Deltaking i Holbergprisen i skolen er ein utviklande prosess både for lærarar og elevar, noko som ikkje minst gjaldt årets lærarprisvinnar, Kirsti Anita Røsand, som var ganske fersk i læraryrket. Deltakinga gir andre moglegheiter enn den ordinære skulekvardagen tilbyr, og Røsand viser mellom anna til at:

Motivasjonen for gjennomføre Holbergprisen i skolen var for det første å sette samfunnsfaga på kartet på skulen min. For det andre å utfordre litt dei elevaktive metodane som eg lika å drive med til vanleg. Det var ein perfekt moglegheit.

I diskusjon med lærarkollegiet blei ho tryggare ved å diskutere med kollegaer som hadde søkt tidlegare, samt at informasjon frå Holbergprisen i skolen gjorde det klart at både lærarar og elevar blir følgt godt opp i prosessen. Oppfølginga baserer seg på eit lærarseminar i Bergen, vitjing frå Holbergprisen i skulen sitt sekretariat, samt kontakt gjennom året med ein forskarkontakt.

Prosessen

Røsand hadde eit ønskje om å arbeide meir elevaktivt. I motsetnad til undervisning der læraren formidlar kunnskap til elevane, fordrar elevaktiv læring at elevane sjølve tek ansvar for læringa gjennom å oppdage eller konstruere innhaldet sjølve. Holbergprisen i skolen er ideell til dette formålet, då elevane arbeider gjennom heile året med eit tema dei sjølve er interesserte i, og arbeider sjølvstendig med innhenting av kjelder og skriving av ein forskingsrapport. 

For å få til eit godt prosjekt, er det viktig å halde elevane motiverte undervegs i prosessen. Røsand valte å melde på ein programfagklasse i sosiologi og sosialantropologi, noko som var fordelaktig med tanke på at elevane sjølve hadde valt faget og i utgangspunktet derfor var antatt meir motiverte. Det blei lagt opp til fritt temaval, og elevane fekk sjølve dele seg inn i grupper. 

Opplevinga av prosjektet var ulik frå elev til elev, og frå gruppe til gruppe. Somme fann prosjektet overveldande og vanskeleg, medan andre var motiverte og engasjerte. Før første møte med forskarkontakten, engasjerte Røsand elevane med lesing av tidlegare elevprosjekt og brainstorming. Forskingskontakten gjorde elevane særleg merksame på kor sentralt metode er for ein god forskingsprosess, og kunne hjelpe elevane med å formulere gode forskingsspørsmål, velje relevant metode og gode kjeldetypar/ kjeldeutval. 

Kva lære elevane?

Røsand peikar på at prosjektet er særleg ideelt for dei elevane som kan ønskje seg å gå vidare med høgskule- og universitetsstudiar innanfor det samfunnsvitskapslege feltet. Dette er nettopp fordi arbeid med vitskaplege forskingsmetodar vert så sentrale for slike utdanningsløp, og deltaking i skuleprosjektet byggjer elevane sin kompetanse på dette området. 

Ein viktig forskjell prosjektet utgjer jamført med den ordinære skulekvardagen, er at elevane får utstrekt grad av autonomi over si eiga læring og sin eigen arbeidskvardag. Der elevane er vane med å verte meir styrt, la Røsand opp til ein prosess utan fastsette datoar for vurdering og rettleiing. Dette utfordra elevane til å måtte lage eigne framdriftsplanar og halde seg til desse for å komme igjennom prosjektet. Forutan utfordringar knytt til tidsbruk i eige prosjekt, krev prosjektet meir kritisk tenking frå elevane si side enn dei er vane med frå andre undervisningssituasjonar. Røsand skildrar læraren si rolle i prosjektet som rettleiar heller enn undervisar, då elevane skapar sitt eige læringsinnhald. 

I prosjektet møter altså både lærarar og elevar utfordringar som måtte løysast undervegs. Dette kan vere ei god læring i seg sjølv, noko Røsand viser til som avsluttande kommentar i sin lærarrapport: 

Det fine med prøving er jo ikke bare at man lærer seg å takle å feile, men at man for hver gang man prøver har stadig større odds for å lykkes. Jeg takker Holbergprisen i skolen så mye for at dere ga oss muligheten til å delta. 

Skrevet av Helene Askeland Thuen

Holbergprisen fikk på statsbudsjettet i høst utdelt ytterligere 1 million kroner øremerket utviding av skoleprisen. Resultatet av dette blir at åtte nye skoler får delta på skoleprisen fra høsten av.

Ellen Mortensen, faglig leder i Holbergprisen, jubler over det nye tilskuddet.

- Det er gledelig at Kunnskapsdepartementet i år har økt Holbergprisens budsjett, noe som har gjort det mulig for oss å styrke den administrative staben i Holbergprisen i skolen med en ekstra stilling. Vi er svært fornøyde med denne styrkingen, da det gjør det mulig for oss å utvide antall deltakerskoler fra 12 til 20, sier hun.

Mortensen forteller at deltakelse i skoleprisen gir elevene erfaringer de ellers ikke ville hatt.

- At flere elever får anledning til å delta i skoleprisen betyr at flere unge får innblikk i og erfaring med forskning og formidling av forskningsresultater. Vi ser at deltakelse i forskningsprosessen gjennom skoleåret gir elevene helt unike erfaringer, noe som ofte gir seg direkte utslag i videre valg av utdanning for disse elevene. En økt satsing på Holbergprisen i skolen gjør det også mulig for oss i skape nye møteplasser for elever i den videregående skole og Nils-Klim-prisvinneren, noe som er viktig i forhold til vår uttalte målsetting om å styrke kontakten mellom ulike generasjoner av forskere.

For å hanskes med den økte arbeidsmengden har sekretariatet altså utvidet med en førstekonsulent, og til det har kontoret vært så heldig å få Birger Berge som tilskudd, i tillegg til at Hild Cecilie Lyngstad Vang er inne som vikar. Berge ser fram til en travel høst hvor elevene skal settes i gang med forskningen ved hjelp av sekretariatet og forskerkontakter.

- Jeg gleder meg til å møte og ha kontakt med elever og lærere, i tillegg til å se hva elever i dag er opptatt av, hva som preger deres forskning og hva de brenner for å finne ut av, sier Berge.

Berge er også opptatt av at Holbergprisen i skolen har en viktig rolle i å formidle informasjon om humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, juss og teologi.

- Jeg er selv utdannet innenfor humaniora, og å få spredt informasjon om fagene Holbergprisen jobber innenfor, både til samfunnet generelt og skolen spesielt, er en viktig oppgave. Med tanke på senere utdanningsvalg er det også veldig kjekt at vi får gitt elevene mulighet til å prøve seg innenfor fagområdene.

Det er mulig for skoler å søke om å få delta helt frem til 1. oktober. Mer informasjon om hva det innebærer å være med og hvordan en melder seg på finner man her.

Hermann Roll Ludvigsen frå Eikeli vidaregåande skule i Bærum kom på tredjeplass i Holbergprisen i skolen 2018 med prosjektet: "Diskriminering i arbeidslivet." Gjennom kvalitative intervju, undersøkte Roll Ludvigsen om jobbsøkjarar med utanlandske namn møter større utfordringar i arbeidslivet enn søkjarar med norske namn, sjølv om kvalifikasjonane er identiske.

Fagjuryen vister til at Roll Ludvigsen tok for seg ei særs aktuell problemstilling i eit mangfaldig samfunn. Roll Ludvigsen synleggjer i prosjektet etiske dilemma ved å intervjue menneskje om eit sårbart tema, og eleven synte ei reflektert haldning til metodisk framgangsmåte og forskingsetikk. Roll Ludvigsen syner både medvit om og god evne til å bruke tidlegare forsking, og gir gjennom oppgåva si eit nyttig bidrag til forsking på diskriminering.

Samfunnskritisk og relevant for dagens samfunn

For Roll Ludvigsen var det viktig å forske på noko han fann genuint interessant, samt at han hadde eit ønskje om å forske på noko samfunnskritisk og relevant for dagens samfunn. Roll Ludvigsen enda då opp med diskriminering i arbeidslivet tilknytt etnisitet. I prosjektet definerast dette i stor grad som korleis menneske med minoritetsbakgrunn og deira etterkomarar inkorporerast i arbeids- og samfunnslivet. Vert dei kanalisert inn i marginaliserte arbeidsposisjonar grunna etnisitet og etnosentriske haldningar frå majoritetsbefolkninga? Eller får dei relevant arbeid- og arbeidsposisjonar tilsvarande deira prestasjonar i utdanningssystemet?

Læring på fleire nivå

Roll Ludvigsen skildrar Holbergprisen i skulen si e-bok med ein struktur som elevane kan følgje, som avgjerande for sitt forskingsresultat. Bruk av e-boka, samt oppfølging frå Holbergprisen i skolen sitt sekretariat og oppfølging frå forskingskontaktane, gjer at elevane lærer konkret om metode, etikk og sjølve forskingsprosessen, i tillegg til det spesifikke forskingsutbyttet for kvart einskilde prosjekt. På tross av kontroll opp mot andre faktorar, fann Roll ludvigsen att:

"Vi vet nå at etnisitet spiller en sentral rolle i prosessen ved å få seg jobb i Norge. En rekke studier, forskning, avisartikler og eksperimenter viser at sannsynligheten til å bli kalt inn til et jobbintervju med et utenlandsk klingende navn enn søkere med norsk navn, er betydelig mindre, selv om kvalifikasjonene er identiske."

Forskingsåret skildrast av Roll Ludvigsen som ein fin og lærerik prosess, kor han også blei betre kjend med seg sjølv då han arbeidde åleine, og det til tider var krevjande å ikkje kunne diskutere med andre som konkurrentane som arbeidde i grupper kunne.

Hermann Roll Ludvisen sitt forskingsprosjekt om diskriminering i arbeidslivet, kan du lese her.

Andreplassen i Holbergprisen i skolen 2018 gjekk til August Bjærke Estensen, Lea Rose Martinuzzi og Håkon Rørvik Skåland ved Elvebakken vgs. For prosjektet: Regjeringskvartalet - åpent og inviterende eller lukket og ekskluderende? Forskinga deira ser på byplanlegginga i Oslo i etterkant av terroråtaket 22.juli 2011 – med det nye regjeringskvartalet som lense – for å finne ut om Noreg vert prega av meir openheit og demokrati, eller om Noreg går mot å verte eit meir lukka samfunn.

Fagjuryen viser til at elevforsking kan bidra til utviklinga av eit nytt byrom, og kjem som eit innspel i vurderingane mellom kontroll og tryggleik i byte mot openheit og tilgjengelegheit. Juryen viser til at det er trekt inn relevant forsking, og avisdebattar og offentlege dokument er sjølvstendig og modent analysert gjennom gode teoretiske rammer.

Forskingsprosessen

Ein av elevane fekk tidleg ein idé om at han ønskja å undersøkje om Oslo var blitt ein tryggare by sidan 22.juli 2011. Estensen, Martinuzzi og Skåland er alle Oslo-borgarar, og var interesserte i eit tema som handla om sin eigen by, men måtte snevre det inn då den opphavlege tanken famna for breitt. Då fann elevane ut at regjeringskvartalet var eit naturleg fokusområde sidan det var åstad for terroråtaket i Oslo sentrum.

Oslo-borgarar og samfunnsborgarar

I forskingsprosjektet har elevane kombinert omsorg for – og interesse for – sin eigen by og eiga rolle som samfunnsborgarar. Som samfunnsborgarar, har dei sett på kva verdiar som settast høgt i det norske samfunnet, og sett konklusjonen sin opp mot dette:

"Integrert sikkerhetsdesign er implementert i flere europeiske storbyer (også Oslo), og det gjenstår å se hvor vellykket integreringen blir om noen sikringselementer av denne typen etableres i nær relasjon til det nye regjeringskvartalet. Vi står i fare for å få et inngjerdet politisk maktsentrum. […] I Norge er frihet og tillit høyt skattede verdier vi må verne om, og samfunnet vil miste egenart om vi henfaller til mistenkeliggjøring og sikkhetstiltak av orwellske proporsjoner. Selv om dette på nåværende tidspunkt ikke er tilfelle, og det er positivt at myndighetene er problemstillingen bevisst, kan vi ikke tillate oss å bli passive tilskuere til utformingen av vårt eget samfunn."

Spanande og lærerikt

Elevane har funne det spanande og lærerikt å forske som ein del av skulekvardagen, og har gjennom fordjuping i eit tema dei sjølve var interesserte i fått lært mykje. Viktige moment trekt fram av gruppa for å meistre forskingsprosjektet, er å lese seg nøye opp på teori på førehand, samt engasjere seg og gå inn i prosjektet, slik at det vert spanande og lærerikt på ein personleg måte.

Studieførebuande forskingskonkurranse

Holbergprisen i skolen er ein forskingskonkurranse for vidaregåande elevar over heile landet innanfor humaniora, rettslære, teologi og samfunnsvitskapane. Tidlegare deltakarar har erfart at prosjektet både bidreg til djupnelæringa innanfor dei aktuelle faga og er positivt med tanke på å oppfylle måla i læreplanen. Mange av elevane opplever også at arbeidet med elevprosjekta er eit godt grunnlag for vidare utdanning og seinare yrkesliv.

På bakgrunn av søknadane som kjemt inn, vert det valt ut inntil 20 deltakarskular. Somme gonger har elevane og læraren diskutert deltaking på førehand, medan andre gonger tek læraren elevar med på prosessen etter at søknaden er sendt inn og skulen er valt ut til å delta.

Lærarane Hege Elisabeth Solheim Ruud og Grethe-Marie Osa Jensen ved Eikeli vgs. starta prosjektet med å setje seg ned og skipa ei temaliste ut frå læreplanane i dei relevante faga. Lista presenterte dei så for elevane. Temaa var opne og oppmuntra til vidare fordjuping, slik at elevane fekk moglegheit til å definere og påverke prosjekta sine ut frå forslaga. Det var også lagt opp til at elevane kunne velje litt utanfor dei oppsette tema, for å sikre engasjerte og motiverte elevar.

Holbergferden

Gro Reppen frå Heggen vgs. omtaler deltakinga i skuleprisprosjektet som “Holbergferden.” I starten av ferda, vert dei involverte lærarane inviterte til Bergen for eit todagars lærarseminar. Seminaret har ulike tema kvart år, og byr på ulike føredrag om aktuell forsking frå dei ulike fagområda og rikeleg med tid til diskusjon om etikk, metode og fag. Det vert også fokusert på korleis elevane kan gå fram når dei skal forske, og lærarane vert kjende med formål, forventingar og fristar i prosjektet.

Forskarkontakt

Deltakarskulane får besøk av Holbergprisen sitt sekretariat, og det vert skipa kontakt med ein forskarkontakt som hjelper elevane i gang med prosjektet. Forskarkontakten kjem frå ein høgare utdannings- eller forskarinstitusjon i nærleiken av deltakarskulen og følgjer opp elevane og lærarane gjennom heile prosessen. Forskarkontakten kan mellom anna hjelpe med alle spørsmåla som melder seg i byrjinga: Korleis skal vi finne svar på det vi lurer på? Kva er eigentleg eit godt forskingsspørsmål? Kva er – og korleis gjer vi – etiske vurderingar? Korleis kan vi nytte relevante metodar og analysere funna på ein god måte?

Ein annleis skulekvardag

Samarbeidet med forskarkontakten, og den prosjektbaserte arbeidsmetoden gir grunnlag for ei anna oppleving av læring enn det elevane får i den vanlege skulekvardagen. Jan Erik Johannesen frå Setesdal vgs. skildrar invitasjonen frå Holbergprisen i skolen som «ei gåve frå himmelen» til ein klasse med varierande motivasjon. Skuleprisen kan aktivisere og utfordre elevane på ein heilt annan måte enn det den «ordinære» skulekvardagen kan gjere. Arbeidet med prosjekta gir elevane høve til å dykke djupt ned i eit emne dei sjølve er interesserte i, og gir dei stor fridom med tanke på tids- og metodebruk. 

Elevane arbeider med forskingsprosjektet sitt gjennom heile året. Dei kan jobbe i grupper eller individuelt. I denne prosessen må læraren sjå både på elevane sine føresetnader, deira ønskjer og også kva som let seg gjennomføre ut frå elevane sin situasjon og motivasjon. Ved Eikeli vgs. bestod prosessen av at elevane delte seg inn i grupper som arbeidde med kvart sitt prosjekt. Til slutt hadde dei eit utval på elleve oppgåver. Etter ein intern rangeringsprosess vart tre av desse valde ut for innsending til vurdering av Holbergprisen i skulens fagjury.

Fagjuryen vel ut finalistane

Når deltakarskulane har sendt inn sine bidrag, vert dei vurderte av Holbergprisen i skolen sin fagjury på årets jurymøte. Juryen ser då mellom anna på bruk av eksisterande forsking, medvit om – og bruk av – metode, tematikk og funn. Ut frå alle dei innsendte bidraga vel juryen ut tre finalistar som vert invitert til Holberguken, og vinnaren vert annonsert av forsking- og høgare utdanningsministeren under ein eigen seremoni for Holbergprisen i skolen.    

Kva lærer elevane?

Jamfør Ludvigsen-utvalet er det eit mål at djupnelæring skal verte ein meir sentral del av undervisninga i framtidas skule. Djupnelæring er annleis enn enkel faktalæring eller “pugging” gjennom at eleven utviklar “[…] forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder” (NOU 2015:8, s.14). I følgje lærarane ved Eikeli vgs. var det at elevane fekk tid og høve til å konsentrere seg om eit sjølvvalt tema over lengre tid ein viktig og positiv del av deltakinga. Gjennom at elevane sjølve utforskar ei problemstilling, hentar inn kjeldemateriale og arbeider med prosjektet over lengre tid, må dei ta ansvar for eiga læring på ein meir krevjande –  men framfor alt meir utviklande - måte.

Tverrfagleg og læreplanforankra

Fleire av lærarane skildrar det tverrfaglege aspektet i prosjekta som ei positiv utfordring. Til dømes utfordrar skriving av forskingsrapporten elevane si samarbeidsevne og deira evne til å arbeide jamt og trufast  med eit stort skriftleg arbeid. Elevane må tenke kontinuerleg på språk og form, samt kople funna sine til metodebruken og analyse av materialet.  Utbyttet elevane får ved meistring av denne prosessen, skildrast som nyttig på tvers av fag og kunnskapsområder, nyttig for utvikling av sosial og spesifikk fagleg kompetanse og som god førebuing for seinare studiar og yrkesliv.

Kvifor delta?

Deltaking i Holbergprisen i skulen gir grunnlag for nye røynsler for både lærarar og elevar. Det gir ein moglegheit til å motivere elevane på ein ny måte, samt gjer elevane moglegheit til å ta ansvar for eiga læring. Deltaking i prosjektet kan gi umotiverte elevar ein ny giv ved at det vert eit fint avbrekk frå den vanlege skulekvardagen, samt motivere fagleg sterke elevar med nye utfordringar. Framfor alt er skuleprosjektet ei framifrå førebuing til vidare studium, og kan skipe både faglege og sosiale kontaktar som kan verte nyttige for elevane i deira framtidige studieløp og karrierar.

Lær meir

Les meir om dei innsendte bidraga frå 2018, grunngjevinga for prisvinnaren og finalistane i Holbergprisen i skolen 2018, samt forskarkontaktane frå 2018 sine refleksjonar.  Du kan også kontakte sekretariatet direkte på info@holbergprisen.no.

Søknadsskjema Holbergprisen i skolen 2019

Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele Felicia Ellingsen-Grønningsæther ved Heggen vidaregåande skule i Troms vann Holbergprisen i skolen 2018 med forskingsprosjektet "Norsk holder 'basically' på å dø ut".

Prosjektet undersøkjer ungdomar sin aukande bruk av engelske ord og uttrykk i kvardagsspråket. Her analyserer elevane korleis dugleik i norsk og engelsk varierer med medievanar, kjønn og studieretning. Eit overraskande funn er at mange av ungdommane i studien las raskare, og med betre leseforståing, på engelsk enn på norsk. Resultata indikerer òg at relativt fleire gutar enn jenter las engelsk betre enn dei las norsk.

27. september vitjar dei UiB og fortel om forskingsprosessen sin. Dei møter fagmiljøet frå nordisk til samtale om prosess og tematikk.

Deltakarar:

• Adele Felicia Ellingsen-Grønningsæther, Emilie Jensen og Elin Haugum frå Heggen vgs og vinnarar av Holberprisen i skulen 2018
• Oddrun Samdal, viserektor for utdanning
• Marie Lund, student ved lektorprogrammet i nordisk, sosiolingvistikk
• Johan Myking, instituttleiar ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og professor i nordisk språk
• Agnete Nesse, førsteamanuensis i nordisk språk

Ordstyrar: Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språk

Årets lærerseminar har fått tittelen “Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.” Vi har bedt Ohldieck om å gjøre seg noen refleksjoner over deltagelse i skoleprisen, og om årets lærerseminar.  

Holbergprisen i skolen er ein nasjonal forskingskonkurranse for elevar på vidaregåandetrinnet innanfor samfunnsfag, humaniora, juss og teologi. Tidlegare har 12 skular deltatt, men frå og med 2018 arbeider Holbergprisen i skolen sitt sekretariat med å auke deltakinga til opp mot 20 deltakarskular. Det betyr at sjølv om søknad ikkje garanterer deltaking, er det i år gode sjansar for å kunne bli med.

Framleis tid til å søke

Det er no ei veke att til søknadsfristen 1. oktober. Søknad skjer gjennom søknadsskjemaet på nettstaden vår, som også inneheld rettleiing om kva informasjon som skal vere med i søknaden. Hjå somme av søkjarane har deltaking vore diskutert med klassen, og elevane har gjerne allereie kome med innspel til kva dei ønskjer å forske på. I andre tilfelle får lærarar og elevar nærare inn i prosessen etter at skulen er valt ut som deltakarskule. 

Det er ikkje naudsynt å ha eit programfag spesifikt relatert til Holbergprisen i skolen sine fagområde; samfunnsvitskap, humaniora, juss og teologi for å delta. I sin grunntanke er Holbergprisen i skolen tverrfagleg, og perspektiv frå dei ulike fagområda kan nyttast i mange ulike fag og samanhengar. Vi oppmodar derfor både lærarar og elevar til å tenke kreativt og utanfor og over fag- og disiplingrenser. 

For å søkje, må du ha tenkt igjennom følgjande: 

• Omfang: Maksimalt 90 elevar kan delta frå kvar skule
• Skulefag/ klasse: Du må spesifisere kva slags fag eller klasse du sender inn søknad for. Du må også spesifisere om du melder på ein eller fleire klassar, og tal på elevar i kvar klasse. Det styrker søknaden om heile klassen deltek. 
• Søknaden er gjerne kort (1-2 avsnitt), og skal vise følgjande: 
  • Fagleg motivasjon for å delta. 
  • Forventningar til prosjektet. 
  • Tankar om praktisk gjennomføring av prosjektet (til dømes pedagogiske ressursar, tid, timeplan, lærarar involvert, osv.). 

Etter søknadsfristen

Straks etter søknadsfristen 1. oktober går Holbergprisen i skolen sin fagjury igjennom alle søknadane, og vel ut opp mot 20 skular som deltar i skuleåret 2018/2019. Same veka kjem sekretariatet med attendemelding til alle søkarskulane, og årets deltakarar i skuleprisen vert kunngjort. 

Dei utvalde skulane går ei spanande tid i møte med ein engasjerande forskingsprosess, der skulen mellom anna blir vitja av Holbergprisen i skolen sitt sekretariat og blir tildelt eein forskarkontakt, som hjelper elevane i gang med forskingsprosessen. Deltakande lærarar får delta på det årlege lærarseminaret, som i år har temaet "Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene." 

Skulane arbeider med prosjektet heilt fram til innleveringsfristen 17. april 2019. Det blir då kunngjort kva for tre prosjekt som blir årets finalistar, og finalistane blir inviterte til Bergen til Holbergveka, der årets vinnar blir kåra. 

Det er i år femti år siden det internasjonale 1968-opprøret, og Holbergprisen har invitert tre svært fremstående samfunnsaktører for å diskutere hva som har kjennetegnet sosiale bevegelser i Europa, Nord-Amerika og Afrika de siste fem tiårene.

Spesielt vil debatten handle om hvordan politikk preges av affekter – emosjoner og sterke sinnsbevegelser. Med den politiske polarisering vi ser i dag, er affekter i politikk en oppskrift på hat, vold og ødeleggelse, eller er fenomenet nødvendig for å oppnå endring? Undergraver affektene en rasjonell politisk diskusjon, eller er de en forutsetning for politisk engasjement? 

Debatten spør også om de moderne sosiale bevegelsene er effektive når det gjelder å adressere vår tids store samfunnsspørsmål, eller om det er det behov for andre former for aktivisme. I tillegg: Er politikk i dag ofte preget av at politikere er blitt forvaltere, heller enn ledere, og hvordan bør sosiale bevegelser i så fall møte denne påstanden?

Debatten arrangeres av Holbergprisen i samarbeid med Norsk PEN Avdeling Vestland. Vi er også takknemlige for støtte fra Stiftelsen Fritt Ord og Universitetet i Bergen.

For mer informasjon: Se våre engelske nettsider.

Deltagere

Achille Mbembe er en kamerunsk filosof og politisk teoretiker. Han er professor ved University of the Witwatersrand i Johannesburg, og han er en svært prominent forsker innen afrikansk historie og politikk, særlig med hensyn til postkoloniale studier.

Kathleen Cleaver er professor ved Emory University School of Law i Atlanta, Georgia. Hun er kjent for sitt mangeårige arbeid med menneskerettigheter og rasediskriminering, både som forsker og aktivist, og hun var en av de mest sentrale skikkelsene i The Black Panther Party.

George Galloway er en britisk politiker, forfatter og talk show-vert. Han var tidligere medlem av det britiske parlamentet og har siden 1970-tallet vært kjent som en aktivist med særlig fokus på krigsmotstand, Midt-Østen-konflikten, rasisme og klassemotsetninger.

Martine Dennis (moderator) er nyhetsanker for Al Jazeera English. Hun har en lang karriere som programvert og nyhetsanker bak seg i ulike radio- og fjernsynskanaler, og har blant annet jobbet mange år for BBC World News og Sky News, med særlig fokus på politikk og samfunnsutvikling i Afrika.

Det er gått eitt år sidan Heggen vgs. i Harstad sendte inn søknad til Holbergprisen i skolen. Årets skuleprisvinnarar, Adele Ellingsen-Grønningsæther, Emilie Jensen og Elin Haugum har fått oppleve mykje i løpet av dette året. Frå at dei gjennom ei tilfeldig samtale kom fram til at dei ønskja å forske på bruken av engelske ord og uttrykk i norsk daglegtale, har dei i løpet av eit hektisk skuleår gjennomført eit sterkt forskningsprosjekt. I prosjektet såg dei nærare på kva samanheng det var mogleg å identifisere mellom norske ungdommars norskkunnskapar og haldningar til det norske språket, samt korleis samanhengen var mellom hyppig bruk av engelske medium og engelskkunnskapar.

Skuleprisvinnarane imponerer

Elevane arbeidde med prosjektet nesten eit heilt skuleår, frå oktober til april. Dei løyste utfordringar med val av kjelder og metode og ulike feilkjelder - som at dei fekk færre resondentar på undersøkinga si enn planlagt - på ein god måte. Resultatet vart ein framifrå forskingsrapport med fleire interessante funn. Det er ein tradisjon i Holbergprisen i skolen at årets skuleprisvinnarar har framlegg på Forskningsdagane UNG. Nytt av året var eit eige arrangement knytt til skuleprosvinnarane, der målet er å oppmode, syne og verdsette ung forsking. I år fekk arrangementet namnet "Ung forsking og norsk språkutvikling," og blei arrangert av Holbergprisen i skolen i samarbeid med Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) ved Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Bergen (UiB). Her møtte skuleprisvinnarane studentar og forskarar på nordisk til samtale om prosess, metode og tematikk - med utgangspunkt i deira eige forskingsprosjekt. 

Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, opna arrangementet. Han trakk fram viktigheita av samarbeid mellom etablerte fagmiljø og ung forsking. Det er tydeleg at prosjektet til årets skuleprosvinnarar vekkjer interesse både hos studentar og tilsette, og mange møtte opp for å høyre tankane deira om språkutvikling, og om erfaringane deira med deltaking i Holbergprisen i skolen. Under arrangementet trakk Agnete Nesse, professor i nordisk språk, fram at særleg eitt av funna til elevane var sjeldan kost: Dei fann at mange gutar les betre engelsk enn jenter, nettopp fordi dei nyttar mykje tid på engelskspråkklege dataspel. Dette er sjeldan i norsk skuleforsking av i dag, der ein stort sett finn at jenter gjer det betre enn gutar på nær sagt alle områder. 

Døyr norsk "basically" ut?

Under LLE-arrangementet blei det også diskutert om norsk faktisk "basically" held på å døy ut. Elevane fann at norsk kan erstattast skriftleg og munnleg på fleire arenaer, og at dette på lang sikt kan bety store utfordringar for det norske skrift- og talespråket, og til slutt føre til at det døyr ut. Dette blei både utfordra og stadfesta av fagmiljøet ved nordisk, som viste til at mange språk har døydd ut historisk, men også den betydelege tilpassingsevna eit språk har. 

Elevane synte med all tydelegheit at elevforsking kan gje verdifulle innspel til sentrale forskingsmiljø. Så sterkt er prosjektet, at ordstyrar og professor i nordisk språkvitskap, Gunnstein Akselberg omtalte prosjektet som eit potensielt referanseverk som både studentar og fagpersonar kan ha nytte av å lese i og hente inspirasjon frå. Arrangementet på LLE markerer på mange måtar eit sluttpunkt for skuleprisvinnarane. Etter ein periode med framføringar, medieoppslag, heider og ære, fortset dei no den travle skulegangen sin ei ny og stor erfaring rikare. 

Framleis tid til å søke! 

Elevane har skildra prosessen både som utfordrande og lærerik, og ikkje minst inspirerande. Sekretariatet vonar at både lærarar og elevar som har lyst på nyte utfordringar og moglegheiter gri sjansen og sender inn ein søknad. Det er framleis tid, og vi tek i mot søknadar fram til midnatt måndag 1.10! Ta sjansen og søk, så får kanskje akkurat din skule og klasse høve til å forske på eit tema de verkeleg engasjerer dykk i. Er de så heldige at det vert vinnarane av skuleprisen 2019, vil de ha ei spanande til føre dykk, slik skuleprosvinnarane 2018 har hatt. 

Det er ny rekord i talet på søkarskular til årets Holbergprisen i skolen, og alle landets regionar er representert i søkarmassen. Frå 2018 støttar Kunnskapsdepartementet Holbergprisen med ei øyremerka løyving slik at talet på deltakarskular gradvis kan aukast frå 12 til 20 innan 2020. Søknadsrekorden og den auka løyvinga frå Kunnskapsdepartementet har gjort det mogleg å auke til 20 deltakarskular allereie i år. “Vi er glade for det store talet på søknadar i år, og særleg gledeleg er det at det er så mange nye skular som har valt å søke,” uttaler juryleiar Mette Andersson, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen har no valt ut kva for skular som får vere med i konkurransen. I utvelginga har ein gjort ei heilskapleg vurdering ut ifrå geografisk spreiing og kvaliteten på søknaden, samt eit ønskje om å balansere mellom gjengangarar og skular som deltek for første gang. Søkarane sin motivasjon for å vere med er òg vektlagd. Juryleiar Andersson peikar på at:

"Det er tydeleg at Holbergprisen i skolen vekker stor interesse hjå landets vidaregåande skular, og at sekretariatet si promotering av deltaking har nådd breitt ut. Søknadane syner ei begeistra haldning til konkurransen og moglegheitene den gir for elevaktiv læring. Det er også tydeleg at det allereie no vert utført forskingsprosjekt på mange vidaregåande skular, som lærarane ønskjer å sette inn i ei større ramme gjennom skuleprosjektet".

Følgjande 20 skular har blitt valt ut som deltakarar i 2018/2019:

Prosessen vidare

Det første som skjer vidare er at alle lærarane blir invitert til eit todagars fagseminar i Bergen 7.-8. november, som i år har fått tittelen “Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.” Her blir det gitt ein introduksjon til Holbergprisen i skolen, prosjektets innhald, forventningar og fristar. Lærarane får også fornya kunnskap og idear til gode opplegg for pedagogisk fagformidling, innføring i ulike metodar innanfor samfunnsfaga og humaniora, og døme på korleis elevane kan gå fram når dei skal forske.

I desember og januar vil Holbergprisen sitt sekretariat besøke alle skulane for å svare på spørsmål og høyre elevane sine tankar kring tema for forskingsprosjekta. Holbergprisen legg i utgangspunktet ingen føringar for kva tema elevane kan forske på, men ofte vil læraren ha innspel på bakgrunn av læreplanane i dei gjeldande faga. Litt lenger ute i prosessen vil kvar skule få besøk og rettleiing frå ein forskar tilknytt universitet eller høgskule i skulen sitt nærområde. Forskarkontakten vil mellom anna gi elevane ei innføring i forskingsmetodar og drøfte korleis dei kan snevre inn eit stort og vidt temaområde til ei presis problemstilling.

Arbeidet med elevprosjekta gjennomførast i løpet av vårsemesteret 2019 med innleveringsfrist 10.april. Tre finalistar blir valt ut, og inviterast som gjestar til Holbergveka i byrjinga av juni for å bli heidra saman med mottakarane av Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Her vil forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø dele ut skuleprisen i ein eigen seremoni  på Bergen Katedralskole. I tillegg vert også årets lærarpris delt ut som ei anerkjenning av lærarens viktige rolle som sentral fagleg ressurs og inspirasjonskjelde i arbeider med å skape interesse for forsking blant elevar i den vidaregåande skulen.

Søk igjen neste år

På tross av rekordstor søkarmasse, ønskjer Holbergprisen i skolen å nå endå breiare ut: “Det er eit viktig mål for Holbergprisen i skolen å nå ut til fylker og regionar med låg deltaking,” seier juryleiar Andersson. Sekretariatet ønskjer seg ein stabil søkjarmasse med god geografisk spreiing, og sikre til at prisen og moglegheitene den representerer er kjent over heile landet.

Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.

Å forske er å søke ny viten om naturen og mennesket gjennom grundig og systematisk gransking, og det som kjennetegner human- og samfunnsvitenskapene, er at forskningen hovedsakelig dreier seg om å bearbeide menneskelig erfaring. I denne sammenhengen er det viktig å ha et reflektert forhold til de metodene og begrepene man anvender, og ikke minst til forskningsetiske retningslinjer i forbindelse med behandlingen av datamaterialet. Dessuten må selve formidlingen av forskningsresultatene skje på redelig vis. 

Årets fagseminar går i dybden av disse grunnleggende sidene ved forskningsprosessen. Gjennom gruppearbeid og foredrag vil vi få større innblikk i ulike etiske og metodiske problemstillinger som melder seg underveis i prosessen, og i den akademiske formidlingsformens muligheter og begrensninger. Seminaret er praktisk rettet, og både foredrag og gruppearbeid tar utgangspunkt i spesifikke utfordringer og valg man som lærer vil stå ovenfor i elevprosjektene. I tillegg til å fokusere på hvordan man skal gjennomføre prosjektene, ønsker vi dessuten at seminaret skal gi nye ideer til hva det kan være interessant - og gjennomførbart - å forske på.
 

Vidar Enebakk, sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og redaktør av Nytt norsk tidsskrift.

Foto: Trond Isaksen/De nasjonale forskningsetiske komiteene

Lise Granlund, rektor ved Rosenvilde videregående skole. Granlund har doktorgrad i sosiologi og er forfatter av læreboken FOKUS Sosiologi og sosialantropologi (Vg2/Vg3).

Foto: Anders Hammargren

Merete Morken Andersen, forfatter og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, der hun underviser i faglitterær og akademisk skriving. Morken Andersen har blant annet gitt ut Skriveboka (2008).

Foto: Jorunn Solli

Hans Jacob Ohldieck, fagkonsulent for Holbergprisen i skolen og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Foto: Thor Brødreskift

I juni i år ble Frans Gregersen takket av fra Nils Klim-komitéen etter åtte år som medlem, og de siste fire som komitéleder. Holbergprisen takker Gregersen for den gode innsatsen i perioden som har gått, og ønsker samtidig Tone Sverdrup, professor ved Institutt for privatrett, UiO, lykke til som ny komitéleder. Danske akademikere er fra juli av representerte i komitéen ved Dorthe Staunæs, fra Aarhus Universitet.

Dorthe Staunæs er professor i sosialpsykologi ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), AUs avdeling for uddannelsesvidenskab i Emdrup. I sin akademiske produksjon har hun særlig fokusert på affektiv pedagogisk ledelse samt kjønn, interseksjonalitet og mangfold i utdanningsinstitusjoner.

Nils Klim-komiteen er ansvarlig for å vurdere nominasjonene som kommer inn til Nils Klim-prisen hvert år og utarbeide en innstilling til valg av prisvinner. Det er Holbergstyret som tar den endelige avgjørelsen basert på komiteens innstilling. Det er også Holbergstyret som foreslår og velger inn nye komitémedlemmer. I tillegg til faglige kvalifikasjoner vektlegges også geografisk og faglig spredning ved valg av nye medlemmer, og normalt vil komitéen ha et medlem fra hvert av de nordiske landene.

Holbergprisen ønsker Professor Cui Zhiyuan velkommen som nytt medlem i Holbergkomitéen fra og med sommeren 2019. Han tok over det ledige setet etter Pratap Bhanu Mehta, som gikk av som komitéleder i juni, etter å vært en del av Holbergkomitéen i hele åtte år. Holbergprisen takker Metha for hans uvurderlige innsats, og ønsker Dame Hazel Genn lykke til som ny komitéleder i tiden fremover. 

Cui Zhiyuan skrev sin doktorgrad i statsvitenskap ved University of Chicago, og er i dag professor på The School of Public Policy and Management ved Tsinghua University. Han har også vært gjesteprofessor på et mangfold av prestisjefylte institusjoner, som Harvard University Law, MIT og the National University of Singapore. Foruten sin akademiske karriere er også Zhiyuan en framtredende representant for det kinesiske New Left, som kritiserer kinesisk økonomisk politikk og ønsker alternative markedsløsninger.

Holbergkomiteen møtes to ganger i året for å diskutere nominerte kandidater til Holbergprisen, før de innstiller på én kandidat overfor Holbergprisens styre, som tar den endelige beslutningen. Foruten Zhiyuan består komiteen av nevnte Dame Hazel Genn, professor og dekan ved University College London, Bjørn Wittrock, professor ved Uppsala universitet, Mary Beard, professor ved University of Cambridge og Greame Turner, professor emeritus ved University of Queensland.

19. oktober gjennomførte Holbergkomitéen sitt årlige høstmøte. Denne gang ble møtet holdt i Amsterdam. Her utarbeidet komitéen en kortliste med kandidater fra årets nominasjoner, og man har dermed kommet ett hakk videre i prosessen med å peke ut en prisvinner. Totalt mottok Holbergprisen 82 nominasjoner innen søknadsfristen 15. juni, som alle ble nøye vurdert av komitéen. Kortlisten vil bli tatt opp igjen under komitéens neste møte i februar, der de vil komme med sin endelige innstilling til styret om hvem de mener skal motta Holbergprisen 2019.

Cui Zhiyuan - nytt medlem til Holbergkomitéen

Møtet i Amsterdam var det første for professor Cui Zhiyuan. Han tar over plassen til professor Pratap Bhanu Mehta, som gikk av som komitéleder i juni. Holbergprisen er takknemlig for den uvurderlig innsatsen Mehta har lagt ned i løpet av sine åtte år i Holbergkomitéen. Professor Dame Hazel Genn, University College London, har overtatt som ny komitéleder etter Mehta. Zhiyuan er professor på The School of Public Policy and Management ved Tsinghua University. Han har også vært gjesteprofessor ved institusjoner som Harvard Law School, Massachusetts Institute of Technology og National University of Singapore.

Nominasjonsstatistikk

Innen nominasjonsfristen 15. juni var det kommet inn 82 nominasjoner av totalt 79 kandidater til Holbergprisen 2019. Av disse var litt over halvparten nominert for første gang. Geografisk er det en overvekt av kandidater tilknyttet institusjoner i USA, tett etterfulgt av Storbritannia. Kandidater fra institusjoner i Tyskland, Frankrike, Nederland og Russland var også godt representert blant nominasjonene. Det er særlig mange kandidater tilknyttet historie, sosialpsykologi og litteraturvitenskap. Mange kandidater har også utmerket seg innenfor mer enn en disiplin gjennom karrieren. Tabellen under viser den faglige fordelingen av årets nominasjoner i grove trekk.

Prosessen videre

I løpet av de neste månedene vil det bli hentet inn rapporter fra eksterne eksperter på fagområdene til kandidatene på kortlisten. Rapportene vil danne et viktig grunnlag for Holbergkomitéens endelige innstilling når de møtes igjen 7. februar 2019. Vinneren av Holbergprisen 2019 blir kunngjort torsdag den 14. mars. 

Hvert år arrangerer Holbergprisen i skolen lærerseminar for å forberede lærerne på hva som kan vente dem når de går i gang med prosjektet, og hvordan de kan gjøre deltakelsen til en best mulig opplevelse for elevene. I år fikk vi besøk av blant annet Lise Granlund, lektor ved Rosenvilde videregående skole med doktorgrad i sosiologi, Vidar Enebakk, sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora og Merete Morken Andersen, forfatter og førsteamanuensis i faglitterær skriving ved USN. Deltakerne fikk også mulighet til å diskutere og utveksle erfaringer. Det hele under trygg ledelse av Holbergprisen i skolens fagkonsulent Hans Jacob Ohldieck.

Under seminaret spurte vi noen av lærerne hva som gjorde at de valgte å melde elevene sine på skoleprosjektet. Et tilbakevendende svar var prosjektets mulighet for å forberede elevene på en eventuell senere studiehverdag. Bjørn Olsen fra St. Paul videregående skole i Bergen relaterte deltakelsen til sin egen opplevelse av å begynne å studere:

- Når jeg ser på oppgaver som er skrevet tidligere så ser jeg jo at det er et vanvittig høyt nivå, og jeg skulle så gjerne hatt dette selv da jeg gikk på videregående. Jeg gikk rett fra videregående til universitet, og var helt blank. Jeg hadde ikke de redskapene som mine elever nå kommer til å få.

Anette Bringsild, som er lærer ved Kongsberg videregående, kjenner seg nok igjen i Olsens opplevelse:

- Da jeg begynte å studere selv, tenkte jeg «hvorfor har ingen lært meg hvordan jeg skal gjøre dette her?». Jeg brukte de to-tre første årene på å skjønne hvordan jeg skulle skrive oppgavene. Det er kanskje det viktigste elevene kan ta med seg videre.

Mange av lærerne peker på hvordan opplegget kan rette oppmerksomheten i skolene mot samfunnsfag og humanistiske fag. Olsen trekker fram konkurranseaspektet ved prosjektet.

- Det å framheve humaniora-fagene er kjempeviktig, og det er viktig at man gjør det spennende. Jeg tror konkurranse er et element som hever interessen.

For Bringsild er Holbergprisen i skolen en måte å vise elevene at vitenskap kan være så mangt.

- Noe av grunnen til at vi meldte oss på er også at det er så mye fokus på realfag, på vår linje spesielt. Dette er en morsom måte å få klassen til å jobbe med samfunnsfag eller humaniora også.

Sekretariatet gleder seg til å følge lærerne videre i prosessen, og se resultatene av deres iherdige arbeid.

Harvard University-professoren og tidligere administrator i avdeling for informasjon og regulering i Det hvite hus, Cass Sunstein, snakket om en rekke emner med Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Sunstein kunne dele av sin innsikt i blant annet generell rettsvitenskap.

- The fact that we are safe, usually, that has to do with law, even if law is never triggered.

Sunstein fortalte også hva som gjorde at han er interessert i forvaltningsrett spesielt.

- Some of the administrative law questions are constitutional questions, some of them are not constitutional, but the constitution looms in the background. I got hooked on administrative law partly because it had issues about fairness and equality all over it.

Engasjementet hans for forvaltningsrett er noe av det som ledet til en jobb i tidligere President Obamas administrasjon, og han delte noen av erfaringene derfra.

- Working in government does not have the same kind of excitement as you can get if you are working on an idea and you are trying to get it right. But [working] in government, I found immensely gratifying. On a day, I got to participate in something that was going to reduce the number of deaths from air pollution in my country by a significant number. I was blessed to participate in that.

Hans innflytelsesrike arbeid med nudging, eller dulting – en form for påvirkning som myndigheter og bedrifter kan utføre uten å begrense menneskers frihet – ble også diskutert, og han forklarte konseptet på enkelt og forståelig vis.

- So think of a GPS-device, which you can ignore, which helps you to get to your preferred destination, and which gives you help. It is a nudge. A GPS-device is completely a nudge, or a reminder, or a disclosure of information. They are preserving your freedom of choice, but nudging you to go in a certain direction. And the idea here is that freedom often needs to be preserved, but the word is too abstract. Life needs to be easier to navigate, and a nudge can help people navigate life.

Samtalen i sin helhet kan sees her:

Det var i år tredje gang Holbergdebatten ble arrangert, og tre engasjerte innledere var invitert til Universitetsaulaen i Bergen for å diskutere  "Politics and Affects: The Dynamics of Social Mobilization."

Med ulik bakgrunn, men med hver sin tilknytning til temaet, tok de for seg arven fra 1968 og de siste 50 års aktivisme og sosiale mobilisering i Nord-Amerika, Europa og Afrika, samt hvordan affekter påvirker politikk.

Achille Mbembe er en kamerunsk historiker, filosof og politisk teoretiker. Han er professor ved University of the Witwatersrand i Johannesburg, og en svært prominent forsker innen afrikansk historie og politikk, særlig med hensyn til postkoloniale studier.

Kathleen Cleaver er professor ved Emory University School of Law i Atlanta, Georgia. Hun er kjent for sitt mangeårige arbeid med menneskerettigheter og rasediskriminering, både som forsker og aktivist, og hun var en av de mest sentrale skikkelsene i The Black Panther Party.

George Galloway er en britisk politiker, forfatter og talk show-vert. Han var tidligere medlem av det britiske parlamentet og har siden 1970-tallet vært kjent som en aktivist med særlig fokus på krigsmotstand, Midt-Østen-konflikten, rasisme og klassemotsetninger.

Martine Dennis, som var moderator, er nyhetsanker for Al Jazeera English. Hun har en lang karriere som programvert og nyhetsanker bak seg i ulike radio- og fjernsynskanaler, og har blant annet jobbet mange år for BBC World News og Sky News, med særlig fokus på politikk og samfunnsutvikling i Afrika.

Video fra arrangementet kan sees her:

The Holberg Debate 2018

First of all, I would like to genuinely thank Sigmund, Ole, Solveig, Ellen and the Holberg Prize team not only for inviting me here, but also for making me feel welcome.

I was at the center of a rather unfortunate incident at the airport in Bergen when I landed here two days ago, the details of which I will spare you from. Suffice it to mention that in spite of the perfectly legal nature of my brief presence in your country, I was subjected to a thorough racial profiling by three police officers.

I mention this incident (and please do not take it personally) - not only because you have the right to know how certain classes of people are daily treated at the borders of your country, or the price they may be requested to pay for your generosity and kind hospitality, but also because this incident is significant of the general temperament of our times. As such, I judge it to be highly relevant to the kind of  issues we are called upon to reflect upon here, this afternoon.

Indeed, there are different conceptualizations of affect. But there is a peculiar kind of affect I would like to call ‘racist affect’, which is definitely a key component of the current world climate or, if you want, world atmosphere and I use these two terms “climate” and “atmosphere” purposefully. 

Racist affect is partly about how negative and dark emotions circulate between bodies taken as signs of strangeness.

The work racist affect does is to isolate such bodies, to tear  them apart from other bodies until a point where this separation and this tearing apart reaches a moment of maximal intensity.

In the current climate and atmosphere, we can witness such moments of maximal intensity at various borders of our world.

Racist affect is about the disrupting encounter with a body that is not mine, a face that is not mine, a body and a face whose difference or alterity vividly interpellates me, a body and a face I refuze to recognize as made in the image of my own body and of my own face; a face and a body which profoundly disturbs me, even shocks me, to the point where in relation to it, I am likely to always act irrationally, I am likely to always act compulsively and in a destructive manner.

This compulsion to act in a destructive manner, this wilful misrecognition of the other’s face, this urge to mistreat the other’s body, to inflict injury to the self of the other - this is the kind of job our three policemen were performing at the border, or to put it precisely, this is the job they are expected to perform at most of the borders of Europe today, tracking and racially profiling.

Two days ago I happened to be their target, but of course, it could have been any other person with a skin like mine.

I mention all of this because - and this is the second kind of affect typical of the current world climate and atmosphere - I mention all of this because one of the major contradictions of liberal democratic order has always been the tension between freedom and security.

Today, this question seems to have been resolved. Security nowadays matters more than freedom.

Now, the fact is that a society of security is not necessarily a society of freedom.

A society of security is a society dominated by the irrepressible need for adherence to a collection of myths taken for certainties. It is a society that is fundamentally fearful of the truth; fearful of the unknown and ultimately fearful of itself. It is this deep-seated fear of itself that is then projected outside to whoever stands as its opposite.

This is why in a society of security, the priority is, at all cost, to identify what lurks behind each new arrival - who is who, who lives where, with whom and since when, who does what, who comes from where, who is going where, when, how, why, and so on and so forth. 

The aim of a society of security is not to affirm freedom, but to control and govern the modes of arrival, of public appearance.

The current myth claims that technology constitutes the best tool for governing these arrivals  or these modes of public appearance. For the time being, strangers, migrants and refugees are bearing the brunt of it. In the long run, it is by no means certain that they will be the only ones.

Racist affect is, paradoxically, governed by the affect of fear - the fear of the powerful when the mighty and the powerful meets vulnerable or powerless or unarmed people, people they can easily victimize, or victimize with impunity.

It manifests itself in the context of asymmetrical encounters, that is, encounters where power and the weight of arbitrariness it carries are concentrated on one side, while the other side is caught in a structural state of vulnerability.

Such encounters, I would like to argue, have become the norm, a constituent feature of these times of ours; of this peculiar moment our world is going through, a moment for which there doesn’t yet seem to be a proper name. 

Many names are being bandied around. For some, we are back to the European 1930s. For others, we are witnessing the return of fascism.

Still for others, we are entering the Age of Dark Enlightenment, of ‘illiberal  or authoritarian’ democracies.

Since naming our time is part of what is at stake, I suggest that, in the midst of the current dread and confusion, one thing at least is clear - ours is a time of planetary entanglement.

We are, more than ever before at any other time in human history, exposed to each other.

Worldwide, the combination of ‘fast capitalism’, soft-power warfare and the saturation of the everyday by digital and computational technologies have led to the acceleration of speed and the intensification of connections.

But entanglement is not all that characterizes the now.

Indeed, wherever we look, the drive is simultaneously and decisively towards contraction, containment and enclosure. 

Typical of this triple logic of contraction, containment and enclosurer is the development has been the erection, worldwide, of all kinds of walls and fortifications, gates and enclaves - in other words, various practices of partitioning space, of offshoring and fencing off wealth, of splintering territories, of fragmenting spaces, saddling them with various kinds of borders so as to better control movement and speed, accelerating it here, decelerating it there and in the process, sorting, recategorizing, reclassifying people with the goal of better selecting anew who is whom, who should be where and who shouldn’t - all in the name of security.

For their full deployment, affects need infrastructures. The border is one such key infrastructure sustaining the proliferation of racist affect in our contemporary world.

As a result, borders are increasingly the name we should use to describe the organised racial violence that underpins both contemporary capitalism and our world order in general.

And as it happens, physical and virtual barriers of separation, digitalisation of databases, filing systems, the development  of new tracking devices, sensors, drones, satellites and sentinel robots, infrared detectors and various other cameras, biometric controls, and new micro chips containing personal details - everything is put in place to transform the very nature of the border; to turn the border into a mobile, portable and omnipresent, ubiquitous reality; to turn the skin itself into a liability, race playing here a crucial role.

Technological Escalation

This is therefore a moment in which technological escalation is resulting in the creation of a segmented planet of multiple speeds.

Let me now turn to my second observation which has to do with technological escalation and the kind of subjects it seems to produce, or the kind of affect it seems to generate.

First of all, it is a fact that unprecedented numbers of human beings are today embedded in increasingly complex technostructures while significantly intervening in the dynamics of the Earth system on a planetary scale.

This has led to the transgression of planetary boundaries such as those related to anthropogenic climate change, degenerative land-use change, accelerated biodiversity loss, perturbation of the global biogeochemical cycles of nitrogen and phosphorus, and the creation and release of novel entities such as nanoparticles and genetically engineered organisms (Jonathan F. Donges and al., “The technosphere in Earth system analysis: a coevolutionary perspective”).

Second, it is true that technologies are becoming more and more tied in complex networks of extraction and predation.

Take, for instance, what is going on in the domain of genes and molecules.

The genetic codes of humans, plants, and animals has been cracked. This, in turn, has given way to an exponential rise of biological patents. Nearly 20% of the human genome is now privately owned.

Life itself is increasingly seen as  a commodity to be manipulated and replicated, while corporations are intervening directly in the natural cycles of life and ecosystems through the widespread genetic modification of key elements in the food chain.

Thus, to some extent, there is a shifting distribution of powers between the human and the technological in the sense that technologies are moving towards “general intelligence” and self-replication.

To all of this, we have to add what is going on in the field of knowledge where, along with the predominance of statistical forms of reasoning, we have witnessed the development of algorithmic forms of intelligence growing in parallel with genetic research, and often in alliance with it.

The integration of algorithms and big data analysis in the biological sphere brings with it a greater belief in technopositivism and the idea that everything is computable, everything can be turned into a data, or a code.

So, a dominant affect of our times is the belief that everything is potentially computable and predictable.

It is the belief that the fundaments of truth can now better be expressed in the form of algorithmic thinking by machines of different kinds capable of making decisions.

Of course this new state of being has dramatic consequences on the future of knowledge and the future of democracy itself.

As far as knowledge is concerned, we have reached a point where knowledge is increasingly defined as knowledge for the market.

Since markets themselves are increasingly turning into algorithmic structures, the only useful knowledge today is supposed to be algorithmic.

As a result of the conflation of knowledge, computation and markets, contempt has been extended to anyone who has nothing to sell and nothing to buy, or anything that cannot be bought.

The Enlightenment notion of the rational subject capable of deliberation and choice is gradually replaced by the consciously deliberating and choosing consumer.

Then we should factor in the quasi-hallucinatory power unleashed by contemporary computational technologies.

One of the many functions of computational media and digital technologies is to format as many minds as possible, to shape people’s desires, to recraft their symbolic world, blurring the distinction between reality and fiction, truth and lies and, eventually, to colonize their unconscious.

As such,  I think, these technologies have, maybe in spite of their originary intention, become key devices in the dissemination of micro-fascism in the interstices of the real.

Computational technologies and social media make us believe that there can be a world without opacity, a translucent world transparent to itself, without any nocturnal attribute.

To some extent, a different kind of human entangled with objects is therefore being constituted through and within digital technologies and new media forms. This is not at all the liberal individual who, not so long ago, we believed could be the subject of democracy.

New media forms have not only lifted the lid previous cultural eras had put on the unconscious. They have become the new infrastructures of the unconscious.

Yesterday, human sociality consisted in keeping a tab on the unconscious. For the social to thrive at all meant exercising vigilance on ourselves, or delegating to specific authorities the right to enforce such vigilance. This was called repression.

Repression’s main function was to set the conditions for sublimation. Not all desires could be fulfilled. Not everything could be said or enacted. The capacity to limit oneself was the essence of one’s freedom and the freedom of all.

Partly thanks to new media forms and the post-repressive era it has unleashed, the unconscious can now roam free.

Sublimation is no longer necessary. The content is in the form and the form is beyond, or in excess of, the content. We are now led to believe that mediation is no longer necessary.

Direct, originary experience is the new norm. This explains the growing anti-humanist stance that now goes hand in hand with a general contempt for democracy. 

To sum it up, finance capitalism and technological escalation have left in their wake a multitude of destroyed subjects, many of whom are deeply convinced that their immediate future will be one of continuous exposure to violence and existential threat.

They genuinely long for a return to some sense of certainty, the sacred, hierarchy, religion and tradition. 

They believe that nations have become akin to swamps that need to be drained and the world as it is should be brought to the end.

They believe that for this to happen, everything should be cleansed off.

They are convinced that they can only be saved in a violent struggle to restore their masculinity and virility, the loss of which they unfortunately attribute to the weaker amongst them, the weak they do not want to become.

In this context, the most successful political entrepreneurs  are increasingly those who convincingly speak to the losers, to the destroyed men and women of globalization and to their ruined identities.

In the street fight politics has become, reason hardly matters any longer. Nor do facts. Politics is in danger of reverting into an endless game of suspicion and brutal survivalism in an ultra-competitive environment.

Under such conditions, it is very difficult to see how affect, as such, can be mobilized for the benefit of a progressive and future-oriented mass politics of the left.

The transformation of the political into business raises the risk of the elimination of the very possibility of politics. Whether human civilization can give rise at all to any form of political life is the problem of the 21st-century. 

Conclusion

Neoliberalism has created the conditions for a renewed convergence, and at times fusion, between the living human being and the objects, artefacts or the technologies which supplement or augment us.

This event, which we can equate to a return to animism, is nevertheless not without danger for the idea of freedom and emancipation.

The concept of evidence has been discredited, throwing into confusion the related forms of accountability since there is no accountability without some form or other of evidence.

How do we get to the reality of reality is now at the center of public debate, as recently illustrated by the notion of a post-truth world or that of so-called alternative facts.

The main casualty of a ‘post-fact world’ is arguably democracy itself.

Democracy has no future in a fact-less world. Such a world is, by definition, hostile to the very idea of reason and of freedom.

It is also hostile to democracy understood not as ending at the borders of any national state, but as a kind of planetary and shared responsibility and agency in relation to the future of all inhabitants of the Earth, humans and other-than-humans.
 

Achille Mbembe, December 1, 2018, Bergen.

Achille Mbembe er en kamerunsk historiker, filosof og politisk teoretiker. Han er professor ved University of the Witwatersrand i Johannesburg, og en svært prominent forsker innen afrikansk historie og politikk, særlig med hensyn til postkoloniale studier.

Denne talen ble gitt under Holbergdebatten 1. desember 2018. Temaet var "Politics and Affects: The Dynamics of Social Mobilization". I tillegg tillegg til prof. Mbembe inkluderte paneldeltagerne prof. Kathleen Cleaver og George Galloway. Moderator var Martine Dennis. Video fra arrangementet er tilgjengelig her:

Dette heftet er skrevet for elever i videregående skoler, som skal gjennomføre et forskningsprosjekt med
en samfunnsfaglig eller humanistisk tilnærming. Heftet er laget av Holbergprisen i skolen, og er spesielt
tilpasset forskerkonkurransen som Holbergprisen arrangerer hvert år. Innholdet passer imidlertid også
godt for skoleklasser som ikke deltar i konkurransen.

Her kan du lese om de ulike stegene i forskningsprosessen:
 

1. Tema og problemstilling

2. Metode og forskningsdesign

• Hvem og hvor mange?
• Forskningsetikk

3. Empiri

• Spørreskjema
• Eksisterende statistikk som empirisk materiale
• Kvalitative intervjuundersøkelser
• Observasjon
• Dokumentanalyse
• Bearbeiding av datamaterialet

4. Analyse og tolkning

• Kvalitative analyseteknikker
• Kvantitative analyseteknikker
• Eksempel på kvalitativ analyse med bruk av sitater

5. Prosjektrapporten