Forskningens former: Etikk, retorikk og metode i human- og samfunnsvitenskapene.
Å forske er å søke ny viten om naturen og mennesket gjennom grundig og systematisk gransking, og det som kjennetegner human- og samfunnsvitenskapene, er at forskningen hovedsakelig dreier seg om å bearbeide menneskelig erfaring. I denne sammenhengen er det viktig å ha et reflektert forhold til de metodene og begrepene man anvender, og ikke minst til forskningsetiske retningslinjer i forbindelse med behandlingen av datamaterialet. Dessuten må selve formidlingen av forskningsresultatene skje på redelig vis.
Årets fagseminar går i dybden av disse grunnleggende sidene ved forskningsprosessen. Gjennom gruppearbeid og foredrag vil vi få større innblikk i ulike etiske og metodiske problemstillinger som melder seg underveis i prosessen, og i den akademiske formidlingsformens muligheter og begrensninger. Seminaret er praktisk rettet, og både foredrag og gruppearbeid tar utgangspunkt i spesifikke utfordringer og valg man som lærer vil stå ovenfor i elevprosjektene. I tillegg til å fokusere på hvordan man skal gjennomføre prosjektene, ønsker vi dessuten at seminaret skal gi nye ideer til hva det kan være interessant - og gjennomførbart - å forske på.
Vidar Enebakk, sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og redaktør av Nytt norsk tidsskrift.
Foto: Trond Isaksen/De nasjonale forskningsetiske komiteene
Lise Granlund, rektor ved Rosenvilde videregående skole. Granlund har doktorgrad i sosiologi og er forfatter av læreboken FOKUS Sosiologi og sosialantropologi (Vg2/Vg3).
Foto: Anders Hammargren
Merete Morken Andersen, forfatter og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, der hun underviser i faglitterær og akademisk skriving. Morken Andersen har blant annet gitt ut Skriveboka (2008).
Foto: Jorunn Solli
Hans Jacob Ohldieck, fagkonsulent for Holbergprisen i skolen og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge
Foto: Thor Brødreskift
