Hva er dine forskningsområder og interesser? 

Mine forskningsområder er sosiologi, med vekt på religionssosiologi og kultursosiologi. Jeg har særlig forsket på sekularisering i Norge, og hvilke sosiale faktorer som er sentrale til å forstå den økende andelen individer uten en form for religiøs tro eller som står utenfor alle tros- og livssynssamfunn.

Mine faglige interesser er knyttet til teorier og studier som knytter religion og samfunn, samt hvordan religion og religiøsitet kan være med på å påvirke syn moralske og etiske spørsmål. Jeg har blant annet arbeidet med prosjekter om sekulære unge voksne, religion og likestilling og religiøse ledere i Norge.

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med et forskningsprosjekt?

Mitt beste råd er: bruk tid på startfasen!

Ofte er det slik at man i begynnelsen av et prosjekt har mange gode ideer og tanker, men at disse blir ofte for upresise eller omfattende til å la seg gjennomføre. Derfor er det viktig å tenke nøye gjennom temaområde og problemstillingen, slik at den blir så presis som mulig og at den er gjennomførbar. Desto mer presis en problemstilling er, jo lettere er det å finne ut hvordan man skal gå frem for å få svar på denne. En klassisk feil som studenter og elever gjør, er å ha en for upresis eller vid problemstilling. Dette medfører at man bruker masse tid på å samle inn informasjon som man ikke trenger, eller så blir det for liten tid til å analysere informasjonen godt nok. Da blir ofte resultatet dårlig.

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?

Elever kan få masse nyttig kunnskap og erfaring av å forske på skolen.  Når man selv gjør et forskningsprosjekt blir man klar over hvor sammensatt og komplekst skolen kan være. Å selv utføre samfunnsforskning gir kunnskap om hva samfunnsforskning er, og hvilke metoder som anvendes. All samfunnsforskning har fordeler og ulemper; styrker og svakheter som er viktig å være klar over. Ved å ha større kunnskap om samfunnsfagets metoder og tilnærminger, vil man kunne tilegne seg et mer kritisk og nyansert blikk på lærebøker, avisartikler og politiske utspill.  

Hvordan har møtet med elevene vært?

Møtet med elevene har så langt vært utelukkende positivt. Samarbeidet gir et innblikk i hva elever tenker og lurer på av forhold i skolen og i samfunnet. Det er både gøy og krevende å jobbe med et forskningsprosjekt sammen med elever. Det spennende er å høre ungdommenes interesser og hva de er nysgjerrige på. Utfordringen å er få til et prosjekt som lar seg gjennomføre og som samtidig er utført på en god faglig måte.

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med
et forskningsprosjekt?

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?

Hvordan har møtet med elevene vært?

Holbergprisen og Nils Klim-prisen deles ut hvert år for vitenskapelig arbeid av stor betydning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Årets prisvinnere er den amerikanske juristen Cass Sunstein og den norske statsviteren Francesca Refsum Jensenius.

Selve prisutdelingen finner sted i Universitetsaulaen onsdag den 6. juni og begivenheten feires ved en serie arrangementer i Bergen i tidsrommet 4.- 6. juni. Årets program rommer blant annet et fagsymposium med paneldiskusjon, Masterclass, fagsamtaler og diskusjoner med prisvinnerne og andre prestisjetunge internasjonale gjester innenfor akademia.

Som frivillig jobber du med spennende arrangementer, du får nyttig arrangmentserfaring og en strålende mulighet til å komme på innsiden av akademia. Arbeidsoppgavene vil bestå av blant annet plakatopphenging i forkant, oppfølging av tilresiende gjester til Holberguken, logistikk og informasjonsarbeid.

Alle frivillige får attest i etterkant, og arbeidet er honorert med 1000 kr.

Høres dette ut som noe du kan tenke deg å være med på?

Send søknad

 Søknadsfristen er den 1. mai, 2018. Spørsmål til utlysningen eller hva arbeidet som frivillig innebærer, kan rettes til: info@holbergprisen.no. 

Året etter at Jørn Jacobsen vant Nils Klim-prisen, ble han professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor han i dag blant annet er leder for fakultetets Phd-program. Tidligere har Jacobsen ledet forskningsprosjekter ved samme fakultet, undervist i strafferettsloven og ledet forskningsgruppen for juridisk teori ved UiB. Jacobsen er også grunnlegger av og redaktør for Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice, sammen med førsteamanuensis Annika Suominen, og han er dessuten gjesteprofessor ved Universitetet i Gøteborg.

Jacobsen forteller at han i utgangspunktet ikke hadde ambisjoner om en akademisk karriere, men at dette endret seg etter et møte med UiB-professor Nils Nygaard: “Han hadde lest en eksamensbesvarelse jeg skrev, og jeg ble bedt om å komme til kontoret hans.”

“I begynnelsen tenkte jeg at det måtte være noe virkelig galt,” forteller Jacobsen, “men han inviterte meg inn til en veldig spennende samtale omkring det temaet jeg hadde skrevet om, og som han også selv hadde skrevet om.” De to hadde en fin dialog om dette, og Jacobsen ble invitert til å lese Nygaards manuskript. “Gjennom den prosessen ble plutselig det akademiske løpet en mulighet,” forklarer Nils Klim-prisvinneren.

Viktig for demokratiet

Jacobsens interesse for rettsteori og -filosofi i strafferetten kommer av det han oppfattet som mangel på teoridanning innen denne delen av jussen, til fordel for pragmatisme. “Samtidig er det et fag som angår veldig grunnleggende størrelser,” sier Jacobsen, “som ansvar og skyld, mennesker og rettferdighet, og det forbauset meg at det perspektivet ikke var tydeligere til stede.”

Jacobsen understreker rettsteoriens viktighet for blant annet rettsstaten og demokratiet: Et rettsteoretisk perspektiv vil føre til et bedre grunnlag for bruk av straff. “De landene som har en strafferettsvitenskap og en strafferettsteoretisk tenkning, har en rikere og klokere bakgrunn for å forme lovene,” sier Jacobsen. Han forklarer at strafferettstenkning og rettstenkning generelt har vært enormt viktig for fremveksten av den rettsordningen vi har i dag, med både demokrati, rettsstat og domstoler.

En balanse mellom frihet og sikkerhet

I sin doktoravhandling ”Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten” fra 2008 viser Jacobsen at dagens strafferett beveger seg i retning mot mer kontroll av borgerne. Et eksempel på dette ser vi i tiltakene mot terrortrusselen, der selv forberedende handlinger blir kriminalisert. Jacobsen kritiserer slike tendenser til en pre-aktiv strafferett, og han noterer at disse tendensene har vedvart.

“Det har lenge vært en utvikling i retning av at strafferetten får økt rekkevidde og i tillegg kobles sammen med andre former for kontroll“, sier Jacobsen.  Han understreker at det er en vanskelig avveining mellom bruk av strafferetten og andre kontrollvirkemidler på den ene siden og vern av frihetsverdier på den andre. “Om vi veksler inn det siste for det første, er hele poenget borte,” sier Jacobsen. “Da har vi gitt opp det vi forsøker å verne i utgangspunktet.”

Ifølge Jacobsen er internasjonalisering og et fokus på bekjempelse av terrorisme to av grunnene til at vi fortsatt ser en tendens til økt bruk at kontroll og straff på noen områder. Mange av oss er bekymret fordi en opplevelse av tryggheten som har vart i noen tiår, delvis erstattes av usikkerhet. “Det er en utfordring å finne gode virkemidler, men samtidig holde hodet kaldt og ikke veksle inn frihetene våre,” ser han.

Straff koster

At det er en klar tendens til at straffene blir lengre, bekymrer også Jacobsen. Han viser til at dette er noe som utfordrer hele vår rettskultur og vår holdning til å bruke straff, og at det medfører økte kostnader for samfunnet. “Det er åpenbart mye bedre å bruke pengene på oppvekstsvilkår for barn og unge enn å sette mennesker i fengsel i fem år til,” mener han.

Det er imidlertid ikke bare negative tendenser å spore. Jacobsen trekker frem større grad av forsiktighet ved bruk av fengsel for unge lovbrytere som en positiv utvikling i strafferetten. “Vi vet at barn ikke har det bra i fengsel, og det er positivt at vi får mer konstruktive og mindre inngripende tiltak for barn,” sier prisvinneren.

Hør hele intervjuet her:

Intervjuet ble foretatt av  Marita Ramsvik for Holbergprisen.

Nordiske doktorgradsstipendiatar kan no søke om å delta i meisterklasse med holbergprisvinnar Cass Sunstein, måndag den 4. juni, 14.00-16.00. Utgifter til transport og opphald vil bli dekt av Holbergprisen, og dei som får plass vil òg få tilbud om å delta som gjestar på det offisielle programmet under Holberguken 4.-6. juni. Søknadsfrist 1. mai.

Kva kan vi gjere med menneskelege feil?

I nyare tid har vi lært mykje om "menneskelege feil". Vi veit at mennesket har ein tendens til å fokusere meir på det som skjer i notida enn det som kan kome til å skje i framtida, at feiltalet av oss er urealistisk optimistiske, at vi ofte undervurderer risikoane vi står overfor, overvurderer våre eigne evner og kun tek høgde for eit utval faktorar i ein gitt situasjon. Desse tendensane ved korleis vi tenkjer og handlar har store utslag for både einskildmennesket og samfunnet, eksempelvis relatert til problem som overvekt og folkehelseutfordringar. Korleis kan vi handtere menneskelege feil? Kva tiltak, det vere seg i privat eller offentleg sektor, vil fungere best? I kva situasjonar er tvang akseptabelt og i kva situasjonar må vi hegne om individuell fridom. Kva rolle spelar utdanning? Og korleis kan moderne kommunikasjonsteknologi, maskinlæring og algoritmar ha innverknad i dette spørsmålet?

Om Cass Sunstein

Cass R. Sunstein er Robert Walmsley University Professor ved Harvard University og direktør for Harvard Law School sitt program for adferdsøkonomi og offentlig politikk. Sunstein er særskilt kjent blant anna for sitt arbeid med offentlig politikk, statsrett og demokratiteori, forvaltningsrett og risikoregulering. Forskninga hans har hatt stor betydning for korleis vi forstår forholdet mellom forfatningsrett og det moderne statsapparatet. Frå 2009 til 2012 var han Administrator of the White House Office of Information and Regulatory Affairs, og arbeidde med ei rekke reformar knytt til tryggingstiltak, luftkvalitet, borgerrettar, openheit i det offentlege, klimaendringar, økonomisk handlingsrom, helsepolitikk og fattigdomsbekjempelse. 

Førebuing

Som deltakar vil du bli bedt om å førebu eit innlegg på 7 minutt relatert til hovudtemaet. Utover kjennskap med tekstane oppgitt som relevant lesning under, ber vi òg om at detakarane førebur spørsmål og kommentarar til Professor Cass Sunstein på førehand. Diskusjonen kjem til å føregå på engelsk.

Relevant lesning:

• Richard H. Thaler & Cass R. Sunstein, "Libertarian Paternalism Is Not an Oxymoron" (University of Chicago Public Law & Legal Theory Working Paper No. 43, 2003).
• Sunstein, Cass R., "Nudges That Fail" (SSRN, July 18, 2016).
• Conly, Sarah, "Paternalism, coercion and the unimportance of (some) liberties" (Behavioural Public Policy, 1(2), 207-218, 2016)
• Waldron, Jeremy, "It's All For Your Own Good" (New York Review of Books, 2014)
• Cornell, Nicholas "The Third Theory of Paternalism" (Michigan Law Review, 2015)

Korleis sende søknad

Du kan søke om å delta ved å fylle ut skjemaet under. I skjemaet vil du bli spurt om å skrive eit kort motivasjonsbrev og legge ved CV og kontaktinformasjon. Søknadsfristen er 1. mai, 2018.

Søknadsskjema: Meisterklasse 2018

Om du har spørsmål til arrangementet, søknadsskjemaet eller praktiske ting, er du velkommen til å ta kontakt med prosjektleiar Solveig Stornes på adressa info@holbergprisen.no.

Spørsmål under seminaret vil inkludere: 

• Hvor omfattende bør kvoteringen være.
• Det er stor ulikhet i India, og svært mange tilhører utsatte grupper -- men hvem "fortjener" kvotering mest, og hva skjer om man kvoterer bort det store flertall av politiske posisjoner? 

For en lengre omtale av NIls Klim-seminaret, se våre engelske nettsider.

Om prisvinneren

Årets Nils Klim-prisvinner, Francesca Refsum Jensenius, jobber med komparativ politikk og komparativ politisk økonomi, med et regionalt fokus på Sør-Asia og Latin-Amerika. Hun er særlig interessert i spørsmål relatert til hvordan valgdynamikk og institusjonell utforming påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet. I boken Social Justice through Inclusion: The Consequences of Electoral Quotas in India (Oxford University Press, 2017), tar hun for seg effektene av mange år med politisk kvotering for lavkaste-grupper (de tidligere "untouchables"). Til årets Nils Klim-seminar møter Jensenius to fremtrende fagfeller til diskusjon, med utgangspunkt i hennes forskning på feltet.

Innleggsholdere

Francesca Refsum Jensenius, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap

Professor Pratap Bhanu Mehta, Vice-Chancellor ved Ashoka University og leder for Holbergkomitéen.

Professor Pradeep Chhibber, Indo-American Community Chair in India Studies og leder for Institute of International Studies ved University California, Berkeley.

Professor Anne Waldrop, OsloMet – storbyuniversitetet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Moderator for samtalen er professor Siri Gloppen, leder for Centre on Law and Social Transformation ved Christian Michelsens Institutt (CMI)

Intervju av Helene Askeland Thuen

Fagjuryen er ansvarlig for å kåre vinnerne av Holbergprisen i skolen. I år går denne prosessen fra 19. april, som er fristen for innlevering av bidrag, og kulminerer i jurymøte 8. mai. Her blir den store diskusjonen om hvem som er verdig vinnertitlene tatt. Foruten å kåre vinnerne gir juryen skriftlig tilbakemelding på alle rapportene. Juryen består, i tillegg til Ketil, av to forskere samt en lærerrepresentant.

Hei, Ketil! Du er helt ferskt medlem av fagjuryen til Holbergprisen i skolen, som har den viktige oppgaven å velge ut prisvinnerne. Hva gleder du deg mest til med arbeidet?

Jeg gleder meg aller mest til å lese oppgavene. Jeg er veldig spent på hvilke temaer som er valgt, hvilke problemstillinger som er reist og hvordan de har søkt å svare på problemstillingen. Selv om dette er arbeid fra elever i videregående skole, er forventningene ganske høye. Som historiker håper jeg at oppgavene på et eller annet vis også har en historisk dimensjon. 

Selv om dette er arbeid fra elever i videregående skole, er forventningene ganske høye.

Til hverdags er du førsteamanuensis i historie på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi på Universitetet i Tromsø. Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut?

Jeg kommer til vanlig på jobb litt over klokka åtte. Det første jeg gjør er å hente meg kaffe, kanskje slå av en prat med en kollega, før jeg går gjennom e-posten og sjekker sosiale media. Har jeg undervisning den dagen, gjør jeg de siste forberedelsene før forelesingene. Om ikke starter jeg med å skrive. For meg er skriveprosessen den viktigste delen av forskning. Gjennom skrivingen bryter jeg kildene mot tidligere forskning og teori. Dette synes jeg er det mest spennende og givende med å være forsker, selv om selve skriveprosessen ofte kan være seig, tung og vanskelig. Midt på dagen skjer det mer, da er det ofte møter, undervisning eller veiledning av studenter. Til vanlig avslutter jeg dagen på kontoret litt før klokka fire. På kvelden tar jeg som regel opp arbeidet igjen, da leser jeg eller skriver mer. 

Hva har vært dine forskningsområder, og hvordan endte du opp med dem?

Moderne historie er mitt forskingsfelt, og da særlig 1900-tallet og 2000-tallets historie. På et overordna plan har jeg bestandig vært fasinert av og interessert i hvordan samfunnet har blitt transformert de siste 150 år. Hva har vært drivkreftene, hva har samtidas aktører tenkt og ment, hva har bestått og hva har endret seg. Doktorgraden min skrev jeg om de samepolitiske pionerne på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg har også arbeidet med fremveksten av Nord-Norge som region og skrevet om SpareBank1 Nord-Norges historie fra 1989 og fram til 2014. At det ble slik er litt et resultat av interesse og litt av flaks. Noen ganger er det faglig nysgjerrighet som har drevet meg, andre ganger har jeg blitt invitert til å delta i forskningsprosjekter som har ført meg inn i nye forskingsfelt. I den stillinga jeg har nå har jeg et særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie etter 1850.

Hvordan ser veien til forskeryrket ut?

Lang og kronglete. Slik var det i alle fall for meg. Først tok jeg lærerutdanning, så begynte jeg å studere historie. Å få doktorgradsstipendiat var ikke lett, men etter å ha søkt noen ganger hadde jeg arbeidet fram en god nok søknad og fikk endelig tilslag. I 2006 startet jeg på min doktorgrad, det vil si selve forskerutdanninga, og etter det har jeg stort sett arbeidet med forskning og undervisning på Universitetet i Tromsø.

Å kjenne på gleden av å ha lært noe nytt, av å ha frambragt ny kunnskap gjennom en ofte vanskelig og krevende forskningsprosjekt.

Hvorfor er det viktig at også elever driver med forskning?

For det første for å lære seg hvordan ny kunnskap blir til, det være seg innen humaniora og samfunnsvitenskap eller andre fag. For det andre for å kjenne på gleden av å lært noe nytt, av å ha frambragt ny kunnskap gjennom en ofte vanskelig og krevende forskningsprosess.

Tørr å gå den tøffe veien, vær djerv og modig. 

Elevene som deltar i neste års skolepris står overfor sitt første store forskningsprosjekt. Hvilke tips vil du gi dem?

Tørr å gå den tøffe veien, vær djerv og modig. Avgrens problemstillinga, gå i dybden, og ikke gi deg før du har et svar eller ei forklaring. I framstillinga av forskninga er det viktig å tenke på hvordan du best mulig kan presentere det du har kommet fram til slik at det blir spennende og lærerikt for leseren. Godt skrevet er som regel godt tenkt, og motsatt.

Hva ser du etter i en prisvinner?

Originalitet kombinert med solid faglig arbeid er viktig. Det er også viktig at arbeidet er god formidlet. En typisk prisvinner gjør begge deler.

I mange land er stilles det spørsmål ved om demokratier kan komme frem til sannhet – enten det gjelder faktiske forhold (risikoene som hefter ved immigrasjon, klimaendringer, tobakk, krig o.a.) eller politikkutforming og jus (hvordan man best håndterer sosiale problemer, hva angår det spesifikke forholdet mellom midler og mål).

For en nærmere beskrivelse: Se våre engelske nettsider.

Program (foreløpig)

9:00 – 9:10 
Velkommen ved professor Sigmund Grønmo, Styreleder, Holbergprisen

Åpning ved professor Ellen Mortensen, moderator and faglig leder, Holbergprisen

9:10 – 9.25 
Introduksjon av symposiets tema, ved holbergprisvinner Cass Sunstein.

9:25  – 10:25 
Foredrag:

Innleder 1
Innleder 2

10:25 – 10:45 
Pause

10:45 – 11:50 
Foredrag:

Innleder 3
Innleder 4

11:55 – 12:55 
Kommentarer fra holbergprisvinner Cass Sunstein

Paneldiskusjon

12:35 – 13:00 
Spørsmål fra salen

13:00 – 14:00 
Lunsjpause før Holbergforelesningen. Lett servering.

Foredragsholdere

• Professor Tyler Cowen. Cowen er professor i økonomi ved George Mason University.
• Professor Lawrence Lessig. Lessig er Roy L. Furman Professor of Law ved Harvard Law School. 
• Ambassadør Samantha Power. Power er Anna Lindh Professor of the Practice of Global Leadership and Public Policy ved Harvard Kennedy School.
• Førsteamanuensis Tali Sharot. Sharot er førsteamanuensis i kognitiv neurovitenskap ved Department of Experimental Psychology, University College London.

For en lengre beskrivelse av årets holberforelesning, se våre engelske nettsider.

Cass Sunstein blir introdusert av professor Ellen Mortensen, faglig leder av Holgbergprisens sekretariat.

Holbergforelesningen vil strømmes direkte på disse sidene.

Politisk maktutøvelse henter sin legitimitet fra folket, men skal også være velbegrunnet og «god». En kilde til gode begrunnelser er kunnskap – for eksempel fra embetsverket eller akademia. Både kartlegging og forskning har betydning for hvor godt politiske beslutninger fungerer til å løse problemer og nå mål. Dette har igjen betydning for maktfordelingen: Jo mer velfungerende den politiske maktutøvelse er, jo mindre grunn er det typisk for andre statsmakter til å gripe inn. Men hvordan velge hva slags kunnskap som trengs? Hvem skal bestemme, og hvordan? Og i hvilken grad kan de samme svarene brukes i flere politiske tradisjoner?

Arrangementet vil bli strømmet direkte på disse sidene.

Deltagere:

Cass R. Sunstein er vinner av Holbergprisen 2018. Sunstein er i dag Robert Walmsley University Professor at Harvard University. Fra 2009 til 2012 var han Administrator of the White House Office of Information and Regulatory Affairs, hvor han bisto med tilsynet med en rekke reformer som involverte sikkerhet, luftkvalitet, borgerrettigheter, åpenhet i det offentlige, klimaendringer, økonomisk handlingsrom, helse og fattigdomsbekjempelse. Han er også grunnlegger og direktør for Harvard Law Schools program for adferdsøkonomi og offentlig politikk.

Cathrine Holst er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og seniorforsker ved ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo. Hun er også tilknyttet Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE), Institutt for samfunnsforskning. Holst leder for tiden to forskningsprosjekter om eksperters rolle i politikken, ‘Ekspertifisering av offentlige utredninger’ (EUREX) og ‘Hva er galt med ekspertstyre? Politisk legitimitet og ekspertisens faktum’ (EPISTO). Hun er også styreleder i Forum for vitenskapsteori ved Universitetet i Oslo.

Anine Kierulf  er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Kierulf har tidligere erfaring fra advokatbransjen og domstolene og som forsker ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hennes forskningsfelt er konstitusjonell rett, menneskerettigheter, ytringsfrihet og domstolslære, med særlig fokus på rettighetstenkningens og rettsliggjøringens betydning for demokratiet og forholdet mellom statsmaktene. Kierulf har en LL.M-grad fra Northwestern University og en Ph.D. i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Artikkel av Helene Askeland Thuen

Holbergprisen i skolens elevdeltakere har jobbet iherdig helt siden høsten med å forske og rapportere etter høye standarder, og kan nå ta seg en velfortjent feiring etter å ha levert fra seg godt gjennomført arbeid.

Det er tett konkurranse om prisene, og hver skole har sendt sine tre beste prosjekter videre til fagjuryen for vurdering. Til sammen konkurrerer 99 elever fordelt på 31 prosjekt om de prestisjefylte første-, andre- og tredjeplassene. Prisene er på respektive 30 000, 20 000 og 10 000 kroner. Hilde Omdalsmoen Fidje er ansvarlig for Holbergprisen i skolen, og forteller at hun er begeistret for både bredden i temavalg og nivået på forskningen og rapportene.

- Det er tydelig av både lærere og elever har lagt ned mye arbeid og omtanke i prosessen. Vi ser at saker som står elevene nært også opptar dem når de skal forske, samtidig som de mestrer å løfte blikket utover. Forskningsobjektene er alt fra egne skolemiljø til områder utenfor landegrensene, sier Fidje.

Kritisk og etisk refleksjon

Fidje ser også noen fellestrekk ved årets innkomne rapporter.

- Noe som går igjen i rapportene er samfunnsvitenskapelig og humanistisk forsknings kritiske rolle. Elevene viser også tydelig at de er opptatt av det etiske aspektet ved forskningsprosessen. Flere av prosjektene tar for seg sårbare emner, og elevene reflekterer rundt hvordan de skal behandle intervjuobjekter og selve tematikken på en respektfull måte, forteller Fidje.  

Etikk i forskning og kritisk blikk er bare noe av det elevene lærer ved å delta i konkurransen. Holbergprisen i skolen retter seg inn mot etablerte læreplanmål, og bistår skolene med flere ressurser. Skolene har blant annet tilgang på informasjonsmateriell gjennom Holbergprisen, men kanskje viktigst er forskerkontakten skolene får tildelt, som er tilknyttet et universitet eller en høyskole i nærområdet. Fidje er også selv i tett kontakt med skolene gjennom hele perioden, for å sikre seg at de har alt de trenger for å komme seg gjennom en krevende forskningsprosess.

- Målet for prosjektet er først og fremst å skape forståelse for verdien av forskning innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Medvirkning og utvikling av selvstendig arbeidsevne er også sentralt, og elevene får derfor forske på det de selv interesserer seg for, samtidig som forskerkontakten gir tett oppfølging i alt fra valg av vitenskapelig metode til kildekritikk. I tillegg forteller tilbakemeldinger fra elever og skolene at prosjektet er god forberedning på videre studier og arbeid, sier Fidje.

Holbergprisen i skolen anerkjenner hvor viktig lærerne er i forskningsprosessen og ellers i skolehverdagen, og deler derfor ut en egen lærerpris på 20 000 kroner for beste lærerrapport.

Over til fagjuryen

Fra nå av er det fagjuryen, i stedet for elevene, som skal få kjenne på arbeidspresset. De har det viktige ansvaret å kåre vinnerne, i tillegg til å gi en skriftlig tilbakemelding på alle prosjektene. Leder av fagjuryen, Mette Andersson, forklarer hva de ser etter i en prisvinner.

- Det må blant annet være sammenheng mellom forskningsspørsmål, metodevalg og analyse. At man er original og finner sin egen vri er også viktig. Noe som er gøy med årets oppgaver, er at disse er tydelig kjappe på å fange opp det som er i tida. Vi i juryen syns det er kjekt hvis temaet er aktuelt, selv om det ikke er et krav, forteller Andersson.

De tre finalistene annonseres 9. mai. Vinneren kåres under Holberguken i Bergen, med seremoni 6. juni.

Dette er årets oppgaver:

Kan barn og unge lære å forske, er det mulig å tenne gnisten i et spirende forskertalent og er det mulig å opprette lokale relevante prosjekter som kan hevde seg i den nasjonale konkurransen?

I Norge har vi en nasjonal forskningssatsning overfor unge forskerspirer innenfor humaniora og samfunnsfag kalt « Holbergprisen i skolen». Satsningen finansieres av Kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet, og har hovedsete ved Universitet i Bergen. Hver høst konkurrerer videregående skoler fra hele landet om å få lov å delta i satsningen. Høsten 2017 søkte Heggen videregående skole, og de ble en av de få utvalgte skolene.

Forskningssatsningen bygger på kompetansemål i læreplanene på studiespesialiserende linje. I Heggen sitt Holberg-prosjekt er fagene norsk og samfunnsfag involvert, særlig utforskertemaet i samfunnsfag peker seg ut. Det unike med « Holbergprisen i skolen» er at hver klasse får tildelt sin egen forskningsveileder - en lokalt forankret forsker som veileder elevene i sine forskningsprosjekter. Dette åpner opp for en unik samhandling mellom elevene i klasserommet og universiteter lokalisert nært skolen. I vårt tilfelle «Norges arktiske universitet», campus Harstad.

Så til spørsmålet om det er mulig å produsere forskning i løpet av noen uker når du går i første klasse på videregående og kun er 16-17 år? Unge mennesker er nysgjerrig og all forskning bygger på en nysgjerrig kløe, en irritasjon over samfunnet eller en iver etter å finne ut av et problem. Så ja, unge elever har alle forutsetninger for å lære å forske. Samarbeidet mellom Heggen og UIT bygget på nettopp dette faktum og faglærer utviklet i samarbeid med forsker en plan for å lære forskningsmetodikk, utvikle problemstilling, gjennomføre prosjekt og skriving av rapport. Milepæler ble satt og punktvise besøk fra UIT til Heggen ble lagt inn i en fremdriftsplan.

Så startet elevene på sin reise. Alle gjennomførte et prosjekt i gruppe og la frem foreløpige funn, mens rapportskriving og deltagelse i konkurransen var frivillig for elevene. Elevene produserte et mylder av interessante problemstillinger, alt fra doping i idrettsmiljøene i Harstad, undersøkelse av når baksnakking oppstår i et livsløp, til en studie av barns drømmer i Norge og i Afrika, og en intervjustudie av besteforeldres skoleerfaringer sett i lys av dagens skolevirkelighet. Elevene utfordret seg selv, møtte på problemer, kjente på etiske avveiinger og opplevede kulturelle problemer og språklig barrierer. De lærte - de var frustrerte, de diskuterte og de fikk kjenne forskningsverden på tennene.

Å koordinere prosjektet innimellom den klassiske skolehverdagen var ikke bare lett for ungdommen. Skolefagenes ensrettede vurderingskriterier, elevens ønske om å sanke gode karakter til fremtidige studier og prosjektets flerfaglige karakter og langsgående organisering byr på utfordringer. Dermed må denne samarbeidsmodellen utvikles videre slik at inkorporeringen av prosjektet enda sterkere knyttes inn i den ordinære skolehverdagen og forankres i hele kollegiet av ledelsen. Videregående skole og universitetet har alt å vinne på å videreutvikle denne modellen, for den bidrar til rekruttering av nye forskertalenter, utvikling av unge hoder og utvidet forståelse for pedagogikk som leder til god forskning. For elever fra Heggen kan UIT være et naturlig valg, og Holbergprosjektet gir dem en smakebit på verden som møter dem. En verden av muligheter til å skape sin egen fremtid.

Fra Heggen videregående skole ble det sendt inn ett prosjekt til den nasjonale konkurransen, men en hel klasse var likevel engasjert i å utprøve forskningsmetoder i egen by. Prosjektet «Holder norskspråk basically på å dø ut?» presenteres på universitets publikumsmagnet «Suppe & snakk» torsdag 24.mai. Vi oppforer alle til å ta turen til kaffebaren og lytte til de unge forskerspirene - du har garantert noe å lære. God kaffe får du og. 

Av Gro Reppen, cand.polit lektor, og Rikke Gürgens Gjærum,  professor, Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning, Universitetet i Tromsø

I dag kunngjøres de årets tre finalistene i Holbergprisen i skolens forskningskonkurranse. De tre finalistene er (i alfabetisk rekkefølge):

• Eikeli videregående skole i Bærum, med prosjektet: "Diskriminering i arbeidslivet". Gjennomført av: Herman Roll Ludvigsen.
• Elvebakken videregående skole i Oslo, med prosjektet: "Regjeringskvartalet - åpent og inviterende eller lukket og ekskluderende?" Gjennomført av: August Bjærke Estensen, Lea Rose Martinuzzi Synnevåg og Håkon Rørvik Skåland.
• Heggen videregående skole i Harstad, med prosjektet: "Norsk holder 'basically' på å dø ut". Gjennomført av: Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele F. E. Grønningsæther.

De tre finalistprosjektene har vært gjennomført i fagene samfunnsgeografi, kultur og kommunikasjon, norsk og samfunnsfag.

Varierte temaer

Prosjektet "Diskriminering i arbeidslivet" tar for seg en svært aktuelle problemstilling: Hvorvidt personer med minoritetsbakgrunn de samme mulighetene som andre i arbeidslivet.

"Regjeringskvartalet - åpent og inviterende eller lukket og ekskluderende?" tar utgangspunkt i Jens Stoltenbergs utsagn etter 22. juli om mer åpenhet og mer demokrati og spør om dette gjenspeiles i samfunnsdiskursen og i den estetiske profilen i vinnerforslaget til et nytt regjeringskvartal.

Det tredje prosjektet, "Norsk holder 'basically' på å dø ut" tar for seg ungdommers økende bruk av engelske ord og uttrykk i hverdagsspråket. Her analyserer elevene hvordan språkferdigheter på norsk og engelsk varierer med medievaner, kjønn og studieretning.

Ludvig Holbergs skole

Onsdag 6. juni kl. 10.00. kunngjør forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø hvem som får 1., 2. og 3. pris, på henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Seremonien finner sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole. Finalistene vil motta sine priser og diplomer av årets holbergprisvinner Cass Sunstein.

Forskningsglød i skolene

«Elevene har i år tatt for seg samfunnsrelevante og engasjerende problemstillinger,» sier juryleder Mette Andersson. «Fagjuryen er imponert over den store formidlingsgleden og forskningsiveren blant deltakerne. De har lest spennende oppgaver om alt fra seksualisering av lærere og betydningen av #metoo-kampanjen til sikkerhetspolitikk og ungdomskriminalitet.»

Andersson forteller at elevene har satt seg godt inn i forskningsmetode. «Flere oppgaver har interessante etiske refleksjoner om utvalg og spørsmålsstilling,» sier hun. «Spørsmålene som reises, viser tydelig verdien av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, og fagjuryen berømmer skolenes innsats i å fremme dette.»

Årets lærerpris

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltakende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene.

Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene. «I år kom det inn en rekke gode lærerrapporter, som reflekterte over betydningen av kritisk tenkning og faglig fordypning,» sier Andersson.

Årets lærerpris går til Kirsti Anita Røsand ved Fagerlia videregående skole i Ålesund. Hun mottar prisen for sin rapport "Learning by Doing" -- om hvordan hennes elever har jobbet med konkurransen. 

Fagjuryen

Fagjuryen for Holbergprisen i skolen er satt sammen av fagpersoner fra norske universiteter og høgskoler. I tillegg er det alltid én lærerrepresentant i juryen.

Fagjuryen har i 2018 bestått av juryleder Mette Andersson, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet Oslo; Jill Walker Rettberg, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen; Ketil Zachariassen, førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø; samt Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø.

4. juni (Bergen)

Nils Klim-seminaret 
“The Politics of Inclusion: Quotas in Contemporary India”

Fagseminar med innledning ved Nils Klim-prisvinner Francesca R. Jensenius. Innlegg fra professor Pratap Bhanu Mehta, Vice-Chancellor ved Ashoka University; professor Pradeep Chhibber, University California, Berkeley; samt professor Anne Waldrop, OsloMet – storbyuniversitetet. Moderator: Professor Siri Gloppen, Universitetet i Bergen/Chr. Michelsens Institutt.

Sted: Aud. 4, Det juridiske fakultet, Dragefjellet.
Tid: 11:00–13:00

Masterclass, med holbergprisvinner Cass Sunstein
"What to do about human error"

Fem nordiske doktorgradsstipendiater er valgt ut til å delta i en eksklusiv mesterklasse med Holbergprisvinner Cass Sunstein, der "human error" -- menneskelige feilvurderinger -- er temaet.

Sted: Aud. 4, Det juridiske fakultet, Dragefjellet.
Tid: 14:00–16:00

5. juni (Bergen)

Holbergsymposiet
"Democracy and Truth"

Holbergprisvinner Cass Sunstein har invitert fire sentrale aktører og internasjonalt anerkjente forskere for å drøfte årets tema.

Sted: Universitetsaulaen
Tid: 09:00–13:00

Holbergforelesningen
"Freedom"

Forelesning ved holbergprisvinner Cass Sunstein. Hvis mennesker har frie valg, vil de få bedre liv? Under hvilke forutsetninger? Og basert på hvilke kriterier?

Sted: Universitetsaulaen
Tid: 14.00–15.00

6. juni (Bergen)

Prisutdeling
Holbergprisen i skolen

Årets vinnere mottar sine priser av forsknings- og høyere utdanningsministerIselin Nybø Iselin Nybø og holbergprisvinner Cass Sunstein.

Sted: Bergen Katedralskole, Kong Oscars gate 36
Tid: 10.00–11.00

Prisutdeling
Holbergprisen og Nils Klim-prisen

H.K.H. Kronprins Haakon og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deler ut Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Prisutdelingen og den påfølgende mottagelsen er åpne kun for inviterte gjester. (Dørene lukkes kl. 12:45)

Sted: Universitetsaulaen
Tid: 13:00 –15.00

7. juni (Oslo)

The Holberg Laureate LIVE
“Knowledge-based Policy-Making”

Fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Anine Kierulf og professor Cathrine Holst, Universitetet i Oslo, inviterer holbergprisvinner Cass R. Sunstein til en samtale om bruk av ekspertise i politikkutforming.

Sted: Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29 (Sal: Wergeland)
Tid: 18.00–19.15

I en samtale med årets holbergprisvinner og professor ved Harvard Law School Cass Sunstein vil de seks doktorgradsstipendiatene utforske ulike tilnærminger til spørsmål om mennekselige feilvurderinger.

Professor Sunstein beskriver temaet slik: 

Mennesker har en tendens til å fokusere på nåtiden heller enn på fremtiden; til å være for optimistiske; til å vurdere risiko feil; til å være overmodige -- og til å kun legge merke til undergrupper av de vurderinger de står overfor. Ett resultat er overvekt, et annet er for tidlig død. Et stort spørsmål, for samfunnet og for invidider, er hva man bør gjøre med menneskelige feilvurderigner. Hvilke typer inngripen, fra privat eller offentlig sektor, kan være mest effektive? Når er tvang velbegrunnet? Når er valgfrihet en bedre løsning? Hva med utdanning? Hvilken rolle spiller maskinglæring og algoritmer?

Dato: Mandag, 4. juni, 
Tid: 14:00 - 16:00
Sted: Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet, Auditorium 4.

For en lengre beksrivelse av paneldeltagerne, se våre engelske nettsider.

Dette er paneldeltagerne: 

Max Carlin, Lunds universitet – Offentlig rett. Alder: 35

Esmaralda Colombo, Universitet i Bergen – Klimarelatert jus . Alder: 30.

Matthijs Maas, Københavns Universitet – Jus . Alder: 26.

Valgerdur Solnes, University of Iceland; Københavns Universitet – Jus. Alder: 33.

Aksel Braanen Sterri, Universitetet i Oslo – Filosofi.  Alder: 31.

Jarno Olavi Touminen, University of Turku – Psychology. Age: 33. 

Milda Jonusaite Nordbø er stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo
Nordbøs forskningsområder er samspill mellom natur og mennesker, klimaendringer og klimatilpasning, verdikjeden til spesialkaffe, betydning av samarbeid for samfunnsendringer, utvikling i Afrika, kvalitativ metode; særlig etnografi, narrativ analyse og visuelle metoder.

Hva er dine forskningsområder og interesser? 

Jeg lurer på hva som får mennesker til å endre seg, til å ville endre seg. Vi lever i en tid med klimaendringer hvor vi har nok informasjon og teknologi til å gjøre nødvendige endringer, men vi gjør ikke endringene fort nok og stort nok. Jeg ser derfor veldig målrettet på mennesker som skaper en betydelig samfunnsendring mot alle odds. Jeg tror vi kan lære av noe av dette i møte med klimaendringene.

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med et forskningsprosjekt?

1. Velg noe du er interessert i. Hva er det du kan lese om eller snakke om så lenge at du glemmer tiden? Det bør være en del av temaet du velger å forske på. Mye lettere å jobbe hardt og lenge med noe du synes er gøy.

2. Velg et lite spørsmål. Dette er skikkelig vanskelig. Det er mye som er spennende og alt henger sammen når du begynner å se på det. For at et forskningsprosjekt skal være gjennomførbart må det et lite spørsmål til. Du kommer til å finne en hel verden av svar, og det er gøy å jobbe med. Har du et stort spørsmål eller for mange spørsmål, kommer du til å drukne i relevant informasjon. Velg derfor et lite spørsmål, selvom det er vanskelig. Det blir lettere og morsommere å jobbe da.

3. Hva er den beste måten for å komme til svaret på spørsmålet? Er det å lage en oversikt over relevante dokumenter, gjøre en undersøkelse med mange mennesker, snakke med noen få mennesker og komme til dybden i det du er interessert i å finne ut av, eller observere noen som gjør det du er på jakt etter å forstå? Alle metoder har svakheter og styrker, du må velge en egnet metode for å best hjelpe deg mot målet.

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?

Åh, det er mange ting. Jeg håper de lærer hvor mange ulike svar det finnes på et og samme spørsmål.  At de lærer at forskning ikke fører til noe fasit-svar eller sannhet, men vi gjør vårt beste forsøk på å komme så nærme som mulig en slags representasjon av et øyeblikk fra virkeligheten. At det er mange ting vi fortsatt ikke forstår om samfunnet vår. At forskning kan være veldig gøy.

I to nylige samtaler med Holbergprisen, snakker Cass Sunstein om sin akademiske karriere, om sitt syn på noen av vår tids store samfunnsspørsmål og om sin oppvekst og bakgrunn.

For en lengre beskrivelse av intervjuet, se våre engelske nettsider.

Hele podcast-intervjuet kan høres her. Intervjuer er Ivar Bleilie.

Universitetsaulaen var fullsatt av både norske og utenlandske gjester da H.K.H. Kronprins Haakon overrakte Holbergprisen til Harvard-professor Cass Sunstein i dag. Prisen er verdt kr. 6 millioner, og den tildeles for fremragende forskning innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi.

«Jeg har ikke ord for hvor beæret jeg er over å motta Holbergprisen,» sa en takknemlig prisvinner, som understreket at prisen deles med gode medforfattere, kolleger, studenter, venner og familie.

Frihet og verdighet

Sunstein mottar Holbergprisen 2018 for sitt nyskapende og særdeles innflytelsesrike arbeid innen rettsvitenskap og beslektede fagfelt. Hans vidtrekkende arbeider har endret flere fagfelt og dessuten hatt stor betydning for politikkutforming i USA. Sunstein forskning dekker både statsrett og demokratiteori, adferdsøkonomi og offentlig politikk, rettsvitenskap og juridisk teori, forvaltningsrett og risikoregulering.

I sin takketale pekte Sunstein på hvordan han under sine arbeider med statsrett tidlig på 1980-tallet så et mønster når det gjaldt hensyn som likhet, frihet, eiendom, religion og ytringsfrihet: «Det var et felles grunnlag for alt dette», sa prisvinneren. «Når nye goder og byrder innføres, må det være av hensyn til offentligheten. Med andre ord, myndighetene må ha en forståelig begrunnelse for å gi folk hjelp eller påføre dem belastninger.»

Et slikt demokratisk prinsipp legger de gode argumenters kraft til grunn, forklarte Sunstein. «Et system som dette forener politisk ansvarliggjøring med krav om begrunnelser, og prinsippet er forbundet med menneskelig verdighet, likhet og frihet.»

Inkludering av de marginaliserte

I Universitetsaulaen i dag delte også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ut Nils Klim-prisen. Denne prisen er verdt kr. 500.000 og deles ut årlig til en nordisk forsker under 35 år for fremragende bidrag innen samme fagfelt som dem Holbergprisen dekker.

Nils Klim-prisen går i år til den norske statsviteren Francesca R. Jensenius, for hennes forskning på valg, utvikling og likestillingsspørsmål i India og andre land. Jensenius er i dag førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

«Det er en stor ære for meg å være her i dag og motta Nils Klim-prisen 2018», sa Jensenius. Hun pekte også på to særlig viktige utviklingstrekk innen samfunnsvitenskapene i dag: Det ene er datarevolusjonen—tilgangen på enorme datamengder fra hele verden og nye verktøy til å se dem i sammenheng. Det andre er at mer arbeid på tvers av fagfelt og metoder bidrar til at samfunnsvitenskapene klarer å både trekke store linjer og å få innsikter fra individuelle perspektiver.

Pressebilder, taler, biografier om prisvinnerne, fagkomitéenes uttalelser og fakta om prisene legges ut på www.holbergprisen.no/presserom. Her ligger også kontaktinformasjon for ekspertkontakter.