- Det er viktig å synliggjøre disse fagfeltene og relevansen den fremragende forskningen innen disse fagområdene har for verden i dag. Jeg håper at prisen skal fortsette å engasjere og anspore til bred debatt, både innenfor akademia og i samfunnet forøvrig, sier Mortensen.

Ellen Mortensen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved UiB. Hun har også vært faglig leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK).

Vil nå til andre akademiske kretser

- Jeg er beæret over å bli utnevnt som faglig leder av Holbergprisen. Stillingen vil by på interessante og spennende oppgaver, så vel som utfordringer, vil jeg tro. Jeg ser frem til å videreføre og videreutvikle det utmerkede arbeidet som min forgjenger, professor Ivar Bleiklie, har lagt ned. Min ambisjon for Holbergprisen er at den skal gjøres ytterligere kjent i akademiske kretser verden over, og ikke kun i den vestlige verden, sier Mortensen.

- Det å være med å bygge opp en sånn pris, både når det gjelder å bygge opp kjennskapen til den og det å utvikle organisasjonen rundt, har vært utrolig kjekt. Jeg har et klart inntrykk av at prisen står sterkere i dag enn tidligere, og vi hører nå rett som det er at prisen blir oppfattet som «Nobelprisen» innen fagfeltene den representerer, sier Bleiklie.

Større anseelse både nasjonalt og internasjonalt

Styreleder i Holbergprisen, Sigmund Grønmo, er godt fornøyd med både avtroppende og påtroppende faglig leder.

- Ivar Bleiklie har vært en utmerket faglig leder for Holbergprisen de siste fem årene. I denne tiden har prisen fått stadig større oppmerksomhet og anseelse både nasjonalt og internasjonalt. Med sin kompetanse og profesjonalitet har Bleiklie bidratt sterkt til dette, sier Grønmo.

Han ser også positivt på fremtiden med Ellen Mortensen med på laget. 

- Med Mortensen får Holbergprisen en svært kompetent faglig leder. Som professor i allmenn litteraturvitenskap har hun høy faglig kompetanse innenfor prisens fagfelt, og som tidligere leder av Senter for kvinne- og kjønnsforskning gjennom mange år har hun omfattende og solid ledererfaring. Hun er bredt internasjonalt orientert med et stort nettverk av faglige kontakter i mange land. Vi er svært tilfreds med å få Ellen Mortensen som ny faglig leder for Holbergprisen, sier Grønmo.

Nils Klims reise til den underjordiske verden fra 1741 er Ludvig Holbergs eneste roman, og regnes av mange som den første science fiction-romanen i Norden. Romanen forteller historien om Nils Klim, som faller ned i en underjordisk verden mens han utforsker en hule i Bergen. Der kommer han over mange ulike samfunn og skapninger.

I likhet med andre fiktive reiseskildringer fra denne perioden, deriblant Thomas Mores Utopia og Jonathan Swifts Gullivers reiser, informerer Holberg oss i opplysningstidens sanne ånd, om at verden er mye større enn folk tidligere har antatt, og at den er hjem til en myriade av svært ulike naturforhold, samfunn, skikker og tradisjoner.

Nils Klim-prisen er oppkalt etter helten i Ludvig Holbergs roman Nils Klims reise til den underjordiske verden fra 1741. Boken forteller historien om Nils Klim, som faller ned i en underjordisk verden mens han utforsker en hule i Bergen. Der kommer han over mange ulike samfunn og skapninger. I likhet med andre fiktive reiseskildringer fra denne perioden, deriblant Thomas Mores Utopia og Jonathan Swifts Gullivers reiser, informerer Holberg oss i opplysningstidens sanne ånd, om at verden er mye større enn folk tidligere har antatt, og at den er hjem til en myriade av svært ulike naturforhold, samfunn, skikker og tradisjoner.

Det første som skjer fremover er at årets fagseminar for lærerne går av stabelen 4. og 5. november. Temaet for seminaret er «Kulturvitenskapene og samfunnet». I desember og januar vil Holbergprisens sekretariat besøke alle skolene for å høre elevenes tanker rundt forskningstema, og dette gleder vi oss stort til. 

Litt lengre ut i prosessen vil skolene så få besøk og veiledning fra forskere tilknyttet universitet eller høyskole i skolens nærområde. Forskerkontakten vil blant annet gi elevene en innføring i forskningsmetode og drøfte hvordan de kan arbeide seg frem fra et stort og vidt temaområde til en presis problemstilling.

Gledelig med deltakere fra nord

Juryleder Øystein Sæbø (UiA) er godt fornøyd med oppslutningen om årets konkurranse. «Det er svært gledelig at det er stor interesse for å delta i Holbergprisen i skolen. Det betyr dessverre at ikke alle som ønsker det kan delta, og vi har dermed måtte velge ut skoler fra de kriterier vi har kommunisert tidligere, hvor vi vektlegger deltakelse fra nye skoler og geografisk spredning. I år er det spesielt hyggelig å kunne invitere inn skoler fra våre nordligste fylker." 

"Vi som sitter i fagjuryen lar oss stadig imponere av kvaliteten på arbeidene som utføres og rapportene som skrives, og gleder oss veldig til å lære masse når vi til våren igjen skal lese og vurdere hvem som blir vinnere av Holbergprisen i skolen 2016. Vi ønsker alle skolene og elevene lykke til!»

Følgende 12 skoler deltar i 2015/2016:

1.      Stavanger Katedralskole (Rogaland)
2.      Danielsen videregående skole (Hordaland)
3.      Vennesla videregående skole (Vest Agder)
4.      Frederik II videregående skole i Fredrikstad (Østfold)
5.      Amalie Skram videregående skole (Hordaland)
6.      Vadsø videregående skole (Finnmark)
7.      Sortland videregående skole (Nordland)
8.      Sogndal videregående skole (Sogn og Fjordane)
9.      Hadsel videregående skole (Nordland)
10.     Ringerike videregående skole (Buskerud)
11.     Randaberg videregående skole (Rogaland)
12.     Kongsberg videregående skole (Buskerud)

Beslutningen om hvem som kom med på årets shortlist ble tatt på Holbergkomiteens møte i Wien fredag 6 november i Wien.

Rekordmange tyske kandidater

Holbergprisen mottok totalt 76 nominasjoner. Dette er det tredje høyeste tallet siden starten i 2004. De fleste nominasjonene kommer fra USA, men i år var det hele ni kandidater fra Tyskland. Dette er det høyeste antallet tyske kandidater noensinne.

Shortlist er klar - hva nå?

Pratap Bhanu Mehta, Holbergkomiteens nye leder, leder komiteens arbeid med å velge Holbergprisvinner.

Dette var også første møte for de nye komitemedlemmene Graeme Turner og Mary Beard.

Holbergkomiteen vil møtes igjen 12 februar på Vitenskapsakademiet i Berlin, Tyskland. På dette møtet vil komiteen velge mottaker for Holbergprisen 2016. Valg av prisvinner vil formelt bli godkjent av styret i Holbergprisen på et styremøte senere samme måned.

Vinner av Holbergprisen 2016 vil bli kunngjort av styret i Holbergprisen 11. mars 2026, kl 08:30. Kunngjøringen vil finne sted ved Universitetet i Bergen og vil samtidig bli kunngjort på Holbergprisens nettsider: www.holbergprisen.no

Nominasjoner til Holbergprisen 2017 åpner 11. november 2015.

Les The Times Higher Educations artikkel om Holbergkomiteens møte i London i februar 2015.

Retningslinjer for elevprosjektene

Det er en god regel at prosjektene holder seg til en lengde på rundt 15 sider (4500-5000 ord). Forside, litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg. Det vanlige formatet i teksten er 1,5 i linjeavstand og skriftstørrelse 12 pkt.

I rapporten bør elevene skrive om hva de har gjort, og ikke minst hvordan de har gått frem når det gjelder metode. De må kunne vise at de har anvendt vitenskapelig metode, i form av for eksempel intervjuer, spørreskjema, statistikker, diagrammer, nærlesing av historiske dokumenter, osv. I tillegg til å vise hvordan elevene har arbeidet, skal elevene i rapporten også redegjøre for de viktigste funnene fra prosjektet. Mer informasjon og råd om hvordan prosjektrapporten kan legges opp finnes i e-boken Forskning for forskningsspirer og på denne siden.

Figurer, modeller og vedlegg

Figurer, modeller og diagrammer som kommenteres direkte i oppgaven skal legges inn i selve teksten. Husk å få med undertekster til figurene/diagrammene som kort forklarer hva de viser.

Figurer, modeller og diagrammer som ikke kommenteres eksplisitt i forskningsteksten kan heftes ved rapporten som vedlegg. Dette gjelder også alle henvendelser som elevene har gjort (som brev), samt spørreskjemaer, intervjuer og transkripsjoner. Det er ingen begrensninger for lengden på vedlegg eller hvor mange vedlegg man kan ha.

Video/lyd

Forskningsrapporten bør være det stedet der resultatene presenteres. I tillegg er det også rom for å supplere forskningsrapporten med video- eller lydopptak dersom elevene har kapasitet og ønske om dette.  Filmen bør utformes som en dokumentar, eller popularisering av de funnene som rapporten presenterer, og gjerne kan gjeren ha en annen stil, eller presentere funnene på litt andre måter enn rapporten. Husk likevel på: En god rapport som suppleres av en film med god forskningsformidling er flott. Samtidig vil en svak forskningsrapport neppe hjelpes til bedre vurdering av en god film. Det må være omvendt: Den gode rapporten må ligge i bunnen.

Utvalg og levering

Lærerne velger ut de tre beste elevoppgavene (eller mindre) som sendes i fem papireksemplarer per post og en elektronisk utgave til sekretariatet i Bergen innen tidsfristen.
 

Retningslinjer for Lærerrapporten

Vi oppforderer alle lærere som har vært med på prosjektet til å levere en rapport om elevenes gjennomførte undervisningsopplegg. Det finnes ingen definitive krav til hvordan rapporten skal legges opp men vi anbefaler at den er på rundt 10 sider og innholder en refleksjon omkring gangen i prosjektet, elevenes erfaringer med forskning og forskningsformidling, bruk av ekstern ekspertise, metode og tverrfaglighet. Holbergprisen deler årlig ut et lærerstipend på 15 000 kr som en premiering av beste undervisningsopplegg på grunnlag av rapportene som kommer inn. Du kan lese mer om kravene til rapporten og stipendet her.

NB! Lærrapporten har samme innleveringsfrist som elevprosjektene og skal leveres i fem papireksemplarer og en elektronisk utgave til sekretariatet i Bergen innen tidsfristen. 

Holbergprisen er verdens største, årlige pris innen fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Holbergprisen ble grunnlagt av det Norske Storting i 2003, og prisen er på 4.5 millioner kroner.

Nominasjonsfrist er 15. juni 2016, og prisvinner vil bli kunngjort i mars 2017. Prisutdelingen vil finne sted i Bergen i juni 2017. 

Hvordan nominere kandidat til Holbergprisen?

Holbergprisen tildeles forskere som har gitt fremragende bidrag til humanistisk, samfunnsvitenskapelig, juridisk og teologisk forskning, enten innenfor ett av disse fagområdene eller ved tverrfaglig virksomhet. Prisvinner skal gjennom sitt vitenskapelige arbeid på avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området.

Hvem kan nominere?

Professorer og andre vitenskaplig ansatte ved universiteter og forskningsinstitusjoner innenfor de nevnte fagområdene har rett til å nominere kandidater til Holbergprisen.

Styret for Holbergprisen foretar tildelingen på grunnlag av innstilling fra Holbergkomitéen. Formålet med å nominere er å gjøre Holbergkomitéen oppmerksom på kandidatens arbeid.

En grundig evalueringsprosess

Holbergkomitéen møtes to ganger i forbindelse med utvelgelsen av prisvinner. Det første møtet finner sted tidlig høst, og her velges en kortere liste med aktuelle kandidater fra årets nominasjoner. I det videre arbeidet med å velge prisvinner hentes det inn konsulentuttalelser om kandidatene som et supplement til den informasjonen som er gitt i nominasjonsbrevet. Konsulentuttalelsene skrives av personer med inngående kjennskap til kandidatene. Forslag til aktuelle konsulenter er del av nominasjonen.

Fagkomiteens andre møte finner normalt sted i februar/mars. Under dette møtet vedtar komiteen sin innstilling til hvem som bør bli Holbergprisvinner inneværende år. Det er styret i Holbergprisen som formelt godkjenner prisvinner. Dette skjer normalt på et styremøte kort tid etter at fagkomiteen har fattet sin beslutning.

Holbergkomitéen har fem medlemmer og ledes av Professor Pratap Bhanu Mehta.

For ytterligere spørsmål, kontakt:
Faglig leder Ellen Mortensen, ellen.mortensen@uib.no
Prosjektleder Solveig Stornes, solveig.stornes@holbergprisen.no

Holbergprisen, som betegnes som "nobelprisen” innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi, er en forskningspris på 4,5 millioner kroner opprettet av Regjeringen i 2003. Vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innenfor prisens fagfelt på en avgjørende måte. Litteraturviteren og forfatteren Stephen Greenblatt får i år prisen for sitt fremragende forskningsbidrag innen litteraturvitenskap, historie og kulturvitenskap. Han vil motta prisen under en seremoni ved Universitetet Bergen i Universitetsaulaen den 8. juni.

Greenblatt sier det er hans livslange prosjekt å åpne litteraturstudier opp for de historiske, kulturelle og – i bredeste forstand – antropologiske energiene som strømmer gjennom stor kunst. "Kunsten er nært knyttet til livene vi lever, og enten vi vet det eller ikke, er livene våre tett sammenvevd med kunsten”, sier han. Greenblatt anser tildelingen av prisen som en anerkjennelse av humanvitenskapenes betydning i vårt daglige liv.

Litteratur og kontekst

Greenblatt mottok en Pulitzer-pris og en National Book Award for sin siste bok, The Swerve: How the World Became Modern (2011). Her fortelles historien om hvordan en pavelig utsending på 1400-tallet oppdaget et tapt eksemplar av boken Om tingenes natur av den romerske poeten Lucretius. Denne boken inneholdt idéer som ble viktige for den moderne tid.

Greenblatts mest leste verk er biografien Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare (2004), som er oversatt til 16 språk. I dette innovative portrettet av Shakespeare og hans verk, vektlegger Greenblatt forhandlingene og utvekslingene mellom den kulturelle konteksten og de litterære tekstene, snarere enn bare å analysere tekstene isolert. Dette er karakteristisk for nyhistorisme-retningen, som Greenblatt grunnla på 1980-tallet, blant annet med boken Renaissance Self-Fashioning: From More to Shakespeare (1980).

"Greenblatt har på en elegant måte åpnet opp for nye måter å forstå Shakespeare og renessansen på. Dermed har han også gitt oss et vokabular som gjør det lettere å forstå vår egen tid og vår historie, så vel som forholdet mellom ordet og verden.”
Pratap Bhanu Mehta, leder Holbergkomitéen

Nils Klim-prisen til EU-forsker

Nils Klim-prisen tildeles hvert år en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen fagområdene samfunnsvitenskap, humaniora, juss eller teologi. Prisen går i år til den svenske juristen Sanja Bogojević, førsteamanuensis ved Juridiska institutionen, Lunds universitet, for hennes forskning på EUs miljølovgivning og utslippshandel.

Bogojević gav i 2013 ut boken Emissions Trading Schemes: Markets, States and Law (Hart Publishing), basert på hennes doktorgradsavhandling om EUs miljølovgivning og handelen med utslippskvoter.

Boken er et originalt forskningsarbeid, samtidig utgjør dette arbeidet et første steg i bruk av diskursanalyse for å avdekke uuttalte premisser i studier av lovverk. Spørsmålet om utslippshandel er i tillegg en høyst relevant samfunnsproblematikk

Frans Gregersen, leder av Nils Klim-komitéen

.

Stat, marked og maktfordeling

"Min forskning på karbonmarkedet viser hvordan debattene om handel med utslippskvoter mest grunnleggende handler om et juridisk dilemma, nemlig hvem som skal være regulerende myndighet på dette området, og hvordan denne makten skal fordeles”, sier Bogojević, "I debatten fremstår det ofte som om utslippshandelen enten styres gjennom markedsmekanismer eller etter prinsipper om statlig regulering, men min forskning viser hvordan staten og markedet fungerer i et symbiotisk forhold på dette området.”

Én konsekvens av kuttene er at nærmere 1.000 stillinger skal fjernes ved Helsingfors universitet de nærmeste årene, og 570 personer vil miste jobben ved dett universitetet allerede i 2016 og 2017. Ifølge EuroScientist har Petri Koikkalainen, statsviter ved Laplands universitet, advart om at kuttene kan føre til en finsk «brain drain,» og tapet av en hel generasjon av forskere, siden yngre forskere kan bli ekstra utsatt.

Usikker fremtid for unge forskere

Hovedinnleder ved ambassadearrangementet var akademiprofessor Elina Vuola ved Helsingfors universitet. Professor Vuola er også medlem av Nils Klim-komitéen. Hun advarte mot den finske regjeringens beslutning om å gjennomføre rekordstore budsjett i FoU-sektoren.

«Dette er siste fase i en prosess som har endret universitetenes juridiske status, økt konkurransen om forskningsmidler og skapt vanskeligheter for enkeltforskere,» sa Vuola.

«En av de vedvarende problemene finske universiteter har, er usikkerhet knyttet til forskerkarrieren. Denne har i liten grad vært så forutsigbar eller givende som den burde. Siden det er viktig at vi vi gir unge forskere støtte på alle måter vi kan, burde vi også skape rammer som legge til rette for sterkt engasjement og varig forpliktelse blant yngre akademikere -- og dette bør være gjensidig.»

Kontrast til tidligere økonomiske virkemidler

Vuola kommenterte utfordringene som de nordiske økonomier og forskningsinstitusjoner nå står overfor, og understreket hvordan bred kunnskap og variert kompetanse er blant våre viktigste ressurser. Hun påpekte også hvordan forskningens logikk bør veie tungt når strategiske økonomiske beslutninger om FoU-sektoren treffes, men at gjeldende finske policies i stor grad var basert på top-down-beslutninger fra en politisk ledelse med lite ekspertise når det gjelder forskning.

Vuola advarte også mot at de budsjettkutt som nå gjennomføres, var en del av et større problem, med potensielt svært alvorlige konsekvenser på lang sikt. I tillegg er det også en del forandringer som gjør felt som humaniora og samfunnsvitenskap ekstra utsatt. Vuola kommenterte også hvordan tidligere finske resesjoner har blitt møtt med en styrkning av utdanningssystemet, i klar kontrast mot de kutt som nå er planlagt.

Innlegget fra Vuola ble etterfulgt av en diskusjon om situasjonen i de nordiske land og om hvordan man kan bedre forholdene for unge forskere. Nils Klim-prisen ble fremhevet som eksempel på faktorer som kan fremme motivasjon og engasjement.

Den 2. februar ble det gjennomført et arrangement på Nordisk hus i Reykjavik. Arrangementet var et ledd i promoteringen av Nils Klim-prisen i de ulike nordiske land. I Reykjavik møttes islandske forskere og medlemmer av Nils Klim-komitéen og Holbergstyret for å diskutere hvordan man kan lykkes i å innhente flere islandske nominasjoner til Nils Klim-prisen.

Nils Klim-prisen tildeles yngre nordiske forskere under 35 år, for fremragende bidrag innenfor ett eller flere av fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Island er ett av de land det har vært vanskelig å innhente nominasjoner fra, og det ble diskutert om det kan være særlige, strukturelle grunner til dette.

Det var enighet om at det var viktig å gjøre prisen mer kjent innenfor alle de aktuelle fagområdene, samt å understreke at Nils Klim-kandidater kan nomineres så lenge de har statsborgerskap fra et nordisk land. De trenger altså ikke være tilknyttet et nordisk universitet.

Under arrangementet holdt prof. Sigmund Grønmo en presentasjon av Holbergprisens organisasjon, mens leder av Nils Klim-komitéen Prof. Frans Gregersen presenterte Nils Klim-prisen. Dr. Eirikur Smari Sigurdarson, forskningsdirektør ved Det humanistiske fakultet, University of Iceland, holdt deretter sin innledning: «How to succeed in obtaining nominations for the Nils Klim Prize from Iceland?»

Alle skolene som deltar i Holbergprisen i skolen får besøk og veiledning fra forskere tilknyttet et universitet eller en høyskole i skolens nærområde. Forskeren gir elevene en innføring i forskningsmetoder. Han eller hun hjelper også elevene med komme frem til en klar og tydelig problemstilling og finne ut hvilken forskningsmetode som passer. Et viktig mål med forskerbesøkene i skolen er å skape kontakt mellom skolene og universitet og høyskoler. Dette er en viktig form for forskningsformidling, som fungerer stimulerende for alle parter. Forskerkontaktene har uttrykt at det gir dem et særegent innblikk i skolen, og at veiledningen også er nyttig for dem selv: De må tenke gjennom sin egen rolle som forsker og kommunisere hva det vil si å være forsker i dagenes samfunn. Sitater fra utvalgte forskerkontakter

Forskerkontakter 2016

Isak Lekve, forskerkontakt for Amalie Skram videregående skole i Bergen

Isak Lekve er stipendiat ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hans hovedinteresser knytter seg særlig til fremveksten av og innflytelsen til arbeiderbevegelsen i Norge og internasjonalt, og hvordan vilkårene for fortsatt innflytelse på utformingen av samfunnets sentrale institusjoner er i endring i dagens kapitalisme.

«For som jeg merket tydelig da jeg møtte elevene var svært mange av gruppene var inspirerte av det som opptar den politiske offentligheten ? og ønsket derfor å utforme prosjekter som i en eller annen forstand kunne gi svar på påstander vi stadig vekk finner der. Flyktningkrisen var derfor en gjenganger, og mange søkte lokale og konkrete konsekvenser av denne, for eksempel knyttet til kriminalitet og bomiljø».

Chalak Kaveh, forskerkontakt for Fredrik II videregående skole i Fredrikstad

Chalak Kaveh er historiker og tidligere stipendiat i historie på Universitetet i Oslo. tillegg er han nylig blitt fagansvarlig for fagområdet Kurdistans historie hos Store norske leksikon.

"Møtet med elever og lærere har vært lærerikt og spennende for meg. Og så langt har jeg hatt stor glede av elevenes nysgjerrighet for forskningsprosessen og ikke minst lærernes innsats og tilrettelegging".

 

Stine Bang Svendsen, forskerkontakt for Stavanger katedralskole

Stine H. Bang Svendsen er forsker ved Nettverk for Kjønnsforskning. Hennes forskningsfelt er kulturelle prosesser og strukturer som berører etnisitet, rase, kjønn og seksualitet. Hun har doktorgrad i tverrfaglige kulturstudier fra NTNU, og disputerte i 2014 med avhandlingen "Affecting change? Cultural politics of sexuality and 'race' in Norwegian education".

"Det er spennende å lære bort hvordan vi undersøker samfunnsspørsmål. Holbergprisen i skolen gir forskere en mulighet til å vise elevene hva humanistisk og samfunnsvitenskapelig kunnskap produseres, og til å oppmuntre til kritisk tenkning"

Bjarge Schwenke Fors, forskerkontakt for Vadsø videregående skole

Bjarge Schwenke Fors er utdannet sosialantropolog med russisk og sammenlignende politikk som bifag. De siste årene har han i all hovedsak arbeidet med forskning relatert til grenser og grenseregioner; alt fra geopolitikk til lokale kulturuttrykk. Han har særlig interessert seg for utviklingen i det norsk-russiske grenseområdet men har også arbeidet i andre regioner, blant annet Kaukasus. Som forsker har jeg vært engasjert i det internasjonale forskningsprosjektet EUBORDERREGIONS. Dette prosjektets hovedmål har vært å identifisere utfordringer knyttet til økonomisk, sosial og territoriell integrasjon, så vel som potensiale for utvikling, i ulike regioner langs EUs yttergrenser.

«Arbeidet som forskerkontakt for Holbergprisen i skolen er et fint avbrekk fra den akademiske hverdagen. Det å formidle til andre hva forskning og forskerrollen i bunn og grunn handler om er både interessant og utfordrende. Veiledningen er forhåpentligvis til nytte for elevene, men den gir også en god anledning til selvrefleksjon for forskeren. Det er veldig spennende å møte engasjerte lærere og ungdommer og få et innblikk i de ulike temaene de arbeider med.»

Ann-Kristin Molde, forskerkontakt for Danielsen videregående skole i Bergen

Ann-Kristin Molde er førstelektor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og forsker på innflytterbarns talemål. Er ellers spesielt engasjert i forskningsformidling og universitetspolitisk arbeid.

"Som forskerkontakt får jeg være til stede mens elevene lager og utforsker problemstillinger på en vitenskapelig måte for første gang. Det er inspirerende å se hvordan de kjemper for å få det til, og å se gløden deres når de lykkes."

Lars Klemsdal, forskerkontakt for Randaberg videregående skole i Stavanger

Lars Klemsdal har en doktorgrad i organisasjon og ledelse, og er førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonssosiologi ved Institutt for media kultur- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger. Klemsdal har hovedsakelig forsket på ledelse ved endrings- og utviklingsprosesser i virksomheter innen privat og offentlig sektor.

«Jeg opplever det å være forskerkontakt for elever og lærere som givende på flere måter. For det første syns jeg det er svært interessant å diskutere problemstillinger med elevene rundt hva som opptar dem og hvilke syn og perspektiver de har på saker og ting i samfunnet. Det gir meg både innsikt og nye ideer selv. Jeg syns elevene er flinke. Det er også interessant å møte lærerne og utveksle erfaringer med dem. Håper at jeg underbygger interessen for samfunnsvitenskap hos elevene og at jeg treffer dem igjen på universitetet.»

Bjørn Bandlien, forskerkontakt for Ringerike videregående skole, Hønefoss

Bjørn Bandlien er historiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og underviser i vikingtid og middelalder, samt historisk metode og oppgaveskriving. Forsker på blant annet kjønn, kulturmøter og fiendebilder i eldre tids historie.

«Det har vært veldig morsomt å møte elevene og se deres engasjement for emnene de har valgt. Gjennom arbeidet med prosjektene vil de lære mye om forskningsprosessen, argumentere, drøfte og å skrive akademiske tekster. Det skal bli spennende å følge elevene fram til den ferdige oppgaven!»

Nils Martinius Justvik, forskerkontakt for Vennesla videregående skole

Nils Martin Justvik er historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder med fagområder som kulturhistorie, moderne historie (etter 1800) og samtidshistorie (etter 1945).

«Det er bare de 10-15 siste årene at jeg har forsket på historiske temaer. I mellom 20 og 30 år var jeg i skolen før dette. Å være etterspurt som forsker, ikke minst å komme til Vennesla vgs, er alltid hyggelig og lærerikt. Kontakten med, og engasjementet til elevene og lærerne i diskusjonene omkring diverse tema er en flott opplevelse» 

Carol Azungi Dralega, forskerkontakt for Sogndal videregående skole

Carol Azungi Dralega er medieviter og forsker ved Vestlandsforskning. Hun jobber med spørsmål om informasjon, fattigdom, digitale skiller og e-inkludering - spesielt hvordan marginaliserte og perifere grupper, regioner, institusjoner effektivt kan utnytte fordelene av IKT for sosial endring.

«Det har vært et privilegium å få være med som forsker på konkurransen for Holbergprisen. Både lærer og elever arbeidet med lyst og engasjement, noe som gjorde jobben min enkel og svært hyggelig. I elevene har vi har et lovende lag av fremtidige forskere.»

Baard Herman Borge, forskerkontakt for Hadsel videregående skole, Stokmarknes

Baard Herman Borge er historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Borge har publisert en rekke arbeider i skjæringspunktet mellom statsvitenskap, historie og politisk sosiologi.

«Det har vært en fornøyelse å treffe elever og lærere ved Hadsel vgs på Stokmarknes, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Mange spennende prosjekter er i gang.»

Gunn Tove Minde, forskerkontakt for Sortland videregående skole

Gunn Tove Minde er utdannet sosiolog, og arbeider nå som førstelektor ved Universitetet i Tromsø. Hun har tidligere utgitt Samisk folkemedisin i dagens Norge sammen med Inger Altern.

Stig Bjørshol, forskerkontakt for Kongsberg videregående skole

Stig Bjørshol er høgskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han er utdannet historiker, og har tidligere lærererfaring fra både grunn- og videregående skole.

«Møtet med elever i forskning ble en meget interessant opplevelse. Det var engasjerte elever med en stor variasjon og kreativitet i tilnærmingen til forskning på middelalder. Alle gruppene hadde gode og faglige presentasjoner av sine tema og er nå på vei til sin endelige problemstilling. Jeg gleder meg til å følge elevgruppenes faglige utvikling i sitt forskerengasjement».

Hvordan vi vet det vi vet 

Under ambassadearrangementet foreleste Dr. Lorraine Daston, direktør ved the Max Planck Institute for the History of Science, over kveldens tema: The Power of Exempla. Hun viste til at det er naturvitenskapene som best har kunnet forklare hvordan man vet det man vet -- og at det kan stilles spørsmål ved om det i det hele tatt finnes noen epistemologi innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Innenfor disse feltene blir exempla viktig som en kunnskapskategori hvor epistemologi og ontologi krysser hverandre:

«Hvordan får et exemplum-argument overbevisende kraft?» spør Dr. Daston. «Et exemplum, slik det benyttes i vitenskapelige argumenter, fremstiller det det universelle i det enkeltstående, det det generelle i det spesielle, det abstrakte i det konkrete og makrokosmos i mikrokosmos.»

Dr. Daston forklarer at argumenter utledet av exempla også kan gjenfinnes i naturvitenskapene, men at det var innenfor humaniora de oppstod, og at det er her de fremdeles praktiseres med størst virtuositet. «Forståelsen av hvordan exempla fungerer, bidrar også til å belyse hvordan humanister og samfunnsvitere vet det de vet,» sier hun.

En hatt kommenterer renessansen

Under foredraget trakk Dr. Daston frem tre exempla, bl.a. Irving Goldmans beskrivelse av korrespondanse mellom Norges kong Haakon VII og danske kong Frederik 9., samt Michael Baxandalls analyse av Paolo Uccellos renessanseverk Slaget ved San Romano, malt ca. 1453.

I denne billedserien avbildes bl.a. Niccolò da Tolentino, som, ikledt sin store rød-og-gull-mønstrede hatt, kommanderer Firenzes kavaleri i strid i 1432. Den særegne hatten har en tredimensjonal form som oppfører seg som om den var todimensjonal. Baxandall forklarer hvordan bruken av hatten kommenterer renessansens blikk og perspektivbruk, idet utviklingen av sentralperspektivet var i en tidlig fase da Slaget ved San Romano ble malt.

Arrangementet foregikk i fellesbygningen til De nordiske ambassader i Berlin. Etter Dr. Dastons foredrag og påfølgende diskusjon, samlet de ca. 40 deltagerne seg for videre samtaler om Holbergprisen og de fire fagområdene prisen dekker.

Holbergkomitéen møttes i de ærverdige lokalene til Wissenschaftskolleg zu Berlin for å drøfte shortlist-kandidatene for årets Holbergpris og for å legge frem sin anbefaling for Holbergstyret. Komitéen forteller at det var mange sterke kandidater i år, og det var en vanskelig avgjørelse. Det var likevel ingen tvil om at personen komitéen kom til enighet om, ville være en verdig vinner.

Som tidligere år, har Holbergkomitéen tatt utgangspunkt kandidatvurderinger fra en rekke internasjonalt anerkjente forskere. Totalt ble 76 kandidater nominert for årets pris, og av disse havnet syv på årets shortlist. I år kom de fleste kandidatene fra USA. Ni av årets nominerte var fra Tyskland, noe som er det høyeste antallet siden starten i 2004.

Den endelige avgjørelsen om årets prisvinner vil treffes av Holbergstyret, som møtes den 29. februar. Vinneren blir deretter kunngjort den 11. mars kl. 09:00 på Universitetet i Bergen, Bibliotek for Humaniora.

For første gang vil utdelingen av Holbergprisen og Nils Klim-prisen finne sted i Universitetets Aula. 
 

Mer info kommer. 

Tidligere prisvinnere:

Holbergprisen

• 2015: Marina Warner
• 2014: Michael Cook
• 2013: Bruno Latour
• 2012: Manuel Castells
• 2011: Jürgen Kocka
• 2010: Natalie Zemon Davis
• 2009: Ian Hacking
• 2008: Fredric R. Jameson
• 2007: Ronald Dworkin
• 2006: Shmuel N. Eisenstadt
• 2005: Jürgen Habermas
• 2004: Julia Kristeva

Nils Klim-prisen

• 2015: Rebecca Adler-Nissen
• 2014: Terje Lohndal
• 2013: Ingvild Almås
• 2012: Sara Hobolt
• 2011: Jørn Jacobsen
• 2010: Johan Östling
• 2009: David Bloch
• 2008: Anne Birgitta Pessi
• 2007: Carina Keskitalo
• 2006: Linda Wedlin
• 2005: Dag Trygve Truslew Haug
• 2004: Claes de Vreese

Fredag 11. mars kl. 09:00 kunngjør vi hvem som mottar Holbergprisen og Nils Klim-prisen i 2016. Vel møtt til markering på Bibliotek for Humaniora ved Universitetet i Bergen.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ønsker velkommen og styreleder i Holbergprisen, Sigmund Grønmo, kunngjør årets prisvinnere. Under markeringen vil vi få høre uttalelser fra fagkomiteene.

Det blir et kulturelt innsalg ved Mannskoret Arme Riddere og vi serverer gratis frokost og kaffe i bibliotekets foajé til de 50 første som møter.

Vel møtt til kunngjøring!

Program kommer.

Program kommer.

Informasjon om programmet og hvordan melde seg på kommer snart. 

Hvert år deltar 12 videregående skoler fra hele landet i konkurransen. Det er fritt temavalg for forskningsprosjektene og elevene veiledes av etablerte forskere. De tre beste elevbidragene blir premiert med kr. 15.000, kr. 10.000 og kr. 5.000. I tillegg deles det også ut et lærerstipend til en lærer som har utmerket seg som en positiv ressurs for sine elever i arbeidet med prosjektene. Holbergprisen i skolen dekker utgifter skolene har i forbindelse med forskerbesøk.

Program kommer.