Mette Andersson, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen har no valt ut kva for skular som får vere med i konkurransen. I utvelginga har ein gjort ei heilskapleg vurdering ut ifrå geografisk spreiing og kvaliteten på søknaden, samt eit ønskje om å balansere mellom gjengangarar og skular som deltek for første gang. Søkarane sin motivasjon for å vere med er òg vektlagd. Juryleiar Andersson peikar på at:

"Det er tydeleg at Holbergprisen i skolen vekker stor interesse hjå landets vidaregåande skular, og at sekretariatet si promotering av deltaking har nådd breitt ut. Søknadane syner ei begeistra haldning til konkurransen og moglegheitene den gir for elevaktiv læring. Det er også tydeleg at det allereie no vert utført forskingsprosjekt på mange vidaregåande skular, som lærarane ønskjer å sette inn i ei større ramme gjennom skuleprosjektet".

Følgjande 20 skular har blitt valt ut som deltakarar i 2018/2019:

Prosessen vidare

Det første som skjer vidare er at alle lærarane blir invitert til eit todagars fagseminar i Bergen 7.-8. november, som i år har fått tittelen “Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.” Her blir det gitt ein introduksjon til Holbergprisen i skolen, prosjektets innhald, forventningar og fristar. Lærarane får også fornya kunnskap og idear til gode opplegg for pedagogisk fagformidling, innføring i ulike metodar innanfor samfunnsfaga og humaniora, og døme på korleis elevane kan gå fram når dei skal forske.

I desember og januar vil Holbergprisen sitt sekretariat besøke alle skulane for å svare på spørsmål og høyre elevane sine tankar kring tema for forskingsprosjekta. Holbergprisen legg i utgangspunktet ingen føringar for kva tema elevane kan forske på, men ofte vil læraren ha innspel på bakgrunn av læreplanane i dei gjeldande faga. Litt lenger ute i prosessen vil kvar skule få besøk og rettleiing frå ein forskar tilknytt universitet eller høgskule i skulen sitt nærområde. Forskarkontakten vil mellom anna gi elevane ei innføring i forskingsmetodar og drøfte korleis dei kan snevre inn eit stort og vidt temaområde til ei presis problemstilling.

Arbeidet med elevprosjekta gjennomførast i løpet av vårsemesteret 2019 med innleveringsfrist 10.april. Tre finalistar blir valt ut, og inviterast som gjestar til Holbergveka i byrjinga av juni for å bli heidra saman med mottakarane av Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Her vil forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø dele ut skuleprisen i ein eigen seremoni  på Bergen Katedralskole. I tillegg vert også årets lærarpris delt ut som ei anerkjenning av lærarens viktige rolle som sentral fagleg ressurs og inspirasjonskjelde i arbeider med å skape interesse for forsking blant elevar i den vidaregåande skulen.

Søk igjen neste år

På tross av rekordstor søkarmasse, ønskjer Holbergprisen i skolen å nå endå breiare ut: “Det er eit viktig mål for Holbergprisen i skolen å nå ut til fylker og regionar med låg deltaking,” seier juryleiar Andersson. Sekretariatet ønskjer seg ein stabil søkjarmasse med god geografisk spreiing, og sikre til at prisen og moglegheitene den representerer er kjent over heile landet.

I juni i år ble Frans Gregersen takket av fra Nils Klim-komitéen etter åtte år som medlem, og de siste fire som komitéleder. Holbergprisen takker Gregersen for den gode innsatsen i perioden som har gått, og ønsker samtidig Tone Sverdrup, professor ved Institutt for privatrett, UiO, lykke til som ny komitéleder. Danske akademikere er fra juli av representerte i komitéen ved Dorthe Staunæs, fra Aarhus Universitet.

Dorthe Staunæs er professor i sosialpsykologi ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), AUs avdeling for uddannelsesvidenskab i Emdrup. I sin akademiske produksjon har hun særlig fokusert på affektiv pedagogisk ledelse samt kjønn, interseksjonalitet og mangfold i utdanningsinstitusjoner.

Nils Klim-komiteen er ansvarlig for å vurdere nominasjonene som kommer inn til Nils Klim-prisen hvert år og utarbeide en innstilling til valg av prisvinner. Det er Holbergstyret som tar den endelige avgjørelsen basert på komiteens innstilling. Det er også Holbergstyret som foreslår og velger inn nye komitémedlemmer. I tillegg til faglige kvalifikasjoner vektlegges også geografisk og faglig spredning ved valg av nye medlemmer, og normalt vil komitéen ha et medlem fra hvert av de nordiske landene.

Tyve videregående skoler, og over 700 elever fra hele Norge har i år deltatt i den nasjonale forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen. Antallet skoler er er en økning fra 12 skoler i fjor. Hver skole har sendt inn 56 besvarelser, og fagjuryen har valgt ut tre finalister blant dem. Det er fritt temavalg for forskningsprosjektene og elevene veiledes av etablerte forskere. Arbeidet med prosjektet blir integrert i den vanlige undervisningen. De tre beste elevbidragene blir premiert med kr. 30.000, kr. 20.000 og kr. 10.000. I tillegg deles det også ut et lærerstipend på kr. 20.000 til en lærer som har utmerket seg som en positiv ressurs for sine elever i arbeidet med prosjektene. Prisene deles ut av kunnskap- og integreringsminister Jan Tore Sanner og Holbergprisvinner Paul Gilroy.

Årets tre finalister er (i alfabetisk rekkefølge):

• Kirkenes videregående skole, med prosjektet: "Åndeverdenen i den moderne verden". Gjennomført av: Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen.
• Kongsberg videregående skole, med prosjektet: "Han som talte Roma midt i mot". Gjennomført av: Andreas Bredrup Gjerde.
• Oslo by steinerskole, med prosjektet: "Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo". Gjennomført av: Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud.

På prisutdelingen, som finner sted i kantina på Bergen Katedralskole vil kunnskap- og integreringsminister Jan Tore Sanner annonsere første-, andre- og tredjepris. Han vil også dele ut årets lærerpris som går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

Prisutdelingen er åpen for alle, og ingen påmelding er nødvendig. Elever fra Bergen Katedralskole vil stå for et kulturelt innslag og det vil bli servert forfriskninger før og etter seremonien.

I tilegg til elevprisen, ønsker Holbergprisen i skolen å anerkjenne den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene. Derfor deles det hvert år ut en lærerpris på kr. 20.000. Prisen deles ut på bakgrunn av rapporter fra deltagende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene.

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

"Learning by doing"

I sin rapport trekker de to Blindernlærerne frem læringspotensialet de ser i Holbergprisen for skolen. "Et slikt prosjekt kan øke interessen for samfunnsfagene og vise potensialene som ligger i dem." Skriver de, og påpeker at arbeidet med oppgavene har latt elevene teste i praksis det de frem til dette punkt bare har jobbet teoretisk med. 

Særlig har Frydenlund og Bjørnstad hentet inspirasjon fra den amerikanske pedagogen og filosofen John Dewey og hans oppfordring om "learning by doing". De fremholder at elevene nettopp vil få et større læringsutbytte ved å forsøke å applisere sin teoretiske kunnskap på samfunnet rundt seg. Spesielt har de valgt å fokusere på kvalitative intervjuer, da de mener dette lar elevene komme tettere inn på samfunnet rundt seg enn de ville ved kvantitative metoder. 

Overordnede mål

Lærernes rapport vektlegger også på en solid måte hvordan arbeidet med Holbergprisen i skolen har bidratt til elevenes dybdelæring, fremmet deres kritiske tenkning, samt fremmet andre læreplanfestede mål, som demokrati og medborgerskap. 

Frydenlund og Bjørnstad legger imidlertid ikke skjul på at ikke alt gikk knirkefritt i løpet av de to månedene elvene deltok i prosjektet. Intervjuobjekter var vanskelige å fremskaffe, og elever slet med å tilpasse seg den lengre arbeidsperioden. Dette er erfaringer de to lærerne utførlig reflekterer over og tar med seg videre. 

Kan du fortelle om arbeidet ditt med seksualitet i skole og utdanning?

Noe av det mest spennende med kjønn og seksualitet i skole og utdanning er at alle skjønner at dette er viktig for elevene, men det er likevel veldig lite forskning på det. Det er også lite undervisning om det i skolen, og nesten fraværende i lærerutdanningen. Sammen med sosial klasse og etnisk tilhørighet, er kjønn og seksualitet samfunnsforhold som er dypt personlige for oss alle. I mitt arbeid har jeg synliggjort hvordan både usynliggjøringen av kjønns- og seksualitetsmangfold, og måten det noen ganger tematiseres på, bidrar til marginalisering av elever som opplever kjønn og seksualitet annerledes. Jeg har også vist hvordan gode, skeive liv noen ganger framstilles som noe som bare hvite folk i vesten kan få, på måter som gjør det vanskelig for rasialiserte elever å se for seg ei framtid som skeiv.

Hva innebærer arbeidet ditt som førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU, og hva arbeider du med nå?

Jeg underviser på lærerutdanningen i pedagogikk, og forsker på de rammene som skolen skaper for folk som av ulike årsaker har lite samfunnsmakt. Akkurat nå jobber jeg med å prøve ut et undervisningsopplegg om urfolks landområder, kolonisering og migrasjon i samfunnsfag for videregående skole og voksenopplæringen.

Hvorfor er det viktig?

Det er lettere å kritisere skolen, enn å skape gode praksiser. Jeg ønsker å bidra til at skolen blir bedre på de områdene jeg jobber med. For å få til det må jeg gjøre arbeid som elever og lærere kan få direkte nytte av.

Hvilke utfordringer står man ovenfor innen feltet ditt, og hva bør man forske videre på i fremtiden?

Vi vet mye om hvordan skolen bidrar til å marginalisere elever som har ulike minortietstilhørigheter, eller kommer fra dårlige økonomiske kår. Vi er ikke like rike på kunnskapsbaserte forslag til hvordan utdanning kan organiseres annerledes, og fylles med annet innhold, for å gjøre noe med disse problemene. Vi må jobbe mer med å skape alternative muligheter for og gjennom utdanning.

Hvorfor vil du introdusere videregåendeelever for forskning?

Jeg vil introdusere elever til forskning fordi deres egne erfaringer gir dem verdifull kunnskap om samfunnet. Denne kunnskapen gir et grunnlag for å stille originale spørsmål om hvordan og hvorfor samfunnet er som det er. Spørsmålene de stiller seg gjennom forskningen kan bidra til å fremme både egen kunnskap og forskningssamfunnet.

Hva kommer du til å se etter i elevenes forskningsoppgaver?

Jeg ser etter nysgjerrighet, originalitet og erfaringsbasert kunnskap. Hvilke innsikter har du som gjør at du lurer på dette? Kan du sette det du har erfart om temaet så langt i dialog med forskning som eksisterer fra før?

Hvilke perspektiv kan være viktig for elevene å ta opp i forskningen sin i dag?

Jeg tror det er viktig å tenke gjennom hvilke steder og personer kunnskapen vi bruker kommer fra, og hvordan det begrenser den. Hva kan se annerledes ut fra et annet ståsted?

Se "Q & A med Paul Gilroy" på våre engelske nettsider.

Se "Q & A with Finnur Dellsén på våre engelske nettsider.

Les hele talen på Holbergprisens engelske nettsider.

Flere hundre norske og utenlandske gjester hadde i dag inntatt Universitetsaulaen i Bergen for å overvære H.K.H. Kronprins Haakons overrekkelse av Holbergprisen til professor Paul Gilroy. Prisen er verdt NOK 6.000.000, og den tildeles for fremragende forskning innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi.

«Jeg vil gjerne uttrykke min dype takknemlighet, både overfor Holbergkomitéen og overfor det norske folk, for denne enormt generøse og svært overraskende tildelingen,» sa prisvinneren.

Kamp mot rasisme og ulikhet

Paul Gilroy er professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London. Han mottar Holbergprisen 2019 for sin banebrytende forskning innen en rekke fagfelt, inkludert kulturstudier, kritiske rasestudier, sosiologi, historie, antropologi og afro-amerikanske studier. Både som kulturforsker og samfunnsdebattant er Gilroy kjent for å være uredd i sin motstand mot alle former for rasisme.

I sin takketale beskrev Gilroy hvordan han som skoleelev hadde opplevd en fremmedgjørende hverdagsrasisme. Dette var belastende, men Gilroy opplevde samtidig en følelse av frigjøring på grunn av sin lidenskap for bøker, som han leste sakte og grundig, slik at de formet hans fantasi og forestillingsevne. Med dagens informasjonsflyt er slike lesevaner dessverre ikke lette å utvikle, og dette påvirker unge menneskers evne til å lese bøker og følge komplekse argumenter, mente prisvinneren.

Gilroy viste også til hvorfor en helhetlig tilnærming til kunnskap er viktig. Å krysse disipliner er avgjørende, både for humanvitenskapene og samfunnsvitenskapene som verktøy for å løse problemer, og for universitetene som produktive læringsmiljøer. I tillegg understreket Gilroy hvordan multidisiplinære og kritiske studier er nødvendige i kampen mot rasisme, nasjonalisme og ulikhet. Han håpet også at dagens tildeling av Holbergprisen ville være motiverende for mange flere enn ham selv i dette arbeidet.

Viktig å tenke selvstendig

I Universitetsaulaen i dag delte også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ut Nils Klim-prisen. Denne prisen er verdt NOK 500.000 og deles ut årlig til en ung nordisk statsborger under 35 år for fremragende forskning innen samme fagfelt som dem Holbergprisen dekker.

Nils Klim-prisen går i år til den islandsk-svenske filosofen Finnur Dellsén, for hans forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi. Dellsén er dosent ved Institutt for filosofi, Islands universitet. Han har også en delstilling i Norge som førsteamanuensis II ved Høgskolen i Innlandet.

«Jeg er dypt beæret over å tre inn i rekken av fremragende unge nordiske forskere som har mottatt denne prisen», sa en svært takknemlig Nils Klim-prisvinner.

I sin tale pekte Dellsén på hvordan filosofi for ham handler om å tenke selvstendig. «Når vi nekter å uten videre akseptere andres påstander og heller tenker igjennom saksforhold selv, reduserer vi risikoen for at det samfunnet vi tilhører, kommer til enighet på bakgrunn av feilaktigheter og tvilsomme idéer», sa prisvinneren. «Vi skylder derfor oss selv og tenke selvstendig.»

Årets vinnere av Holbergprisen i skolen ble Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud ved Oslo by steinerskole, med prosjektet: "Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo."

Forskningsprosjektet tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om østkant-navnene har en lavere status enn vestkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall kan gjenspeiles i dette. Prosjektet avdekker et tydelig mønster i Oslos historie, mener fagjuryen: Fra Oslos første gatenavn i 1624 til i dag er det tydelig at andelen gatenavn som er oppkalt etter noe eller noen med høy status, er høyere på vestkanten enn på østkanten.

En imponert fagjury viste også til hvordan elevene har koblet ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn på en original og nyskapende måte: 

Forfatterne av denne oppgaven har tatt på seg en stor oppgave ved å bygge et datasett bestående av nærmere tre tusen gatenavn i Oslo og knytte gitte egenskaper som høy og lav status til disse navnene. Det er lagt ned et omfattende og ressurskrevende arbeid som krever et høyt metodisk refleksjonsnivå med tanke på utfordringer knyttet til kategorisering av variabler. Koblingen mellom ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn er original og nyskapende. 

Oppgaven tilfører ny kunnskap til feltet, og utviser en meget god oversikt over eksisterende forskning. Gatenavn knyttes til byens historie og forskjeller mellom øst og vest, og knytter bånd til nåtidens samfunn.

Juryen er imponert og har enstemmig konkludert med at dette arbeidet skal belønnes med førsteprisen i årets konkurranse!

– Fagjuryen

Annenpris og tredjepris til Finnmark og Buskerud

Andreas Yul Kim fra Kongsberg videregående skole fikk annenprisen for forskningsprosjektet: "Han som talte Roma midt imot". Prosjektet drøfter konflikten mellom kongemakt og kirkemakt under borgerkrigstiden i Norge og spør hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdsson fra tronen.

Oppgaven tar for seg en viktig hendelse i norsk historie, og er sterkt forankret i faglitteraturen på feltet. Ulike sider ved konflikten mellom Kong Sverre og kirken diskuteres inngående, og bidrar til å kvalifisere den avsluttende diskusjonen om hvorfor kong Sverre ble sittende. Gjennomgangen av forskningslitteraturen er imponerende, og det samme er bruk og drøfting av primærkildene, som er på et svært høyt nivå. Oppgaven har en stram struktur, er meget velskrevet, og viser god formidlingsevne og høy grad av selvstendighet.

Denne oppgaven viser hvordan elevforskning kan gå inn i et etablert forskningsfelt med stort tilfang av tidligere forskning og primærkilder, og likevel klare å gjøre oppgaven til sin egen ved å nyttiggjøre seg av den eksisterende fagkunnskapen på feltet.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med andreprisen i årets konkurranse!

– Fagjuryen

Tredjeprisen gikk til Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen fra Kirkenes videregående skole for prosjektet "Åndeverdenen i den moderne verden". Her drøfter de hvordan den samiske noaidekunsten har opptrådt i moderne tid, og i hvilken grad den har bevart tradisjonene fra opprinnelig samisk sjamanisme og religion.

Problemstillingen blir besvart på svært tydelige måter, og viser at spørsmålet er svært meningsfylt. Oppgaven gir et rikt innblikk i noaidekunsten slik den eksisterer i dag, og synliggjør kontinuitet og brudd med gammel samisk religiøs praksis. Elevene konkluderer med at tradisjonen i sin helhet ikke er bevart, men at elementer av den har overlevd og utviklet seg til hva man ser i dag.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

– Fagjuryen

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

Vinnerne av 1., 2. og 3. premie mottar henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Etter at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hadde kunngjort vinnerne, mottok finalistene sine diplomer av årets holbergprisvinner Paul Gilroy. Seremonien fant sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole.

Bredt spekter av temaer

Holbergprisen i skolen er en nasjonal årlig konkurranse for elever i den videregående skole, innenfor fagområdene samfunnsfag, humaniora, jus og teologi. Hvert år velges 20 skoler ut til å delta, og rundt 500 elever jobber med sine prosjekter før hver skole sender inn tre av disse. Fagjuryen velger så de tre beste.

Også i år har prisen skapt et stort engasjement blant lærere og elever. Fagjuryen har lest 55 bidrag som de 20 ulike skolene har valgt ut for innsendelse. Elevene har forsket på svært ulike temaer, om alt fra seksuell trakassering i russetiden, til sjøsamisk kultur og identitet, rasisme og endringer i byggebransjen.

Juryen har også merket seg hvordan flere av oppgavene i år handler om temaer som er svært aktuelle for elevenes egen aldersgruppe. Samtidig har årets prosjekter gjenspeilet både at elevene deltar i den bredere samfunnsdebatten, og at de har et utforskende og kritisk blikk på historien.

Lærerpris til Blindern videregående skole

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltakende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene. Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene.

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

I sin vurdering viser juryen til hvordan rapporten har et gjennomgående fokus på dybdelæring, kritisk tenking og de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. "Rapporten viser også en nyansert refleksjon over egen lærerrolle, og den krevende situasjonen deltagelse i Holbergprisen i skolen skaper, gjennom at læreren i større grad blir en veileder heller enn en underviser," sier juryen.

Fagjuryens sammensetning

Fagjuryen har i 2019 bestått av:

• Mette Andersson, professor i sosiologi ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, (juryleder)

• Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

• Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø

• Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE, førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Talen gjengis i sin helehet på Holbergprisens engelske nettsider.

Talen er gjengitt på Holbergprisens engelske nettsider.

Forskningsprosjektet tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om østkant-navnene har en lavere status enn vestkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall kan gjenspeiles i dette. Prosjektet avdekker et tydelig mønster i Oslos historie, mener fagjuryen: Fra Oslos første gatenavn i 1624 til i dag er det tydelig at andelen gatenavn som er oppkalt etter noe eller noen med høy status, er høyere på vestkanten enn på østkanten.

En imponert fagjury viste også til hvordan elevene har koblet ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn på en original og nyskapende måte: 

Forfatterne av denne oppgaven har tatt på seg en stor oppgave ved å bygge et datasett bestående av nærmere tre tusen gatenavn i Oslo og knytte gitte egenskaper som høy og lav status til disse navnene. Det er lagt ned et omfattende og ressurskrevende arbeid som krever et høyt metodisk refleksjonsnivå med tanke på utfordringer knyttet til kategorisering av variabler. Koblingen mellom ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn er original og nyskapende. 

Oppgaven tilfører ny kunnskap til feltet, og utviser en meget god oversikt over eksisterende forskning. Gatenavn knyttes til byens historie og forskjeller mellom øst og vest, og knytter bånd til nåtidens samfunn.

Juryen er imponert og har enstemmig konkludert med at dette arbeidet skal belønnes med førsteprisen i årets konkurranse!

Annenpris og tredjepris til Finnmark og Buskerud

Andreas Yul Kim fra Kongsberg videregående skole fikk annenprisen for forskningsprosjektet: "Han som talte Roma midt imot". Prosjektet drøfter konflikten mellom kongemakt og kirkemakt under borgerkrigstiden i Norge og spør hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdsson fra tronen.

Oppgaven tar for seg en viktig hendelse i norsk historie, og er sterkt forankret i faglitteraturen på feltet. Ulike sider ved konflikten mellom Kong Sverre og kirken diskuteres inngående, og bidrar til å kvalifisere den avsluttende diskusjonen om hvorfor kong Sverre ble sittende. Gjennomgangen av forskningslitteraturen er imponerende, og det samme er bruk og drøfting av primærkildene, som er på et svært høyt nivå. Oppgaven har en stram struktur, er meget velskrevet, og viser god formidlingsevne og høy grad av selvstendighet.

Denne oppgaven viser hvordan elevforskning kan gå inn i et etablert forskningsfelt med stort tilfang av tidligere forskning og primærkilder, og likevel klare å gjøre oppgaven til sin egen ved å nyttiggjøre seg av den eksisterende fagkunnskapen på feltet.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med andreprisen i årets konkurranse!

Tredjeprisen gikk til Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen fra Kirkenes videregående skole for prosjektet "Åndeverdenen i den moderne verden". Her drøfter de hvordan den samiske noaidekunsten har opptrådt i moderne tid, og i hvilken grad den har bevart tradisjonene fra opprinnelig samisk sjamanisme og religion.

Problemstillingen blir besvart på svært tydelige måter, og viser at spørsmålet er svært meningsfylt. Oppgaven gir et rikt innblikk i noaidekunsten slik den eksisterer i dag, og synliggjør kontinuitet og brudd med gammel samisk religiøs praksis. Elevene konkluderer med at tradisjonen i sin helhet ikke er bevart, men at elementer av den har overlevd og utviklet seg til hva man ser i dag.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

Vinnerne av 1., 2. og 3. premie mottar henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Etter at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hadde kunngjort vinnerne, mottok finalistene sine diplomer av årets holbergprisvinner Paul Gilroy. Seremonien fant sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole.

Lærerpris til Blindern videregående skole

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltakende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene. Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene.

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

I sin vurdering viser juryen til hvordan rapporten har et gjennomgående fokus på dybdelæring, kritisk tenking og de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. "Rapporten viser også en nyansert refleksjon over egen lærerrolle, og den krevende situasjonen deltagelse i Holbergprisen i skolen skaper, gjennom at læreren i større grad blir en veileder heller enn en underviser," sier juryen.

Fagjuryens sammensetning

Fagjuryen har i 2019 bestått av:

• Mette Andersson, professor i sosiologi ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, (juryleder)

• Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

• Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø

• Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE, førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Les talen på Holbergprisens engelske nettsider.

Sir David Cannadine er Dodge Professor of History ved Princeton University og president ved Det britiske akademi.

Foruten arbeidet med selve Holbergprisen, som deles ut for fremragende forskning innen humaniora, juss, samfunnsvitenskap og teologi internasjonalt, administrerer sekretariatet i Bergen også arbeidet med Nils Klim-prisen for yngre nordiske forskere, og den nasjonale forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen for videregåendetrinnet. Holbergsekretariatet har kontor i Stein Rokkans hus, ved Universitetet i Bergen og består fra før av seks faste ansatte. 

Oppgavene til studentmedarbeideren innebærer blant annet å skape innhold til nettsidene og sosiale medier, jobbe med databaser og lister, samt å delta aktivt i den praktiske gjennomføringen av arrangementer. 

Du vil jobbe ca. 8 timer i uken, på dagtid. I perioder rundt arrangementsavvikling kan det være hektisk og noe mer arbeid, men samtidig kan arbeidstid tilpasses eksamensperioder og lignende. Du vil samarbeide tett med resten av sekretariatet, og det er viktig at du er fleksibel og kan jobbe selvstendig.

Vi er på jakt etter deg som: 

• • Liker å utforme tekster, både til nettsider og andre digitale plattformer. 
• • Leser og skriver godt engelsk og norsk. 
• • Kommer med nye ideer og er interessert i profesjonelt arbeid med kommunikasjon og forskningsformidling. 
• • Har erfaring med bruk av Excel til listearbeid og databaser. 
• • Erfaring med arrangementsplanlegging og –avvikling. 
• • Har en faglig nysgjerrighet til fagfeltene som Holbergprisen dekker.  

Vi kan tilby: 

• • Stor grad av fleksibilitet. Jobben lar seg lett kombinere med studier. 
• • Hyggelig arbeidsplass med trivelige kollegaer. 
• • Erfaring fra en dynamisk og faglig interessant organisasjon. 

Tiltredelse snarest mulig. Forventet oppstart innen utgangen av september. Jobben er timelønnet etter ltr. 33.

Kontaktinformasjon 

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til Hjørdis Maria Longva på telefon 41664772 eller på epost: hjordis.longva@holbergprisen.no 

Søknadsfrist 

Interesserte bes om å sende søknadsbrev og CV innen 1. september via vårt nettbaserte søknadsskjema: 

Send søknad

Prisvinnersamtalen finner sted i Universitetsaulaen onsdag 4. september 2019 kl. 15-17 og strømmes her:

Baronesse Onora O'Neill av Bengarve er professor eremita i filosofi ved Newnham College, University of Cambridge, tidligere president for British Academy og partiuavhengig representant i det britiske Overhuset. O’Neill er først og fremst kjent for sin forskning på politisk filosofi og etikk, med særlig vekt på arbeidet til Immanuel Kant. I senere tid har hun i tillegg forsket på spørsmål knyttet til bioetikk, internasjonal rett, tillit, universitetenes fremtid og kommunikasjonsetikk. Onora O'Neill vant Holbergprisen i 2017.

Professor Ewine van Dishoeck er en Nederlandsk astrokjemiker og Kavliprisvinner i astrofysikk 2018. Dishoeck er en ledende og samlende forsker innen sitt fagfelt og har blant annet bidratt til å illustrere livssyklusen mellom interstellare skyer og dannelsen av stjerner og planeter.

Professor S.R. Srinivasa Varadhan er en indisk matematiker, som særlig er kjent for sine banebrytende bidrag til sannsynlighetsteori og for å ha skapt en enhetlig teori for store avvik. Varadhan vant Abelprisen i 2007.

Moderator for arrangementet er den bristiske forskningsjournalisten og kringkasteren Vivienne Parry.