Dette er ein nedkorta versjon av intervjuet, som blei tatt opp i mars 2017. Den fullstendige versjonen er tilgjengeleg som podcast her:

Katrine Vellesen Løken tok doktorgraden si ved Universitetet i Bergen i 2010, og blei professor i samfunnsøkonomi alt som 31-åring. Vi opna intervjuet ved å spørje om kva som inspirerte henne til å forfølgje ei akademisk karriere, og kva det var som gjorde at ho først fatta interesse for samfunnsøkonomifaget.

– Som mange andre unge hadde eg inga aning om kva eg ville då eg gjekk ut av vidaregåande. Men eg likte i alle fall kombinasjonen av matematikk og samfunnsvitskap, og blei fortalt av folk rundt meg at økonomifaget var ein god kombinasjon av desse to. So dermed gav eg faget ein sjanse og enda opp med både bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad i samfunnsøkonomi.

I svært ung alder har du fått publisert artiklar i nokre av dei mest prestisjefylte tidsskrifta innan feltet. Kva er oppskrifta på suksessen?

– Vel, det er kanskje litt ein klisjé, men eg trur ikkje det finst nokon snarvegar til akademisk suksess, anna enn hardt arbeid. Det er hardt arbeid å gjennomføre doktorgraden, og ​​det er hardt arbeid etter at du har fullført doktorgraden. Det sagt, treng du sannsynlegvis òg ein god porsjon flaks. Du må jobbe med tema som er populære på den tida i dei viktige fagtidsskrifta, og du må vere i forkant innan feltet du har valt. Og så er det kjempeviktig å ha ein god rettleiar, og at ein klarer å bygge opp eit godt internasjonalt nettverk. Det er uråd å ha ei akademisk karriere aleine. Du må ha eit støtteapparat rundt deg.

Er det nokon særskilte tema du jobbar med som inspirerer deg? Er det eit mål at forskinga skal bidra til samfunnsendringar?

– Eg er heilt klart inspirert av å sjå på korleis ulike velferdsordningar og politiske vedtak verkar inn på samfunnet. Eg er interessert i korleis vi kan forstå og skildre samfunnsstrukturane i ulike land, og korleis vi kan utforme politikk som hjelper flest mogleg til betre sjansar i livet. Sjølv om det er uråd for ein enkelt forskar å finne løysingar på alle utfordringar, kan ein i alle fall bidra til å stake ut kursen for forandring.

(...)

Du har gjort mykje forsking på kva følgjer statleg politikk har på individuell åtferd og tema med særskilt relevans for dei nordiske velferdsstatane. Kan du fortelje litt om det arbeidet du gjorde knytt til familiepolitikk som del av doktorgradsløpet?

– Doktoravhandlinga romma fleire ulike tema, men noko av det eg arbeidde mest med var kva innverknad mors barselspermisjon har på born si utvikling seinare i livet, både med tanke på utdanning og korleis dei gjer det på arbeidsmarknaden. Hovudspørsmålet var kor vidt det er meir gunstig for barnet om mor brukar meir tid heime i løpet av det første året etter fødselen.

– Vi fann ein positiv effekt både med tanke på utdanning og inntekt for born som har mødrene sine heime dei første seks månadane av livet. Men så, i ein oppfølgingsstudie eg og kollegaer gjorde seinare, fann vi til gjengjeld ingen skilnad etter desse første seks månadane. Det ser ut til at mor er særs viktig det første halve året, men at det deretter er liten skilnad på kor vidt det er mor, eller andre gode omsorgspersonar, som til dømes ein far eller besteforeldre som tek hand om barnet. Desse funna har òg i ettertid blitt støtta av forsking frå andre land.

Dette høyrest ut som forskingsfunn som burde ha store implikasjonar også for sosialpolitikk i andre land.

– Ja, vi har freista å synleggjere denne forskinga, blant anna i USA. Gjennomsnittet for barselspermisjon i Europa ligg på mellom fire til seks månadar, men i USA har du ingen slik universell politikk. Der har dei berre rett på ein kortare periode ubetalt permisjon, avhengig av kva yrke du har. Det er vanskeleg å få gjennomslag, fordi det er mange krefter og politiske interesser i USA som kjempar for å halde velferdsordningane på eit minimum, men vi prøver stadig og forsking som dette er i alle fall eit ledd i prosessen fram mot politisk endring.

Men då er i alle fall ein viss periode med lovfesta barselspermisjon noko som gir positive utfall for samfunnet.

– Ja, det er absolutt mykje positivt, men vi må òg kome i hug at det alltid følgjer ein kostnad med velferdsordningar. Kostnader som kan gi ein viss grad av skeiv distribusjon i samfunnet, i den forstand at alle er med på å betale, medan det berre er dei som får born som dreg nytte av ordninga. I tillegg til utbetalingar kjem òg administrative kostnader. Slik sett kan velferdsordningar retta inn mot barnefamiliar vere eit døme på velferdspolitikk som ikkje naudsynleg omfordeler ressursar til dei fattige, som ein vanlegvis vil prioritere.

(...)

Du har òg gjort forsking innanfor kriminologi, og deltek for tida i ein langsiktig studie om dei økonomiske konsekvensane av korleis vi strukturerer fengselsvesenet: "Dei sosiale kostnadane ved fengsling", som er den største studien av sitt slag som nokon gong har blitt gjennomført i Europa. Kan du fortelle litt meir om dette prosjektet?

– Ja, dette var eit av dei tema eg fatta interesse for medan eg var i San Diego. Det er eit prosjekt eg arbeider på saman med ein kollega i San Diego og Magne Mogstad, som er professor i Chicago, men tok doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo. Det byrja med at vi kom over eit prosjekt om effekten av fengsling for den kriminelle etter endt soning som var basert på svært dårlige data, og ikkje lukkast i å skilje ut kva som var effektar av fengsling og kva funn som skuldast andre tilhøve. Etter å ha lest denne studien fekk vi ideen om å gjere ei tilsvarande undersøking basert på norske datasett. Det tok oss nesten fire år å få tilgang til all den informasjonen og datasetta vi hadde bruk for, så prosjektet kom først i gong i fjor. Den første publikasjonen frå prosjektet kjem ut no snart. Der freistar vi å svare på sprøsmålet om kva effektar fengsling har for den kriminelle etter at han har sona ferdig. (Eg sier han fordi nesten samtlege er menn).

Kva er dei viktigaste funna de har gjort hittil?

– Vi fann ut at dei som sonar fengselsstraffer, har lågare sjanse for å begå nye kriminelle handlingar seinare og større sjanse for å vende attende til arbeidsmarknaden, samanlikna med om dei som blir idømt samfunnsteneste eller prøvetid for samme brotsverk.

Kva trur du kan vere grunnen til det?

– Funna våre tyder på at dette ofte gjeld personar som har vore arbeidsledige før dei kom i fengsel. Dei som har bakgrunn frå arbeidsløyse har større sjanse for å få opptak til ulike arbeidstreningsprogram medan dei sonar, og dermed betre sjansar for å bli tilsett etterpå. Det er først og fremst desse arbeidstreningsprogramma i fengselsvesenet som utpeikar seg som ein viktig faktor for å hindre tilbakefall til kriminalitet, ifølgje våre funn.

Korleis veit vi om korrelasjonen mellom fengselsstraffer og låge tilbakefallsratar skuldast vellykka arbeidstreningsprogram eller berre den førebyggande effekten av trusselen om fengsling, i høve til mindre alvorlige former for straff?

– Hm, det er eit vanskeleg spørsmål å svare på. Men eg ikkje det vi ser att i desse tala er samanhengen mellom fengselsstraff og tilbakefallsratar. Vi er veldig nøye med å isolere årsakssamanhengane ved at vi samanliknar nøyaktig same type kriminelle som gjør nøyaktig same type brotsverk. Ettersom nokre dommarar gir mildare straffer enn andre, og det er tilfeldig kva dommar du møter i retten, så blir utfallet somme gongar fengselsstraff, og andre gongar andre sanksjonar. Så i den forstand har vi tatt høgde for den kausale effekten av fengsling. Heilt generelt trur eg det kan vere vanskeleg å skilje mellom den førebyggande effekten av trusselen om fengselsstraff og den rehabiliterande effekten av arbeidstreningsprogram, men akkurat for denne studien er vi er ganske sikre på at resultata vi ser skuldast effekten av sysselsettingsprogramma.

Men dersom sysselsettingsprogramma i fengselsvesenet har vist seg å ha så positive utfall, trur du då det vil vere ein fordel om fleire lovbrytarar blir sett i fengsel?

– Vel, nei. La meg utdjupe: Eg synes det er viktig å skilje mellom moralske og juridiske grunnar til å bruke fengsel som sanksjonsform. Vår studie handlar om korleis vi kan organisere fengselsvesenet best mogleg, slik at flest mogleg av dei kriminelle kan vende attende til samfunnet etter endt soning, heller enn å begå fleire brotsverk. Ei anna side ved denne tematikken er dei kompliserte moralske og normative spørsmåla som gjeld tilhøvet mellom fridom, brotsverk og straff, og kva som skal til for at vi kan rettferdiggjere å frårøve ein person sin fridom og sjølvråderett. Dette er ikkje spørsmål som vår studie er eigna til å finne svar på.

(...)

Det er velkjent at Noreg og dei andre nordiske landa har svært låge tilbakefallsratar for kriminalitet samanlikna med andre land, som til dømes USA. Er funna de har gjort eit argument for den skandinaviske modellen, i kontrast til ein meir hardhendt og kanskje drakonisk amerikansk modell?

– Ja, det er i alle fall vår meining. Eit fengsel med fokus på rehabilitering kan faktisk fungere. Det finst førebels lite forsking som har vore i stand til å sjå denne problematikken i eit kostnadsperspektiv. Eg meiner vår studie innan fagfeltet som har synt positive effektar av fengsling i så måte. Det finst somme studiar frå USA som ser på noko av det same, men deira konklusjonar peikar i motsett retning. At fengsling aukar både tilbakefallsraten og tala for arbeidsløyse. Det amerikanske systemet ser ut til å fungere dårleg vurdert etter utfallet for dei kriminelle. Men det bør nemnast at dette òg delvis kan skuldast arbeidsmarknaden, i den forstand at det er mykje vanskelegare for domfelte å kome inn på arbeidsmarknaden i USA enn i Norge.

(...)

Eg forstår at du ofte er i kontakt med beslutningstakarar i samfunnet for å argumentere for verdien av forskning som grunnlag for framtidige velferdsreformer. Lukkast du i å få politikarane til å lytte?

– Tja, det er vanskeleg å svare på. Både òg. Politikk handlar mykje om ideologi, og politiske preferansar er ofte styrande for kva politikarane vel å lytte til. Det er lett for at dei handplukkar forskningsfunn alt etter kva som passar inn med ideologien, heller enn å lytte til alle funn med opne øyrer. Til dømes har samfunnsøkonomar argument sterkt mot kontantstøtteordninga heilt sidan før den blei introdusert i 1986, med sterke argument knytt til negative effektar på andre område, særskilt med tanke på likestilling. Men sidan politikarane ikkje har noko plikt til å lytte til våre råd, har ordninga no eksistert i over 20 år, som eit godt døme på kor vanskeleg det kan vere å få gjennomslag i den politiske debatten.

Kva kjenneteiknar samfunnsøkonomi samanlikna med dei andre samfunnsvitskapane? Kva metodar og innsikter er særskilt viktige for korleis faget forstår dei utfordringane vi står overfor i samfunnet?

– Samfunnsøkonomien som fag har lenge vore i front på metodisk nytenking. For å forstå effekten av ulike velferdsordningar og politiske vedtak over tid må du leite med lys og lykter etter vitskaplege framgangsmåtar som skilje spesifikke årsakssamanhengar frå alt anna som skjer i samfunnet. Siden alt skjer samtidig, er dette ei særs krevjande utfordring. Nye metodiske bidrag dukkar opp heile tida, og på dette feltet har nok avstanden mellom samfunnsøkonomi og dei andre samfunnsvitskapane blitt større i seinare år, skjønt somme fagfelt òg no byrjer å ta etter våre metodar.

Har du lagt merke til vesentlege endringar innan fagfeltet i løpet av di karriere?

– Ja absolutt. Den store forandringa, som fortsatt pågår, er at økonomifaget har gått frå å vere eit teoretisk orientert felt til å få ei mykje tyngre empirisk forankring. Dersom du ser på kva type artiklar og studiar som no vinn fram og blir publiserte i dei viktige tidsskrifta, har dei mykje oftare ei empirisk enn teoretisk vinkling. På dette feltet ligg også dei nordiske fagmiljøa langt framme, sidan vi har lett tilgang til svært gode datasett her, samanlikna med andre land. Dette gjer at vi kan svare på spørsmål som det ikkje er mogleg å svare på andre stader.

Etter finanskrisa i 2008, har det vore mange kontroversar omkring mangelen på teoretisk og metodisk pluralisme innan økonomifaget, både her heime og i andre land. Eit av kritikkpunkta er at økonomifaget som det blir forvalta ved universiteta er smalt, ukritisk og lausrive frå røynda. Kva er dine synspunkt i dette spørsmålet?

– Som fagperson ynskjer eg kritiske synspunkt velkommen. Kritisk er sunt for alle fagfelt, for å sikre utvikling og nytenking, og det er bra at vi tek debatten. Samtidig vil eg kommentere at økonomifaget spenner breitt, medan kritikken som kom etter finanskrisa nok først og fremst gjeld utfordringar for makroøkonomi og finans. Sjølv har eg arbeidd mest med empiriske data, anvendt økonomi og mikroøkonomi, som eg tvert om oppfattar som svært røyndomsorienterte felt, med blikk for det som skjer i den ekte verda, ekte samfunnsmessige utfordringar og spørsmål knytt til ressursfordeling, handel og integrasjonsspørsmål. So i den forstand trur eg kritikken rammar litt på sida, i alle fall for den tradisjonen eg høyrer til.

(...)

Kan du kome i tankar om nokon større velferdsreformer eller strukturelle endringar du ynskjer å sjå i samfunnet i framover?

– Vel, vi må vere varsame, trur eg. Noreg er eit lite land som er svært avhengig av resten av verda, men vi har òg relativt høg levestandard og ein sosialpolitikk som gir god balanse mellom arbeid og fritid for fleirtalet. Det finst heilt klart moglegheiter for å gjere somme av desse sosiale ordningane meir berekraftige, men det er heller snakk om mindre justeringar enn store omveltingar.

Spennande arbeid! Takk for praten, og til lukke med tildelinga av Nils Klim-prisen 2017!

– Tusen takk! Det er ei ære.

Siden Claes de Vreese ble tildelt den aller første Nils Klim-prisen i 2004, har han blitt professor i kommunikasjon ved the University of Amsterdam, grunnlegger av og direktør for Amsterdams Center for Politics and Communication og leder for det nederlandske vitenskapsakademiets samfunnsvitenskapelige råd. I dette intervjuet snakker han om hva som inspirerte ham til å velge sin karriere, om sine forskningsinteresser og om de noen av store politiske spørsmål som Europa nå står overfor.

En lengre beskrivelse av intervjuet finnes på våre engelske nettsider.

Podcast er tilgjengelig her:

Holbergprisen er ein internasjonal forskingspris for framifrå vitskapleg arbeid innanfor humaniora, samfunnsvitskap, juss og teologi. Prisen delast ut årleg og er ein av de største av sitt slag i verda. Nils Klim-prisen, som delast ut til yngre nordiske forskarar, og Holbergprisen i skolen er òg del av Holbergprisens portefølje. Holbergprisen i skolen er ein nasjonal forskingskonkurranse for elevar i den vidaregåande skulen innanfor fagområda Holbergprisen dekkjer. Frå og med 2018 vil talet på deltakande skular gradvis bli auka frå 12 til 20, og på sikt vil konkurransen då involvere opp mot 1000 elevar frå heile landet.

Vi søker en engasjert studentmedarbeider. Holbergsekretariatet er fra før av fem faste ansatte. Oppgavene til medarbeideren innebærer blant annet  å skape innhold til nettsidene og forskjellige sosiale medier, jobbe med databaser og lister, samt å delta aktivt i den praktiske gjennomføringen av arrangementer.

Du vil jobbe ca. 8 timer i uken, på dagtid. I perioder rundt arrangementsavvikling i mars og juni kan det være hektisk og noe mer arbeid. Du vil samarbeide tett med resten av sekretariatet, og det er viktig at du er fleksibel og kan jobbe selvstendig.

Vi er på jakt etter deg som:

• Liker å utforme gode tekster, både til nettsider og andre digitale plattformer.
• Leser og skriver godt engelsk og norsk
• Kommer med nye ideer og er interessert i profesjonelt arbeid med sosiale medier.
• Syns det er artig med praktisk arbeid knyttet til arrangement og et tidvis høyt tempo i arbeidsdagen.
• Har erfaring med bruk av Excel til listearbeid og databaser.
• Har en faglig nysgjerrighet til en eller flere av de feltene som Holbergprisen jobber med.

Vi kan tilby:

• Stor grad av fleksibilitet. Jobben lar seg lett kombinere med studier.
• Hyggelig arbeidsplass med trivelige kolleger.
• Erfaring fra en dynamisk og faglig interessant organisasjon.

Tiltredelse snarest mulig. Jobben er timelønnet etter ltr. 33.

Kontaktinformasjon

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til Hjørdis Maria Longva på telefon 41664772 eller på epost: hjordis.longva@holbergprisen.no

Søknad og CV sendes til hjordis.longva@holbergprisen.no innen 5. mars. E-posten skal merkes med "studentmedarbeider" i emnefeltet.

Komitéleder Pratab Bhanu Mehta ledet sitt siste møte i Holbergkomitéen den 9. februar, da komitéens fem medlemmer møttes for å diskutere årets kortliste over kandidater og anbefale en prisvinner. Selv om det var mange sterke kandidater, var komitéen enstemmig i sin beslutning.

Totalt 87 nominasjoner for 81 kandidater var mottatt for årets pris, og av disse var åtte kandidater på kortlisten. De fleste av de 81 kandidatene var primært tilknyttet institusjoner i USA, mens den nest-største gruppen tilhørte europeiske institusjoner. Samtidig er det mange av kandidatene som også har stillinger ved universiteter og øvrige forskningsinstitusjoner i andre deler av verden.

Den endelige beslutningen om hvem som vinner Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2018, ble truffet av Holbergprisens styre 13. februar. Navnet på vinnerne av begge prisene vil bli kunngjort den 14. Mars kl. 09:00 ved Bibliotek for humaniora, Universitetet i Bergen. Arrangementet vil bli strømmet direkte på Holbergprisens nettsider.

Hvordan håndtere populisme?

I forbindelse med Holbergkomitéens møte i Amsterdam ble det også gjennomført et arrangement ved Det norske generalkonsulat. Etter introduksjoner av ambassadør Martin Sørby og av Holbergprisens styreleder Sigmund Grønmo, foredro vinneren av Nils Klim-prisen i 2004, Claes de Vreese, over temaet “Dealing with Populism: A Challenge for the News Media”.

I 2004 var de Vreese den første som mottok Nils Klim-prisen, som deles ut til en forsker under 35 år for fremragende vitenskapelig arbeid innen fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. De Vreese er i dag professor i politisk kommunikasjon ved the University of Amsterdam.

Populistisk kommunikasjon

De Vreese forklarte at han ønsket å benytte forskning fra samfunnsvitenskapene og fra humaniora og oversette dette til praktiske råd for mediene. Han understreket også at han refererte til populisme som primært et kommunikasjonsfenomen, snarere enn en kategori av iboende politiske trekk.

Noen trekk som kan knyttes til populisme i en kommunikasjonssammenheng, er tendensen til å ville representere «folket» i en kamp mot korrupte og dysfunksjonelle eliter, samt et ekskluderende språk som beskriver visse grupper som «de andre». Dette kan referere til ulike former for eksklusjon og motsetninger, som en nasjons eller etnisk gruppes særlige rettigheter eller arbeiderklassens rettigheter overfor et korrupt bankvesen.

Gjennomsiktighet er essensielt

Når det gjelder spredningen av populisme, pekte de Vreese på fem hovedårsaker: økonomiske forhold, globalisering, variasjoner i tilbud om og etterspørsel etter populistisk retorikk i ulike sammenhenger, valgsystemenes karakter og — sist, men ikke minst, medieadferd og de raske endringene i medielandskapet.

De Vreese diskuterte deretter ti spesifikke råd for mediene, deriblant: Ikke dekk politikk som om det var en eneste lang valgkamp. Han brukte Donald Trumps valgkamp og presidentskap som eksempel: «Dekningen av amerikansk politikk ligger veldig nært det vi ser under valgkamper», mente de Vreese. Dette har en potensielt negativ effekt og kan lede til økt politisk kynisme blant elektoratet.

De Vreese oppfordret også til stor grad av gjennomsiktighet med hensyn til mediene og deres nyhetsdekning. «I en situasjon hvor mediene og journalistikken møter mange beskyldninger, er det viktig å sikre at profesjonens legitimitet», poengenterte han.

Se video fra arrangementet:

Lytt til podcast:

Skaper kontakt mellom skoler og forskningsinstitusjoner

Forskerkontaktene hentes fra nærliggende universiteter og høyskoler, og arbeider gjerne innenfor samme fagfelt som den aktuelle klassen. Elevene får et innblikk i forskerhverdagen, og hvor interessant og variert forskning innenfor human- og samfunnsvitenskapene kan være. Forskerne får på sin side bedre kjennskap til hvordan fagfeltene blir formidlet i skolene, og besøkene skaper en tettere kontakt mellom elever, lærere og forskningsmiljøer.

- Elevene kan lære mye av slike prosjekter. Ikke minst
kan de lære at det er gøy å finne ut av ting selv - med litt mer omfattende
fremgangsmåter enn hva de vanligvis bruker i skoleoppgaver. Jeg håper også de
lærer seg å være kritiske. Til kilder, medier og til eksisterende forskning.
Det finnes alltid svakheter, men det er ikke nødvendigvis et problem dersom man
er åpne om dem.  - Jørn Lundgren, forskerkontakt for Kongshavn vgs.

Letter overgangen til videre studier

Mange av elevene vil i løpet av de kommende år dukke opp på landets universiteter og høyskoler. Gjennom arbeidet med egne forskningsprosjekt vil elevene få kunnskap om hvordan et akademisk arbeid planlegges og utføres, og tilbakemeldingen fra elevene er at deltagelsen letter overgangen til videre studier. For forskerne har det også en verdi å møte videregående elever og få innblikk i hvilke spørsmål som opptar dem.

Ved å begynne tidlig med forskning lærer elevene hvordan kunnskap skapes og hvordan de selv kan gå fram for å produsere ny kunnskap om samfunnet. Elevene lærer seg også å forholde seg kritisk til kilder når de skal belyse et tema, og vurdere hva som er bra og mindre bra kilder å bruke i forskning. Og ikke minst lærer elevene seg å tenke etikk i forskningen - fra hvordan behandle informanter til hvilke betydning forskningsresultatene kan ha for dem det forskes på. - Mariya Bikova, forskerkontakt for Danielsen vgs.

Forskerkontaktene gir tilbakemeldinger om inspirerende møter med interesserte elever, som stiller kreative og gode spørsmål.

Det har vært veldig givende og berikende for meg å få lov
til å følge med på hvordan prosjektene utviklet seg over tid. Men ikke minst så
var det også veldig hyggelig å bli kjent med 25 oppegående, engasjerte unge
mennesker som har vært villig til å strekke seg langt og gå inn i en
samfunnsfaglig dialog med meg. - Laura M Führer, forskerkontakt for Eikeli

Gode råd gjennom prosessen

Gjennom våren arbeider elevene med sine selvvalgte forskningsprosjekter og opplever både uventede funn, at valgene de har tatt underveis i prosessen påvirker hverandre, og at tiden tilgjengelig er begrenset. Det kan være krevende er å finne en balanse mellom fordypning, analyse og gjennomføring. Forskerkontakt Rikke G. Gjærum gir følgende råd for en vellykket forskningsprosess:  

Gå i gang med noe du virkelig lurer på eller blir provosert av, tenk at forskning skal bidra til å bringe verden ett skritt fremover. Still så et kort spørsmål, undersøk spørsmålet i et avgrenset felt og diskuter det du finner i lys av tidligere forskning. Tenk selv, diskuter med andre og lytt til erfarne forskere.

Dette er årets forskerkontakter

Janne Irén Paulsen Breimo
Professor ved fakultet for samfunnsvitenskap og leder for forskningsgruppen Velferdstjenesteforskning ved Nord universitet.
Forskningsinteresser: Organisasjonsteori, rehabilitering, velferdstjenesteforskning og institusjonell etnografi.

Forskerkontakt for Saltdal vgs

Rikke G. Gjærum
Professor i drama/teater og leder for Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning ved UIT - Norges arktiske universitet.
Forskningsinteresser: Estetiske fag i utdanning, funksjonshemming, marginalisering, innovasjon i forskningsmetodikk, utenforskap, anvendt teater, kunst og politikk, estetikkfilosofi og emansipatorisk kunst.

Forskerkontakt for Heggen vgs

Sivert Skålvoll Urstad
Universitetslektor og sosiolog ved UiA, med vekt på religionssosiologi og kultursosiologi.
Forskningsinteresser: teorier og studier knyttet religion og samfunn, religiøsitetens innvirkning i moralske og etiske spørsmål, sekularisering, sosiale faktorer for å forstå sekularisering.

Forskerkontakt for Setesdal vgs.

Berit Misund Dahl
Førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap, NTNU. Utdannet sykepleier og helsesøster. Forskningsinteresser: profesjonell samhandling, helsefremming, sykdomsforebygging, brukermedvirkning.

Forskerkontakt for Fagerlia vgs.

Ida Holt Mathiesen
Stipendiat i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.Tidligere seniorforsker ved IRIS.
Forskningsinteresser: yrkesvalg, organisasjon, rådgiving i skolen, frafall fra videregåande skole, kjønn.

Forskerkontakt for St. Olavs vgs.

Pål E Martiussen
Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU
Forskningsinteresser: Helse- og velferdspolitikk, helsereformer, helsesystemer, ledelse og organisering i helsetjenesten, sosial ulikhet og helse, kommunepolitikk, kommunal organisering.

Forskerkontakt for Byåsen vgs.

Mariya Bikova
​Førstelektor ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Forskningsinteresser: problemstillinger knyttet til kjønn, migrasjon og transnasjonal omsorg. Hvordan globalisering utfordrer samspillet mellom familien, velferdsstaten og markedet. Problemstillinger knyttet til bruk av au pairer i Norge.

Forskerkontakt for Danielsen vgs.

Marjan Nadim
Forsker II ved institutt for samfunnsforskning, med PhD i sosiologi fra Universitetet i Oslo.
Forskningsinteresser: Innvandring og integrering, særlig knyttet til utdanning og arbeid og knyttet til barn av innvandrere. Likestilling og arbeidsliv. Ytringsfrihet og hatefulle ytringer.

Forskerkontakt for Rosenvilde vgs.

Laura M. Führer
Stipendiat ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Forskningsinteresser: Mangfold, problemstillinger knyttet til diskriminering og rasisme, hudfargens sosiale betydning.

Forskerkontakt for Eikeli vgs.

Vibeke Heidenreich
Sosiolog med PhD fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Forskningsinteresser: Kjønn og likestilling i arbeidslivet generelt og på rekruttering til styrer spesielt. Organisasjon- og ledelsesforskning, pedagogikk og undervisning.

Forskerkontakt for Lillestrøm vgs.

Milda Jonusaite Nordbø
Stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo
Forskningsinteresser: Samspill mellom natur og mennesker, klimaendringer og klimatilpasning, verdikjeden til spesialkaffe, betydning av samarbeid for samfunnsendringer, utvikling i Afrika, kvalitativ metode; særlig etnografi, narrativ analyse og visuelle metoder.

Forskerkontakt for Elvebakken vgs.

Jørn Ljunggren

Forsker II i sosiologi ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Forskningsinteresser: spørsmål knyttet til sosial ulikhet, og hvordan denne overføres på tvers av generasjoner. Hvordan livsvilkår blir påvirket av ulik tilgang til ressurser.

Forskerkontakt for Kongshavn vgs. 

Maren Toft

Stipendiat i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Forskningsinteresser: Klasseteori og teori om eliter, sosial mobilitet og klassestrukturasjon, segregasjon og urban ulikhet, sosial kapital og maktnettverk.

Forskerkontakt for Kongshavn vgs.

Fotokreditering:  Janne Irén Paulsen Breimo: NORD universitet. Rikke G. Gjærum: UiT. Sivert Skålvoll Urstad: UiA. Berit Misund Dahl: NTNU. Ida Holt Mathiesen: IRIS. Pål E Martiussen: NTNU/Privat. Mariya Bikova: privat, Marjan Nadim: Institutt for samfunnsforskning​. Laura M. Führer: UiO. Vibeke Heidenreich: privat. Milda Jonusaite Nordbø: Evelyn Pecori. Jørn Ljunggren: UiO. Maren Toft: UiO.

Kunngjøringsseremonien ble holdt på Universitetet i Bergen, Bibliotek for humaniora. Hovedtalere var Holbergstyrets leder, professor Sigmund Grønmo, og rektor ved Universitet i Bergen Dag Rune Olsen.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris verdt kr. 6 millioner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.

Professor Sunstein får i år prisen for sine originale og vidtrekkende arbeider, som har endret flere fagfelt, og dessuten hatt stor betydning for politikkutforming i USA. Hans forskning dekker både adferdsøkonomi og offentlig politikk, statsrett og demokratiteori, rettsvitenskap og juridisk teori, forvaltningsrett og risikoregulering. Sunsteins forskning har blant annet formet vår forståelse av forholdet mellom forfatningsrett og det moderne statsapparat.

Både Holbergprisen og Nils Klim-prisen overrekkes under en seremoni i Universitetsaulaen ved Universitetet Bergen den 6. juni.

En moderne grunnlovsforståelse

Sunstein er i dag Robert Walmsley University Professor at Harvard University. Fra 2009 til 2012 var han Administrator of the White House Office of Information and Regulatory Affairs, hvor han bisto med tilsynet med en rekke reformer som involverte sikkerhet, luftkvalitet, borgerrettigheter, åpenhet i det offentlige, klimaendringer, økonomisk handlingsrom, helse og fattigdomsbekjempelse. Han er også grunnlegger og direktør for Harvard Law Schools program for adferdsøkonomi og offentlig politikk.

I forlengelsen av sitt banebrytende vitenskapelige arbeid har Sunstein utvist stort samfunnsengasjement og engasjert seg i det offentlige ordskiftet, og han påvirket vår tilnærming til viktige samfunnsspørsmål. Sunstein har også vært involvert i grunnlovsutforming og lovendring i en rekke land.

 «Jeg har lenge vært opptatt av hvordan man fremmer varige konstitusjonelle idealer som frihet, verdighet, likhet, selvbestemmelse og rettssikkerhet,» sier Sunstein, «når slike idealer både kan være truet og understøttet av store byråkratier og andre sentrale forhold i vår tid.» «Hovedmålet,» forklarer han, «har vært å styrke demokratiteoriens fundamenter og tilpasse dem en moderne tid. Jeg ønsker å forstå hvordan demokratier kan lykkes i praksis med å både forbedre og forlenge våre liv.»

Opplysningsidealer

Sunstein har utgitt 48 bøker og publisert hundrevis av vitenskapelige artikler. After the Rights Revolution (1990) og The Partial Constitution (1993) er hans hovedverk innen forfatningsrett. Han vant en Goldsmith Book Prize for boken Democracy and the Problem of Free Speech (1993), og sammen med Richard Thaler er han medforfatter av boken Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness (2008). Boken tar for seg hvordan private og offentlige organisasjoner kan hjelpe enkeltpersoner med å treffe bedre valg i det daglige.

«Cass Sunsteins vitenskapelige arbeider er drevet frem av en genuin forståelse av hvordan menneskelig adferd representerer en utfordring for samfunnsreguleringen. I tillegg har Sunstein vist at han behersker kunsten å formidle komplekse idéer til allmennheten. Hans tilnærming er vitenskapelig stringent, men samtidig klar og tilgjengelig, og hans arbeider kjennetegnes både av en dyptfølt omsorg for menneskelig velferd og av et utrettelig forsvar for den opplyste, offentlige samtalen. Sunstein er en av vår tids viktigste intellektuelle.»

-  Dr. Pratab Bahnu Mehta, leder av Holbergkomitéen

Nils Klim-prisen til ung norsk statsviter

Nils Klim-prisen er verdt kr. 500.000 og tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen de samme fagområder som dem Holbergprisen dekker. Prisen går i år til den norske statsviteren Francesca R. Jensenius, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, for hennes forskning på valg, utvikling, og likestillingsspørsmål i India og andre land.

Jensenius har en ph.d.-grad i statsvitenskap fra University of California, Berkeley (2013), der hun spesialiserte seg innen sammenliknende politikk, sørasiatisk politikk og forskningsmetode.

«Mine fremste forskningsinteresse er hvordan valgdynamikk og design av statlige institusjoner påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet,» sier Jensenius. «For eksempel: Hva skjer med fordelingen av ressurser når det endrer seg hvem som sitter ved makten? Og hvordan kan vi best designe valgsystemer og andre institusjoner slik at det resulterer i politiske systemer som er både velfungerende og inkluderende?"

En rollemodell for yngre forskere

For tiden jobber Jensenius med flere artikler og en bok om forholdet mellom politiske institusjoner, valgresultater, og utvikling på lokalt nivå i India. Hun holder også på med et komparativt prosjekt om hvordan lover rundt om i verden påvirker kvinner og ulike marginaliserte grupper på forskjellig vis.

«Jensenius er en fremragende statsviter. Hennes studier av det indiske valgsystemets betydning for de lavere kaster er banebrytende, og hennes senere arbeider er ikke mindre imponerende. Ikke minst skyldes dette Jensenius’ utrettelige anstrengelser for å samle inn valide data, samt konklusjonenes fokus på bredere spørsmål av høy sosial relevans. Hun håndterer komplekse teorier så vel som empiriske data med samme eleganse og klarhet. Jensenius’ karriere gjør henne ytterst velegnet som rollemodell for yngre forskere.»

- Professor Frans Gregersen, leder av Nils Klim-komitéen,

Holbergkomitéens begrunnelse

Cass Sunstein er en av vår tids mest vidtfavnende, innovative og toneangivende forskere. Hans vitenskapelige arbeider har redefinert flere forskningsfelt, og den praktiske implementeringen av hans forskning har hatt stor betydning for politikk-utforming. Hans banebrytende bøker om amerikansk statsrett (After the Rights Revolution, 1990, og The Partial Constitution, 1993), har på avgjørende måter formet vår forståelse av forholdet mellom det moderne statsapparatet og forfatningsrett. Disse verkene har gitt oss sofistikerte verktøy for å forstå hvordan ulike konstitusjonelle idealer som kan omarbeides og forsvares i møte med fremveksten av den administrative stat. I flere av Sunsteins arbeider om amerikansk juss fremmer han et syn på konstitusjonalisme som et deliberativt ideal på en kraftfull måte, og han forsvarer dette synet mot juridisk og økonomisk reduksjonisme og mot public choice-teori. På innovative måter minsker han kløften mellom våre deliberative idealer og kravet om effektivitet.

Disse hensynene utgjør også grunnlaget for Sunsteins fremragende forskningsbidrag innen forvaltningsrett. I en rekke bøker (The Cost Benefit State, 2002, Risk and Reason, 2002, og The Laws of Fear, 2004), viser han hvordan kostnad-nytte-analyse kan disiplinere offentlige reguleringsinstanser. For Sunstein er kostnad-nytte-analyse ikke en nødtørftig øvelse i effektivitet: det er snarere et middel for å sikre at statlige instanser tar høyde for reguleringenes konsekvenser for alle borgerne. 

Ved hjelp av en kløktig kombinasjon av kostnad-nytte-analyse, supplert med innsikter fra disipliner som psykologi, økonomi og samfunnsvitenskap, redefinerer Sunstein hvordan vi tenker omkring skade og kompensasjon. Dette banebrytende arbeidet har endret vår tenkning omkring noen av vår tids mest presserende samfunnsproblemer, fra klimaendringer til helsespørsmål.

Sunsteins vitenskapelige arbeider er drevet frem av en genuin forståelse av hvordan menneskelig adferd representerer en utfordring for samfunnsreguleringen. Ved å inkorporere kunnskap fra revolusjonen innen adferdsforskningen, tilfører han en dypere innsikt i disse utfordringene, i tillegg til å gi ny næring til forskning i adferds-økonomi og juss. Samtidig som det har vært en rekke andre forskningsbidrag til dette feltet (inkludert bidrag fra Richard Thaler, hans medforfatter av Nudge), har Sunstein hatt stor innflytelse ved å forbinde adferdsøkonomi med en dypere forståelse av demokrati, juss og måten samfunnsinstitusjoner fungerer på. Fra 2009 til 2012, under Obamas presidentskap, ledet han The White House Office of Information and Regulatory Affairs.

Med sine 48 bøker og hundrevis av vitenskapelige artikler har Sunstein endret vår forståelse av en rekke viktige temaer. I tillegg til hans akademiske bidrag har Sunstein også vist at han behersker kunsten å formidle viktige idéer til allmennheten. Gjennom sine tallrike kommentarartikler, intervjuer og offentlige foredrag, har han vært en særdeles innflytelsesrik, veltalende og produktiv deltaker i den offentlige debatten.

Cass Sunstein er en av de få forskerne som forutser fremtidens utfordringer ved hver korsvei. Han var også en av de første samfunnsviterne som var opptatt hvordan diskursfellesskap kan påvirke demokratiet i vår digitale tidsalder. Slik redefinerer han våre idéer om hvordan offentligheten fungerer. Han har i tillegg levert briljante og toneangivende innspill til en rekke samfunnsspørsmål: måten forutinntatthet kan påvirke dommere, likekjønnet ekteskap, dyrs rettigheter, kvoteringstiltak, og nye utfordringer for ytringsfriheten. Hans vitenskapelige tilnærming er interdisiplinær i ordets rette forstand. Den er vitenskapelig stringent, men samtidig klar og tilgengelig, og kjennetegnes av en dypt følt omsorg for menneskelig velferd. Hans fremragende forskning, politiske engasjement og stadige søken etter praktiske løsninger, så vel som hans motstand mot defaitisme i møte med politisk og administrativ kompleksitet, og hans utrettelige forsvar for den opplyste, offentlige samtalen, gjør ham til en av vår tids viktigste intellektuelle.

På vegne av Holbergkomitéen

Pratap Bhanu Mehta
Komitéleder

I forbindelse med kunngjøringen av at årets Nils Klim-pris tildeles Francesca R. Jensenius, seniorforsker ved Nors Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), ble Jensenius intervjuet av NUPI-kollega Elana Wilson Rowe for Holbergprisens og NUPIs podcast. Her snakker Jensenius blant annet annet om sine forskningsfunn, om sin bakgrunn og om sine interesser.

Hvordan få inkluderende systemer?

"Jeg er en statsviter som jobber med komparativ politikk og komparativ politisk økonomi," sier Jensenius. Min fremste forskningsinteresse er hvordan valgdynamikk og design av statlige institusjoner påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet. For eksempel: Hva skjer med fordelingen av ressurser når det endrer seg hvem som sitter ved makten? Og hvordan kan vi best designe valgsystemer og andre institusjoner slik at vi får politiske systemer som er både velfungerende og inkluderende?"

Mye av Jensenius' arbeid har handlet om slike samfunnsendringer som er innført med hensikt, deriblant kvoteringssystemer, og ifjor gav hun ut boken Social Justice through Inclusion: The Consequences of Electoral Quotas in India på Oxford University Press.

"Denne boken handler om de langsiktige konsekvensene av bruk av kvotering ved valg, for lavkaste-grupper i India, de såkalte Scheduled Castes," forklarer Jensenius. "Dette er en gruppe som tidligere var kjent som untouchables i India, altså den lavest rangerte gruppen i det indiske kastesystemet. India har hatt et omfattende kvoteringssystem for denne gruppen siden landets uavhengighet, altså omtrent siden 1950. Dette kvoteringssystemet fungerer slik at det det reserveres posisjoner i de lovgivende forsamlingene rundt om i hele landet, som er proporsjonalt med andelen av disse lavkaste-gruppene som bor i området."

Jensenius forteller at hun ble interessert i dette temaet mens hun var utvekslingsstudent ved Dehli University. Der studerte hun Hindi, men endte opp med å gå på en rekke politiske arrangementer fordi hun syntes det var spennende. "En av de tingene som overrasket meg," sier hun, "var at det var store studentprotester rettet mot kvoteringssystemet. Som nordmann hadde jeg vel en tilbøyelighet til å se på kvotering som noe positivt, noe som handlet om å inkludere ekskluderte grupper i politikk og i andre sammenhenger, men det som møtte meg var massive protester, hvor studenter var svært opprørte over bruken av kvotering i utdanningssektoren."

Derfor begynte Jensenius å lese mer om temaet, og hun ble mer og mer interessert i de ulike formene for kvotering som India har hatt, og ønsket å skjønne mer om effektene av dem. Dette ble til hennes doktorgradsavhandling, som hun så har jobbet videre med. "Mitt hovedfokus har vært å bruke mange typer data og informasjonskilder for å forsøke å finne ut hva bruken av kvotering gjennom mer enn 50 år har resultert i," sier hun.

Hør hele podcasten under, eller les intervjuet i tekstform her.
 

Nils Klim-komitéens begrunnelse

Konkurransen om Nils Klim-prisen blir stadig hardere år for år. I år hadde komitéen et imponerende antall kandidater å velge mellom. Komitéen har besluttet å anbefale seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Francesca Refsum Jensenius som årets prisvinner. Francesca Refsum Jensenius oppfyller til fulle alle kriteriene til Nils Klim-prisen. Hun er en fremragende statsviter, hvis viktigste arbeid opprinnelig fokuserte på valgsystemer i India. I dag omfatter hennes forskning et område som går på tvers av flere disipliner: utviklingsstudier, kjønnsstudier, komparative studier av juridiske institusjoner og bestemte gruppers økonomiske handlingsrom. Hun behersker både kvalitative og kvantitative metoder. Hennes publikasjonsliste er imponerende, inkludert hennes bok Social Justice through Inclusion: The Consequences of Electoral Quotas in India(Oxford University Press, 2017), i tillegg til en rekke fagfellevurderte artikler i høyt renommerte tidsskrift.  Hun har i senere tid mottatt prestisjefylte forskningsmidler. Komitéen vil også berømme henne for hennes vilje til å dele sine forskningsdata med andre, samt til å påta seg mange profesjonelle verv.

Jensenius studerte ved Universitetet i Oslo (bachelorgrad i statsvitenskap) og Duke University (mastergrad i sammenlignende politikk og Hindi), og hun mottok sin ph.d.-grad ved University of California, Berkeley. Hun har mottatt Fulbright-stipend, så vel som reisestipend fra, blant andre, UC Berkeley og the American Scandinavian Foundation. Jensenius har anvendt denne solide bakgrunnen til å gjennomføre banebrytende studier, der hun kombinerer kvantitative og kvalitative metoder i en nyansert utforskning av hva det betyr for de laveste kastene (tidligere kalt ”untouchables”) i India å inneha reserverte seter. Hun viser på en overbevisende måte at kvotesystemet er positivt for hvordan kasten oppfattes av omverdenen, men det tjener ikke nødvendigvis kasten selv. Når det gjelder hennes seneste forskningsarbeid, har komitéen latt seg imponere av de store anstrengelsene hun har investert i å samle inn valide data, og av hvordan konklusjonene brukes til å fokusere på bredere spørsmål av høy sosial relevans. Ikke bare har hun beveget seg utover studier av valgsystem og hen mot studier av eliter og kjønn i India; i sitt postdoktor-prosjekt tar hun for seg komparative studier av kvinners økonomiske handlingsrom og rettslige regimer på tvers av kontinenter. Jensenius fremviser fremragende skriveferdigheter, med en evne til å håndtere komplekse teorier så vel som empiriske data med samme eleganse og klarhet. Hennes karriere gjør henne ytterst velegnet som rollemodell for yngre forskere.

På vegne av Nils Klim-komitéen
Professor Frans Gregersen
Komitéleder

Rikke Gürgens Gjærum er i dag professor på UIT og OsloMet. På UiT er hun leder for Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning og på OsloMet er hun knyttet til master i estetiske fag. Etter hovedfagsstudier i teatervitenskap fra UiO og en doktorgrad i drama/teater fra NTNU ble hun i en alder av 38 professor. Gjærum har også allmennlærerutdanning fra og er dramapedagog. I år er hun forskerkontakt for Heggen videregående skole i Harstad hvor hun har veiledet problemstillinger om alt fra oppfatninger av kjønn, fremtidsdrømmer til ord som dør ut.

Hva er dine forskningsområder og interesser?
Estetiske fag i utdanning, funksjonshemming, marginalisering, innovasjon i forskningsmetodikk, utenforskap, anvendt teater, disability teater, kunst & politikk, estetikkfilosofi og emansipatorisk kunst.

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med et forskningsprosjekt?
Gå i gang med noe du virkelig lurer på eller blir provosert av, tenk at forskning skal bidra til å bringe verden ett skritt fremover.
Still så et kort spørsmål, undersøk spørsmålet i et avgrenset felt og diskuter det du finner i lys av tidligere forskning. Tenk selv, diskuter med andre og lytt til erfarne forskere.

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?
Vi trenger en skole som pirrer nysgjerrighet og skapertrang, forskning bidrar til undring, til kritisk selvstendig tenkning og til kollektiv diskusjon om samfunnet vi lever i.
De unge skaper fremtiden og forskningen bidrar til en bedre verden. Dermed må vi tørre å gi dem verktøy til å utfordre det bestående og skape det nye.

Hvordan har møtet med elevene vært?
Spennende, utfordrende, givende og ikke minst optimistisk på vegen av fremtiden.
Vi har mange kloke hoder og varme hjerter blant unge i dag som trenger å bli sett og hørt.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen deles ut hvert år for vitenskapelig arbeid av stor betydning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Årets prisvinnere er den amerikanske juristen Cass Sunstein og den norske statsviteren Francesca Fresum Jensenius.

Selve prisutdelingen finner sted i Universitetsaulaen onsdag den 6. juni og begivenheten feires ved en serie arrangementer i Bergen i tidsrommet 4.- 6. juni. Årets program rommer blant annet et fagsymposium med paneldiskusjon, Masterclass, fagsamtaler og diskusjoner med prisvinnerne og andre prestisjetunge internasjonale gjester innenfor akademia.

Som frivillig jobber du med spennende arrangementer, du får nyttig arrangmentserfaring og en strålende mulighet til å komme på innsiden av akademia. Arbeidsoppgavene vil bestå av blant annet plakatopphenging i forkant, oppfølging av tilresiende gjester til Holberguken, logistikk og informasjonsarbeid.

Alle frivillige får attest i etterkant, og arbeidet er honorert med 1000 kr.

Høres dette ut som noe du kan tenke deg å være med på?

Send søknad

 Søknadsfristen er den 1. mai, 2018. Spørsmål til utlysningen eller hva arbeidet som frivillig innebærer, kan rettes til: info@holbergprisen.no. 

Hva er ditt beste råd til elever som skal gå i gang med
et forskningsprosjekt?

Hva tenker du elevene kan lære av å forske i skolen?

Hvordan har møtet med elevene vært?

Året etter at Jørn Jacobsen vant Nils Klim-prisen, ble han professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor han i dag blant annet er leder for fakultetets Phd-program. Tidligere har Jacobsen ledet forskningsprosjekter ved samme fakultet, undervist i strafferettsloven og ledet forskningsgruppen for juridisk teori ved UiB. Jacobsen er også grunnlegger av og redaktør for Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice, sammen med førsteamanuensis Annika Suominen, og han er dessuten gjesteprofessor ved Universitetet i Gøteborg.

Jacobsen forteller at han i utgangspunktet ikke hadde ambisjoner om en akademisk karriere, men at dette endret seg etter et møte med UiB-professor Nils Nygaard: “Han hadde lest en eksamensbesvarelse jeg skrev, og jeg ble bedt om å komme til kontoret hans.”

“I begynnelsen tenkte jeg at det måtte være noe virkelig galt,” forteller Jacobsen, “men han inviterte meg inn til en veldig spennende samtale omkring det temaet jeg hadde skrevet om, og som han også selv hadde skrevet om.” De to hadde en fin dialog om dette, og Jacobsen ble invitert til å lese Nygaards manuskript. “Gjennom den prosessen ble plutselig det akademiske løpet en mulighet,” forklarer Nils Klim-prisvinneren.

Viktig for demokratiet

Jacobsens interesse for rettsteori og -filosofi i strafferetten kommer av det han oppfattet som mangel på teoridanning innen denne delen av jussen, til fordel for pragmatisme. “Samtidig er det et fag som angår veldig grunnleggende størrelser,” sier Jacobsen, “som ansvar og skyld, mennesker og rettferdighet, og det forbauset meg at det perspektivet ikke var tydeligere til stede.”

Jacobsen understreker rettsteoriens viktighet for blant annet rettsstaten og demokratiet: Et rettsteoretisk perspektiv vil føre til et bedre grunnlag for bruk av straff. “De landene som har en strafferettsvitenskap og en strafferettsteoretisk tenkning, har en rikere og klokere bakgrunn for å forme lovene,” sier Jacobsen. Han forklarer at strafferettstenkning og rettstenkning generelt har vært enormt viktig for fremveksten av den rettsordningen vi har i dag, med både demokrati, rettsstat og domstoler.

En balanse mellom frihet og sikkerhet

I sin doktoravhandling ”Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten” fra 2008 viser Jacobsen at dagens strafferett beveger seg i retning mot mer kontroll av borgerne. Et eksempel på dette ser vi i tiltakene mot terrortrusselen, der selv forberedende handlinger blir kriminalisert. Jacobsen kritiserer slike tendenser til en pre-aktiv strafferett, og han noterer at disse tendensene har vedvart.

“Det har lenge vært en utvikling i retning av at strafferetten får økt rekkevidde og i tillegg kobles sammen med andre former for kontroll“, sier Jacobsen.  Han understreker at det er en vanskelig avveining mellom bruk av strafferetten og andre kontrollvirkemidler på den ene siden og vern av frihetsverdier på den andre. “Om vi veksler inn det siste for det første, er hele poenget borte,” sier Jacobsen. “Da har vi gitt opp det vi forsøker å verne i utgangspunktet.”

Ifølge Jacobsen er internasjonalisering og et fokus på bekjempelse av terrorisme to av grunnene til at vi fortsatt ser en tendens til økt bruk at kontroll og straff på noen områder. Mange av oss er bekymret fordi en opplevelse av tryggheten som har vart i noen tiår, delvis erstattes av usikkerhet. “Det er en utfordring å finne gode virkemidler, men samtidig holde hodet kaldt og ikke veksle inn frihetene våre,” ser han.

Straff koster

At det er en klar tendens til at straffene blir lengre, bekymrer også Jacobsen. Han viser til at dette er noe som utfordrer hele vår rettskultur og vår holdning til å bruke straff, og at det medfører økte kostnader for samfunnet. “Det er åpenbart mye bedre å bruke pengene på oppvekstsvilkår for barn og unge enn å sette mennesker i fengsel i fem år til,” mener han.

Det er imidlertid ikke bare negative tendenser å spore. Jacobsen trekker frem større grad av forsiktighet ved bruk av fengsel for unge lovbrytere som en positiv utvikling i strafferetten. “Vi vet at barn ikke har det bra i fengsel, og det er positivt at vi får mer konstruktive og mindre inngripende tiltak for barn,” sier prisvinneren.

Hør hele intervjuet her:

Intervjuet ble foretatt av  Marita Ramsvik for Holbergprisen.

Nordiske doktorgradsstipendiatar kan no søke om å delta i meisterklasse med holbergprisvinnar Cass Sunstein, måndag den 4. juni, 14.00-16.00. Utgifter til transport og opphald vil bli dekt av Holbergprisen, og dei som får plass vil òg få tilbud om å delta som gjestar på det offisielle programmet under Holberguken 4.-6. juni.

Om Cass Sunstein

Cass R. Sunstein er Robert Walmsley University Professor ved Harvard University og direktør for Harvard Law School sitt program for adferdsøkonomi og offentlig politikk. Sunstein er særskilt kjent blant anna for sitt arbeid med offentlig politikk, statsrett og demokratiteori, forvaltningsrett og risikoregulering. Forskninga hans har hatt stor betydning for korleis vi forstår forholdet mellom forfatningsrett og det moderne statsapparatet. Frå 2009 til 2012 var han Administrator of the White House Office of Information and Regulatory Affairs, og arbeidde med ei rekke reformar knytt til tryggingstiltak, luftkvalitet, borgerrettar, openheit i det offentlege, klimaendringar, økonomisk handlingsrom, helsepolitikk og fattigdomsbekjempelse. 

Førebuing

Som deltakar vil du bli bedt om å førebu eit innlegg på 7 minutt relatert til hovudtemaet: "What to Do About Human Error". Utover kjennskap med tekstane oppgitt som relevant lesning under, ber vi òg om at detakarane førebur spørsmål og kommentarar til Professor Cass Sunstein på førehand. Diskusjonen kjem til å føregå på engelsk.

Relevant lesning:

• Richard H. Thaler & Cass R. Sunstein, "Libertarian Paternalism Is Not an Oxymoron" (University of Chicago Public Law & Legal Theory Working Paper No. 43, 2003).
• Sunstein, Cass R., "Nudges That Fail" (SSRN, July 18, 2016).
• Conly, Sarah, "Paternalism, coercion and the unimportance of (some) liberties" (Behavioural Public Policy, 1(2), 207-218, 2016)
• Waldron, Jeremy, "It's All For Your Own Good" (New York Review of Books, 2014)
• Cornell, Nicholas "The Third Theory of Paternalism" (Michigan Law Review, 2015)

Korleis sende søknad

Du kan søke om å delta ved å fylle ut skjemaet under. I skjemaet vil du bli spurt om å skrive eit kort motivasjonsbrev og legge ved CV og kontaktinformasjon. Søknadsfristen er 1. mai, 2018.

Søknadsskjema: Meisterklasse 2018

Om du har spørsmål til arrangementet, søknadsskjemaet eller praktiske ting, er du velkommen til å ta kontakt med prosjektleiar Solveig Stornes på adressa info@holbergprisen.no.

Årets Nils Klim-prisvinner, Francesca Refsum Jensenius, jobber med komparativ politikk og komparativ politisk økonomi, med et regionalt fokus på Sør-Asia og Latin-Amerika. Hun er særlig interessert i spørsmål relatert til hvordan valgdynamikk og institusjonell utforming påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet. I boken Social Justice through Inclusion: The Consequences of Electoral Quotas in India (Oxford University Press, 2017), tar hun for seg effektene av mange år med politisk kvotering for lavkaste-grupper (de tidligere "untouchables"). Til årets Nils Klim-seminar møter Jensenius tre fagfeller til diskusjon med utgangspunkt i hennes forskning på feltet.

Innleggsholdere

Francesca Refsum Jensenius, Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

Professor Pratap Bhanu Mehta, Vice-Chancellor ved Ashoka University og leder for Holbergkomitéen.

Professor Pradeep Chhibber, Indo-American Community Chair in India Studies og leder for Institute of International Studies ved University California, Berkeley.

Dr. Louise Tillin, universitetslektor i politikk og fungerende direktør for King's India Institute ved King’s College London. 

Moderator for samtalen er professor Siri Gloppen, leder for Centre on Law and Social Transformation ved Christian Michelsens Institutt (CMI)

Intervju av Helene Askeland Thuen

Fagjuryen er ansvarlig for å kåre vinnerne av Holbergprisen i skolen. I år går denne prosessen fra 19. april, som er fristen for innlevering av bidrag, og kulminerer i jurymøte 8. mai. Her blir den store diskusjonen om hvem som er verdig vinnertitlene tatt. Foruten å kåre vinnerne gir juryen skriftlig tilbakemelding på alle rapportene. Juryen består, i tillegg til Ketil, av to forskere samt en lærerrepresentant.

Hei, Ketil! Du er helt ferskt medlem av fagjuryen til Holbergprisen i skolen, som har den viktige oppgaven å velge ut prisvinnerne. Hva gleder du deg mest til med arbeidet?

Jeg gleder meg aller mest til å lese oppgavene. Jeg er veldig spent på hvilke temaer som er valgt, hvilke problemstillinger som er reist og hvordan de har søkt å svare på problemstillingen. Selv om dette er arbeid fra elever i videregående skole, er forventningene ganske høye. Som historiker håper jeg at oppgavene på et eller annet vis også har en historisk dimensjon. 

Selv om dette er arbeid fra elever i videregående skole, er forventningene ganske høye.

Til hverdags er du førsteamanuensis i historie på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi på Universitetet i Tromsø. Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut?

Jeg kommer til vanlig på jobb litt over klokka åtte. Det første jeg gjør er å hente meg kaffe, kanskje slå av en prat med en kollega, før jeg går gjennom e-posten og sjekker sosiale media. Har jeg undervisning den dagen, gjør jeg de siste forberedelsene før forelesingene. Om ikke starter jeg med å skrive. For meg er skriveprosessen den viktigste delen av forskning. Gjennom skrivingen bryter jeg kildene mot tidligere forskning og teori. Dette synes jeg er det mest spennende og givende med å være forsker, selv om selve skriveprosessen ofte kan være seig, tung og vanskelig. Midt på dagen skjer det mer, da er det ofte møter, undervisning eller veiledning av studenter. Til vanlig avslutter jeg dagen på kontoret litt før klokka fire. På kvelden tar jeg som regel opp arbeidet igjen, da leser jeg eller skriver mer. 

Hva har vært dine forskningsområder, og hvordan endte du opp med dem?

Moderne historie er mitt forskingsfelt, og da særlig 1900-tallet og 2000-tallets historie. På et overordna plan har jeg bestandig vært fasinert av og interessert i hvordan samfunnet har blitt transformert de siste 150 år. Hva har vært drivkreftene, hva har samtidas aktører tenkt og ment, hva har bestått og hva har endret seg. Doktorgraden min skrev jeg om de samepolitiske pionerne på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg har også arbeidet med fremveksten av Nord-Norge som region og skrevet om SpareBank1 Nord-Norges historie fra 1989 og fram til 2014. At det ble slik er litt et resultat av interesse og litt av flaks. Noen ganger er det faglig nysgjerrighet som har drevet meg, andre ganger har jeg blitt invitert til å delta i forskningsprosjekter som har ført meg inn i nye forskingsfelt. I den stillinga jeg har nå har jeg et særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie etter 1850.

Hvordan ser veien til forskeryrket ut?

Lang og kronglete. Slik var det i alle fall for meg. Først tok jeg lærerutdanning, så begynte jeg å studere historie. Å få doktorgradsstipendiat var ikke lett, men etter å ha søkt noen ganger hadde jeg arbeidet fram en god nok søknad og fikk endelig tilslag. I 2006 startet jeg på min doktorgrad, det vil si selve forskerutdanninga, og etter det har jeg stort sett arbeidet med forskning og undervisning på Universitetet i Tromsø.

Å kjenne på gleden av å ha lært noe nytt, av å ha frambragt ny kunnskap gjennom en ofte vanskelig og krevende forskningsprosjekt.

Hvorfor er det viktig at også elever driver med forskning?

For det første for å lære seg hvordan ny kunnskap blir til, det være seg innen humaniora og samfunnsvitenskap eller andre fag. For det andre for å kjenne på gleden av å lært noe nytt, av å ha frambragt ny kunnskap gjennom en ofte vanskelig og krevende forskningsprosess.

Tørr å gå den tøffe veien, vær djerv og modig. 

Elevene som deltar i neste års skolepris står overfor sitt første store forskningsprosjekt. Hvilke tips vil du gi dem?

Tørr å gå den tøffe veien, vær djerv og modig. Avgrens problemstillinga, gå i dybden, og ikke gi deg før du har et svar eller ei forklaring. I framstillinga av forskninga er det viktig å tenke på hvordan du best mulig kan presentere det du har kommet fram til slik at det blir spennende og lærerikt for leseren. Godt skrevet er som regel godt tenkt, og motsatt.

Hva ser du etter i en prisvinner?

Originalitet kombinert med solid faglig arbeid er viktig. Det er også viktig at arbeidet er god formidlet. En typisk prisvinner gjør begge deler.

I mange land er stilles det spørsmål ved om demokratier kan komme frem til sannhet – enten det gjelder faktiske forhold (risikoene som hefter ved immigrasjon, klimaendringer, tobakk, krig o.a.) eller politikkutforming og jus (hvordan man best håndterer sosiale problemer, hva angår det spesifikke forholdet mellom midler og mål).

For en nærmere beskrivelse: Se våre engelske nettsider.

Program (foreløpig)

9:00 – 9:10 
Velkommen ved professor Sigmund Grønmo, Styreleder, Holbergprisen

Åpning ved professor Ellen Mortensen, moderator and faglig leder, Holbergprisen

9:10 – 9.25 
Introduksjon av symposiets tema, ved holbergprisvinner Cass Sunstein.

9:25  – 10:25 
Foredrag:

Innleder 1
Innleder 2

10:25 – 10:45 
Pause

10:45 – 11:50 
Foredrag:

Innleder 3
Innleder 4

11:55 – 12:55 
Kommentarer fra holbergprisvinner Cass Sunstein

Paneldiskusjon

12:35 – 13:00 
Spørsmål fra salen

13:00 – 14:00 
Lunsjpause før Holbergforelesningen. Lett servering.

Foredragsholdere

Følgende innledere er bekreftet:

• Professor Tyler Cowen. Cowen er professor i økonomi ved George Mason University.
• Ambassadør Samantha Power. Power er Anna Lindh Professor of the Practice of Global Leadership and Public Policy ved Harvard Kennedy School.
• Førsteamanuensis Tali Sharot. Sharot er førsteamanuensis i kognitiv neurovitenskap ved Department of Experimental Psychology, University College London.

Innleder 4 er ennå ikke bekreftet.