Hvordan vi vet det vi vet
Under ambassadearrangementet foreleste Dr. Lorraine Daston, direktør ved the Max Planck Institute for the History of Science, over kveldens tema: The Power of Exempla. Hun viste til at det er naturvitenskapene som best har kunnet forklare hvordan man vet det man vet -- og at det kan stilles spørsmål ved om det i det hele tatt finnes noen epistemologi innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Innenfor disse feltene blir exempla viktig som en kunnskapskategori hvor epistemologi og ontologi krysser hverandre:
«Hvordan får et exemplum-argument overbevisende kraft?» spør Dr. Daston. «Et exemplum, slik det benyttes i vitenskapelige argumenter, fremstiller det det universelle i det enkeltstående, det det generelle i det spesielle, det abstrakte i det konkrete og makrokosmos i mikrokosmos.»
Dr. Daston forklarer at argumenter utledet av exempla også kan gjenfinnes i naturvitenskapene, men at det var innenfor humaniora de oppstod, og at det er her de fremdeles praktiseres med størst virtuositet. «Forståelsen av hvordan exempla fungerer, bidrar også til å belyse hvordan humanister og samfunnsvitere vet det de vet,» sier hun.
En hatt kommenterer renessansen
Under foredraget trakk Dr. Daston frem tre exempla, bl.a. Irving Goldmans beskrivelse av korrespondanse mellom Norges kong Haakon VII og danske kong Frederik 9., samt Michael Baxandalls analyse av Paolo Uccellos renessanseverk Slaget ved San Romano, malt ca. 1453.
I denne billedserien avbildes bl.a. Niccolò da Tolentino, som, ikledt sin store rød-og-gull-mønstrede hatt, kommanderer Firenzes kavaleri i strid i 1432. Den særegne hatten har en tredimensjonal form som oppfører seg som om den var todimensjonal. Baxandall forklarer hvordan bruken av hatten kommenterer renessansens blikk og perspektivbruk, idet utviklingen av sentralperspektivet var i en tidlig fase da Slaget ved San Romano ble malt.
Arrangementet foregikk i fellesbygningen til De nordiske ambassader i Berlin. Etter Dr. Dastons foredrag og påfølgende diskusjon, samlet de ca. 40 deltagerne seg for videre samtaler om Holbergprisen og de fire fagområdene prisen dekker.